Utdanning nummer 16 2010 - Utdanningsnytt.no

ehøver ikke være motsetninger mellom tverrfaglig opplæring for bærekraftig
utvikling i skolens utvikling av faglig kompetanse.
Det er en utfordring å se utdanning for bærekraftig utvikling som
en del av og til hjelp for den ordinære opplæringen. Ved et tverrfaglig
opplegg kan elevene få bedre innsikt i for eksempel begrepet energi ved
å delta i overvåking av skolens energibruk og å diskutere ulike måter
å redusere bruken på, enn bare ved å lese en definisjon i en lærebok.
Tilsvarende vil et fagbegrep som biologisk mangfold lettere bli forstått
når en har deltatt i overvåking av arter på et gitt område.
Hvert år blir skoler i Norge invitert til å delta i forskningskampanjer
og kampanjer som tilbys av organisasjoner. Innholdet utvikles av forskere,
og kampanjene er knyttet til Norges forskningsråd, forskningsinstitusjoner
eller andre fagmiljøer. Eksempler på slike kampanjer som
er gjennomført i perioden 2002–2009: Overvåking av et kulturminne,
Co2 på skoleveien, Regnsjekken, Vårsjekken, Vannkvaliteten, Veistøv,
Inneklima og Hold Norge rent.
I forskningskampanjen for 2009 deltok skoler i Danmark, Sverige
og Norge, og skolene har undersøkt Co2 og muggsopp i klasserommet
ved å benytte vitenskapelige anerkjente metoder. Resultatene blir sendt
inn online, og skoler kan sammenligne resultater. Skoler gjennomfører
ofte tilleggsaktiviteter knyttet til det de finner ut, for eksempel spørsmål
knyttet til helse og miljøsikkerhet, rutiner for oppfølging av lovpålagte
krav om Co2-nivå i klasserom, støvnivå med mer. (helse, miljø og sikkerhetsforskriften).
De vitenskapelige funnene er interessante. Flere
enn 50 prosent av de danske skolene som deltok og 20 prosent av de
norske, hadde et Co2-nivå som var over 1000 ppm som er grensen for
akseptabel luftkvalitet.
Evalueringer viser at gjennom disse og tilsvarende kampanjer blir
skoler stimulert når vitenskapsfolk gir positive tilbakemeldinger om
læringsarbeidet i skolen. Opplæringen blir satt inn i en meningsfull
og nyttig sammenheng. Det inspirerer og forsterker læringseffekten.
Elever og lærere sier at det er særlig oppløftende å føle at de blir tatt på
alvor, og at de kan gjøre noe samfunnsnyttig.
Videre utvikling: SUPPORT og Co2nnect
Utfordringene i valg av strategier for utdanning for bærekraftig utvikling
er å se tiltak i et langsiktig perspektiv framfor tiltak av kortsiktig
varighet som er lett å måle, og der det ikke kreves for mye innsats fra
den som skal lære. Co2nnect-kampanjen er et eksempel på en global
aktivitet der intensjonene er å fremme utdanning for bærekraftig utvikling
uten å frata skolen dens ansvar for å tilrettelegge opplæringen og
tilpasse den til elevens forutsetninger og lokale forhold.
Sentrale myndigheter står overfor dilemmaer ved valg av strategier
og virkemidler. En instrumentell tilnærming der en går ut til skolene
med «ferdige» opplegg som er lette å gjennomføre, vil ofte synes som
de mest virkningsfulle. Dersom en krever et mer grundig arbeid, vil
en ikke få med så mange, og tiltaket vil lett kunne ses som lite effektivt.
Dilemmaet er at de lette oppleggene i mindre grad bidrar til den
ønskede kompetanseutviklingen. Arjen Wals diskuterer de negative
sidene ved en instrumentell tilnærming slik: «Within the more instrumental
approaches much time is spent on describing measurable
outcomes in a SMART way in that they need to be Specific, Measurable,
Realistic, Time-specified (SMART). To have an exhaustive list of
indicatiora seems very handy for becoming SMART in working toward
a more sustainable world. Ironically perhaps, working in such a way
might take the learning out of moving toward a more sustainable world,
which is the key element of a more emancipatory approach.»
Disse utfordringene ble sentrale da SUPPORT-nettverket planla og
utviklet skolekampanjen «Co2nnect: Co2 på skoleveien». Aktiviteten er
et sentralt tiltak innenfor det EU-finansierte programmet «Partnership
and Participation for a Sustainable Tomorrow». Aktiviteten «Co2 på
skoleveien» var prøvd ut i norske skoler. Aktiviteten ble videreutviklet,
og det ble laget en rekke faglige artikler og veiledninger, samt trinnvise
råd om hvordan aktiviteten kan gjennomføres. Dette er bakgrunnsstoff,
og lærerne må tilpasse det til bruk for sine elever til samarbeid med
lokale aktører. Resultatet er et interaktivt nettsted med maler for rapportering,
innlegg av tekstfiler og bildefiler samt resultatvisninger. Skolene
får et tilbud om å vise fram sine prosjekter og resultater og rapportere
om det som gjennomføres på skolen.
Skolen legger inn klimaidéer og rapporterer i databasen. I 2009 var
det påmeldt over 600 skoler med vel 2000 klasser fra 38 land over hele
verden. Hele systemet er oversatt til 16 språk. Det er kommet inn over
32.000 elevrapporter som viser hvor mye Co2 som går med på veien til
og fra skolen, det er lagt inn 264 klimaideer, 1367 bilder er sendt inn og
40 større rapporter som viser at skolene har gjennomført aktiviteter og
tilpasset materiellet slik det er forutsatt.
Som et siste steg blir lærere som er involvert, oppfordret til å reflektere
over erfaringer både for dem selv og skolen og også hva de mener
elevene har fått ut av å delta i kampanjen. 430 skoler har svart på evalueringen,
og svarene gir et godt bilde av skolen aktiviteter og resultater
fra kampanjen. Det foreligger en rapport om resultatet. Denne finnes
på nettstedet www-.support-edu.org
Litteratur:
Senge, P. et al.: The Necessary Revolution. How Individuals and Organisations
are Working Together to Create a Sustainable World. Doubleday
(2008)
Furco, A.: Experiential Education as a Pedaogy of Engagement. Paper
presented at the National Society for Experiential Education, Seattle,
Washington (2007)
Wals, A. E. J., Geerling-Eijff, F., Hubeek, F., van der Kroon, S. and
Vader, J.: All Mixed Up? Instrumental and Emancipatory Learning
Toward a More Sustainable World: Considerations for EE Policymakers.
Applied Environmental Education & Communication, 7:3, 55-65 (2008)
«… når skolens læringsarbeid blir en
ressurs for lokalsamfunnet, blir
studentene produsenter framfor
passive mottakere av informasjon.»
51