Utdanning nummer 16 2010 - Utdanningsnytt.no

e!
at barna skal være utforskende, kritisk tenkende og selvstendige – når
programmet til enhver tid forteller skolen, lærerne, foreldrene og barna
hva de skal og ikke skal gjøre.
Og dette er positivt fordi … Æh! Jeg fikk en knapp til. Neste punkt!
• Belønningssystemer fjerner den irriterende atferden – kveler altså
symptomene på barnas helhetlige situasjon.
Nå er jeg blitt så forvirret av alle knappene her at jeg ikke helt kan
redegjøre for hvorfor dette er positivt. Men «out of sight – out of mind»
er jo ganske behagelig, da. Så lenge det varer. Greier man ikke å ta tak i
«sykdommen», får man nøye seg med symptomene!
Nå kommer jeg ikke på flere punkter. Tenker bare på knapper. Knappene
flyr rundt foran øynene mine. Jeg ser knapper både når jeg åpner og
lukker øynene. De kretser i ring foran øynene mine i salig blanding med
Bra-kort og enda flere knapper. Jeg gidder rett og slett ikke å skrive mer!
Blir helt satt ut av alle de knappene. Ikke bra! Belønningssystemet til PALS
er mer slu enn jeg trodde! Men jeg innser at jeg har tapt. Symptomene på
min frustrasjon legges herved bort!
…
Epilog: Min datter har lovet meg en sjokolade hvis jeg fullfører. Jeg har
lyst på sjokolade. Jeg fullfører. He he – PALS er ikke så dumt. Det har lært
min datter kunsten å manipulere. Så her kommer avslutningen:
Det er altså tydelig at vi som foreldre må komme mer på banen for å
sikre at barna våre får den veiledningen som de trenger for å få og bevare
et godt selvbilde, og for å forberedes på et selvstendig liv som ansvarlige
medlemmer i et demokratisk samfunn.
Kanskje har vi deltatt for lite i våre barns liv? Har vi latt barnehage,
skole og skolefritidsordningen ta over for mye? Egentlig er det meningen
at foreldrene skal være hovedoppdragerne. Kanskje er det dette som må til
for at vi skal bli nødt til å se på vår egen rolle som oppdragere og for å bli
bedre kjent med barna våre? Ved å overlate så mye av barnas oppdragelse
til institusjoner, umyndiggjør vi oss selv litt. Men ved at PALS umyndiggjør
oss enda mer, kan vi finne inspirasjon til å gjøre vår foreldreplikt
(samfunnsplikt) og ta tilbake vår del av innflytelsen over hva vi ønsker for
barna våre på kort og lang sikt.
Vi skal ikke måtte kompensere for hva skolen driver med. Vi skal gi
barna våre det de trenger i utgangspunktet. PALS har tvunget meg til å
tenke gjennom hva barna mine trenger, og hvem som må være den første
til å ha tid, ro og nærvær nok til å gi dem det de trenger. Det er skolen som
eventuelt skal kompensere. Hvis den ikke har større visjoner enn det.
Takk, PALS (Påprakket Atferdsregulering og Lydighetstrening i Skolen)!
- en del av det kommunale tilbudet til barn og unge
Konferanse 26. oktober på Radisson BLU Plaza Hotel, Oslo
PP-tjenesten har en svært viktig rolle i det helhetlige
tjenestetilbudet for barn og unge i kommunene.
Du vil bl.a. møte:
• Utvalgsleder Lars-Erik Flatø, som vil presentere forslag fra
NOU 2009:22 «Det du gjør, gjør det helt»
• Ingrid Fylling, dr. polit og førsteamanuensis, Høgskolen i
Bodø som vil gi noen betraktninger ut fra et
profesjonspers pektiv
• Statssekretær Lisbet Rugtvedt, Kunnskapsdepartementet
Oppfølging etter Midtlyngutvalget - Rett til læring
Program og påmelding finner du på:
www.kskonsulent.no/ppt2010
39