Utdanning nummer 16 2010 - Utdanningsnytt.no

Utdanning > nr 16/8. oktober 2010
portrettet.
spørsmålet jeg gjerne ville blitt stilt:
– Hvorfor brenner du for liberale og konservative ideer?
- Fordi liberalismen og konservatismen står for åpenhet,
toleranse, tro på enkeltmennesket, respekt for forskjellighet,
ulike fellesskap, maktdeling og mangfold – for å nevne noe.
Venstresiden har hatt et slags godhetshegemoni i Norge, og
det er ufattelig når man ser ideologiene og ideene bak. Men
nå tror jeg det skjer noe, blant annet på grunn av Civita. Vi
er i ferd med å få en sterkere borgerlig offentlighet.
Lærer Bjørg Thorkildsen tar
imot elevene i 3. pikeklasse på
Grefsen skole. Niårige kristin
Clemet med ansiktet mot
fotografen. Clemet forteller at
Thorkildsen ble møtt med stor
respekt samtidig som de elsket
henne. Foto: Privat
lig nok større problemer på arbeidsmarkedet enn
arbeidsinnvandrere. Det kan etterlate inntrykk av
at innvandrere er vanskeligere å integrere enn
de i virkeligheten er. Jeg syns det er paradoksalt
og tankevekkende at verdens politikere arbeider
for fri flyt av kapital, varer og tjenester – men
ikke mennesker, sier Clemet og blir virkelig
engasjert:
– Innvandringspolitikken er ganske brutal.
Selv tilhører vi den globale overklassen som kan
reise og flytte nesten hvor vi vil, mens de som
virkelig trenger å flytte for å søke et utkomme for
seg og sine, stenges inne i en fattigdomsfelle.
– Da du hevdet at sanne liberalister bør være for
fri innvandring, ble det bråk?
– Også jeg forstår at Norge alene ikke kan
åpne grensene. Men på sikt mener jeg det er riktig
å arbeide for større åpenhet mellom land. Skal
vi bekjempe fattigdom, er det langt mer effektivt
med et fritt arbeidsmarked enn utviklingshjelp.
Bare spør utviklingsminister Erik Solheim (SV).
Jeg tror han er enig, sier hun. – I Civita kan vi i
alle fall tenke slike tanker, legger hun til.
– Stein Reegård i LO skriver i Aftenposten at dine
tanker om fri innvandring begrunnes i ideologi – ikke
i kunnskap. Hva er din kommentar til det?
– LO er opptatt av å beskytte egne medlemmer,
slik de også var da de fikk i stand innvandringsstoppen.
Det blir for snevert, mener Clemet.
Alliansen ble nylig gjenvalgt i Sverige og det
innvandringsfiendtlige partiet Sverigedemokraterna
kom inn. Clemet ser forskjeller, men også
likheter med norsk politikk:
– SD har en nynazistisk opprinnelse, mens
Fremskrittspartiet har en liberalistisk. I dag
betraktes begge som høyrepopulistiske, opptatt
av innvandring og velferd. Men Frp har en mye
bredere agenda.
I 1995 skrev Clemet om hvorfor Høyre ikke
burde velge Frp som samarbeidspartner: «Partiet
er opportunistisk, ustabilt, uforutsigbart og tildelt
useriøst. Et slikt samarbeid kan føre et seriøst
konservativt parti ut i isolasjon.»
– Da innvandringsmotstanderne Kleppe og
Hedstrøm var aktive i Frp, var jeg sterkt kritisk.
I dag framstår partiet som langt mer ansvarlig
politisk, hevder Clemet og minner om at også
KrFs Inger Lise Hansen nå vil åpne for samarbeid
med Frp.
Under EF-striden i 1972 holdt 15-årige Clemet
seg til nei-siden. Men etter å ha sett farens skuffede
ansikt rett etter valget, angret hun. Siden har
hun arbeidet for norsk medlemskap.
– Det ble bråk også da du foreslo regjeringssamarbeid
mellom Ap og Høyre?
– Aftenposten siterte meg ikke korrekt. Det
jeg sa, var at dersom en borgerlig regjering var
umulig, kunne Ap og Høyre samarbeide om å
få Norge inn i EU. Avisen rettet opp sitatet, men
rettelser blir ikke like lett lagt merke til, sier Clemet
som selv har vært i mediebransjen. Fra 1993
til 1998 var hun redaktør av Høyres tidsskrift
Tidens Tegn.
– Hva er du mest stolt over å ha fått til som
utdanningsminister?
– Satsingen på at flere elever skal tilegne seg
grunnleggende lese-, skrive- og regneferdigheter
er kanskje viktigst. Lykkes det, kan både sosiale
skiller og frafallet i videregående reduseres.
– Hva synes du om den rødgrønne regjeringens
gjennomføring av Kunnskapsløftet?
– Da jeg var utdanningsminister var det
mange, særlig på venstresiden, som påsto at det
var en motsetning mellom dannelse og utdannelse.
Nå er debatten stilnet. Også SV snakker om
kunnskap. Det er bra. Samtidig er jeg usikker på
om Kristin Halvorsen og Kunnskapsdepartementet
legger nok trykk på gjennomføring. Mangler
det trykk fra toppen, blir skolene for avhengig
av ledelsen ved den enkelte skole og kommune.
Da kan forskjellene mellom skoler og kommuner
øke. Regjeringens mål om å redusere «teoripresset»
i ungdomsskolen kan dessuten føre til
at elever blir dårligere rustet for videregående. Og
så vitner det om lave ambisjoner når Norge ikke
satser på et obligatorisk annet fremmedspråk.
I fjor gikk Unge Høyre inn for nivådeling fra
første trinn i grunnskolen, men ble nedstemt på
Høyres landsmøte. – Jeg var selv en del av kursplansystemet
og vil ikke ha det gjeninnført, sier
Clemet. Om Høyres vedtak om karakterer fra 5.
trinn sier hun: – Det er ikke noe stort poeng for
meg, men jeg tror ikke det er skadelig heller.
Clemet har en egen blogg. Der får både media
og andre gjennomgå. I fjor skrev hun: «Mange
journalister har en nesegrus beundring for Kristin
Halvorsen. Hun fremstår som vellykket og
urban, sosial, smakfull og med glimt i øyet, samtidig
som hun er SV-er og gjerne vil være snill
mot de svake. Hun fremstår akkurat slik en gjennomsnittlig
norsk journalist gjerne vil være.»
– Savner du partipolitikken?
– Vi driver jo med politikk i Civita også, så noe
stort savn er det ikke. For meg er det spennende
å gjøre ulike ting i livet, sier hun.
mr@utdanningsnytt.no
«Skal vi bekjempe fattigdom, er det langt mer effektivt
med et fritt arbeidsmarked enn utviklingshjelp.»
24