Utdanning nummer 16 2010 - Utdanningsnytt.no

More documents

Recommendations

Info

Utdanning > nr 16/8. oktober 2010 debatt. > minoritetSelever Osloskolen må lykkes > Det er mange skoler hvor et flertall av barna som går inn skoleporten har minoritetsbakgrunn. Oslos framtid avgjøres av om det går bra med ungene. Debatten om minoritetsandelen i skolen har utløst mye prat, men lite handling. Høyres skolebyråd trenger hjelp til å få hodet opp av sandkassa. Jeg har derfor bestemt meg for å hjelpe ved å gi han noen konkrete forslag å starte med. Ansett egne skole-hjem-koordinatorer. Språkproblemer og mindre kunnskap om skolesystemet kan gjøre samarbeidet mellom skolen og hjemmet krevende. På skoler med høy minoritetsandel trengs det ekstra innsats. Skole og hjem må samarbeide godt. Avbyråkratiser osloskolen. Gjør læreren til lærer igjen, ikke byråkrat. Avskaff all særrapportering og testing i Oslo ut over de nasjonale kravene. I tillegg til å gi lærerne mer tid til undervisning frigjør vi penger til andre tiltak i skolen. Gi lærerne flere å jobbe sammen med. Elevtallet i Oslo eksploderer, men ikke antallet lærere. Det betyr mindre tid til hver enkelt elev. Lærerne trenger nye > ForhandlingSanSvaret Fra KS til staten > Igjen viser KS seg som en uegnet arbeidsgiverorganisasjon for lærere. Skal velferdssamfunnet bestå også i fremtiden, må befolkningen ha et allment godt utdanningsnivå. Vi trenger også mange høyt utdannede mennesker til næringsliv og offentlig virksomhet. Fremtidens lærere må rekrutteres fra de teoristerkes rekker. Dagens lønns- og arbeidsforhold er for dårlige til å friste denne gruppen inn i yrket. Som velger forventer jeg at vi skal lykkes med å skape en skole som ser hver eneste elev, uavhengig av bakgrunn, skriver innsenderen. Ill.foto: Erik M. Sundt kollegaer, men de trenger også nye samarbeidspartnere. Bedrifter og frivillige organisasjoner kan trekkes sterkere inn i skolehverdagen. Barnevernspedagoger kan bistå med å takle sosiale utfordringer. Gi ungene mer tid. Et klart flertall av elevene i osloskolen går i SFO. Det betyr at det er unger på skolen hele dagen. Skole og SFO bør være en verden. Hjelp til lekser, og voksne med tid til å svare på det ungene lurer på er verdt hver eneste krone. regjeringspartiene nå ser hvor utilstrekkelig KS ivaretar sitt ansvar for samfunnet. Som medlem forventer jeg at Utdanningsforbundet fremover arbeider aktivt for å få lærerne tilbakeført til Staten. Teoristerke unge mennesker ser ikke noen sjarm i å bruke mange år på studier, med tapt arbeidsfortjeneste og høye studielån, for å tjene om lag likt med personer uten studier utover videregående skole. Bente Sparby Bruk penger på riktig sted. I en ideologisk lykkerus har Høyre laget et finansieringssystem som teller antallet hoder, men i for liten grad tar høyde for hva barna trenger. Skolene med størst behov må få mest av «skolekaka». I tillegg trenger Oslo en egen «vi skal lykkes»- pott, som kan fordeles til gode ideer og til skoler med ekstra behov. Kvalitet koster. Det er bedre å plukke opp regningen nå, enn å la den mangedoble seg om noen år. Vi skal lykkes med å skape en skole som ser hver eneste elev. Uavhengig av bakgrunn. Knut Even Lindsjørn > leder av kultur- og utdanningskomiteen i Oslo og SVs gruppeleder har du mykje på hjartet? > det er du ikkje åleine om. utdanning mottek store mengder kortare og lengre debattinnlegg, innspel og kronikkar. men det er trongt om plass. difor går det ofte lang tid før tekstane kjem på trykk, nokre gonger så lang tid at dei vert uaktuelle. vårt tips er: Skriv kort! held du debattinnlegget ditt på under 2500 anslag (= teikn inklusive mellomrom), er sjansen større for å få plass – på debattsidene: debatt@utdanningsnytt.no > kompetanSekrav Når unger mister motet > Det er alltid synd når elever plages med skolearbeidet og mister motet, og dette må tas på alvor. Skolen må sette inn de ressursene som trengs – og ressursene må være tilgjengelige for skolen – for å hjelpe dem som sliter. Likevel kan jeg ikke si meg enig i at kompetansemålene er for høye, snarere tvert imot. Vi blir med jevne mellomrom minnet om hvor svakt norske elever presterer i forhold til andre land vi vanligvis sammenlignes med utviklingsmessig, og på denne nettsiden florerer det av ulike forslag til en kur for dette problemet. Mestringsfølelse er, som du sier, svært viktig for motivasjonen, selvbildet og interessen for faget. Når man når målet man har jobbet mot, kommer denne mestringsfølelsen. Det er dermed klart at ikke alle elever kan sette seg samme mål. Dette må formidles til elevene, og forskjeller burde verdsettes, ikke tilsløres av en egalitær tankegang som visker ut de ulike egenskaper som gjør oss til individer. Med nivåinndelt undervisning og individuelle mål vil alle kunne kjenne mestring på sitt nivå. Når karakterene kommer, vil forskjeller mellom svake og sterke komme fram – ingen tvil om dét. Hvis man ikke ser på dette som et problem i seg selv, men heller lærer elevene å sette pris på at noen er akademikere, noen er praktisk anlagte, noen er kreative, osv., vil barna våre ikke komme gråtende hjem fra skolen mer. De vil komme hjem, stolte over å ha nådd sitt mål. delta i debatten: utdanningsnytt.no 44
Utdanning > nr 16/8. oktober 2010 debatt. > evoluSjonSteorien Om livets opprinnelse > Den som tror på Intelligent Design (ID) eller rett og slett tror at Gud har skapt universet og alt liv, blir til dels latterliggjort eller tiet i hjel. Litt mer ydmykhet hos dem som ikke ser «urmakeren bak klokka» hadde ikke vært av veien. Kanskje finnes det en politisk agenda hos noen av dem som sverger til Charles Darwin også, slik Harald Eia har avslørt når det gjelder kjønnsforskningen? Påstanden om at alle levende organismer nedstammer fra primitive livsformer, er aldri vitenskapelig bevist. Likevel er denne teorien i mange decennier blitt presentert som Sannheten med stor S. Og hvor kom den første levende cellen fra? Norsk Skoleblad 26/1985 > barnehage De små barna > Jeg er pedagogisk leder på 0–2 års avdelingen i Hvitveisen barnehage. Det er en jobb jeg er veldig glad i og stolt av. Jeg er utrolig glad for at vi i vår barnehage har ni barn og tre voksne på avdelingen i motsetning til mange andre barnehager. Med ni barn kan vi gi et barn så mye omsorg og trygghet de trenger. Et barn på ett og to år trenger ikke flere å forholde seg til. Det hjelper lite når man på 14-barnsavdelinger setter inn en voksen til. Jeg stiller spørsmålet om politikere som bestemmer dette, noen gang har vært på en småbarnsavdeling og observert hvor mye et lite barn trenger av omsorg og trygghet. Jeg synes det blir altfor mye fokus på flotte svømmebasseng, gymsaler og gapahuker, der de minste barna kan sove ute i soveposer. Høres flott ut, men nå er det snart på tide å sette det elementære i fokus, det trygge som er selve grunnlaget. Ett- og toåringer trenger trygge rammer med en tilværelse som legger vekt hadde et langt intervju med vår berømte vitenskapsmann Thor Heyerdahl. Der sier han blant annet: «Hvem har laget menneskehjernen? Darwins lære om the survival of the fittest er usannsynlig som drivkraft til å bygge opp en slik «computer» i en kraniekasse, fordi den bygger på en nesten uendelig serie av «gode» tilfeldigheter. Ettersom vi selv ikke har laget vår egen hjerne, må det finnes en høyere intelligens enn vår. Kall den Gud eller Utviklingskraften». Og Heyerdahl var ikke alene om å tro på ID. Den verdenskjente britiske filosofen Antony Flew, kom på andre tanker. I boka «There is a God. How the World’s Most Notorious Atheist Changed på ro i en ellers stressende hverdag. De trenger en hverdag som vektlegger leken og gir rom og tid for utviklingen av gode samspill. For mange barn ender ikke dagen i barnehagen, men ferden går ofte videre til andre aktiviteter med større søsken eller i barneparken på diverse treningsstudioer. Med en smoothie som er beregnet for «folk i farta» holder man «koken» en stund til. En annen viktig ting er at vi som jobber med de minste i barnehagen, må tørre å stå fram med våre holdinger og verdier til foreldrene. Vi må fortelle hva som ligger bak våre vurderinger når vi legger opp dager og uker på vår måte. Vi må få fram at alt vi gjør, er til barnas beste og at vi tar barnas behov på alvor. For eksempel utelek på småbarnsavdeling. På grunn av soving, stell som det settes av god tid til og andre aktiviteter som vi ifølge rammeplanen skal og vil tilby barnet, kan uteleken bli noe begrenset i perioder. Min erfaring er at ved his Mind» sier han følgende: «Jeg tror at universet ble skapt av en uendelig intelligens. Jeg tror at universets innfløkte lover manifesterer det vitenskapsmenn har kalt Guds ånd. Jeg tror at livet og reproduksjonen oppstod i et guddommelig rike». En lignende utvikling har den amerikanske astronomen Allan Sandage gjennomgått. Han sier selv at som gutt var han ateist. Nå har han uttalt følgende til ukemagasinet Newsweek: «Det var vitenskapen som førte meg til den konklusjon at verden er for komplisert til å kunne bli forklart av vitenskap. Det er bare gjennom det overnaturlige at jeg kan forstå livets mysterium». De ateistiske rasjonalistene å fortelle om våre holdinger til det og hva vi ser er det beste for barnet møter jeg stor forståelse hos foreldregruppa i vår barnehage. Vi sender for eksempel ikke ut et barn hvis det er igjen 10 minutter av utetiden for at vi skal kunne stå i garderoben og fortelle at barnet deres har vært ute i dag. Hva slags glede har barnet av det? Det samme gjelder ønsket fra foreldre om å ta en fridag innimellom med barnet sitt. Noen kan faktisk få dårlig samvittighet fordi man tror barnet går glipp av noe i barnehagen. Nyt heller dagen og kos deg med barnet ditt! Jeg tror klare og tydelige holdinger fra personalet i barnehagen bygget på kunnskap og erfaring, skaper trygghet for foreldrene. Henriette Oliversen > pedagogisk leder i Hvitveisen barnehage på Hamar er det evolusjonen eller en intelligent kraft som har skapt den menneskelige hjerne? Ill.foto: Mauricio Lima/AFP/Scanpix trykket Darwin til sitt bryst. De rår ikke grunnen alene lenger. Halvard Lars Udnesseter > lekSer Støtte og hjelp for alle > At SFO overtar for leksehjelp til de elever som har dette tilbudet, er vel og bra, men hva med de som ikke benytter dette tilbudet? Det handler om å være til støtte og hjelp for både de svake og sterke elevene i skolen. Fungerer dette i praksis, er jo dette positivt, dersom hjelpa når frem dit den skal. Jeg mener det bør opprettes grupper der leder av SFO har tette samtaler med lærerne angående de svake elevene som måtte trenge ekstra hjelp. Her vil et nært og godt samarbeid være utrolig viktig. SFO-ansatte kan faktisk være meget dyktige i både norsk, matematikk og engelsk om noen ikke tror det. Mange bekymrer seg for at assistenter blir satt til dette arbeidet med leksehjelp, men her trengs ingen bekymring. Det handler faktisk om hvordan man tilrettelegger leksehjelpen også, det handler om å motivere elevene på en slik måte at de finner denne hjelpen av positiv karakter. Benthe Connie Lorentzen 45
Page 1 and 2: 16 8. oktober 2010 www.utdanningsny
Page 3 and 4: innhold. Utdanning > nr 16/8. oktob
Page 5 and 6: LOs UTdanningskOnferanse Vil kjempe
Page 7 and 8: Yrkesfag Vil ikke ha praksisbrevet
Page 9 and 10: Fagskole korT Frå kloden det nyopp
Page 11 and 12: Utdanning > nr 16/8. oktober 2010 a
Page 13 and 14: Utdanning > nr 16/8. oktober 2010 t
Page 15 and 16: eringsredskap Rektor Olav Knutsen (
Page 17 and 18: - Tallkarakterer er ikke svaret - M
Page 19 and 20: Vil styrke overgangen mellom barneh
Page 21 and 22: llforståelse og læringsstrategier
Page 23 and 24: kristin Clemet har forlatt partipol
Page 25 and 26: Utdanning > nr 16/8. oktober 2010 a
Page 27 and 28: Utdanning > nr 16/8. oktober 2010 B
Page 29 and 30: Brio > Elever fra musikklinja ved H
Page 31 and 32: Appassionato > - Det som er bra med
Page 33 and 34: Utdanning > nr 16/8. oktober 2010 k
Page 35 and 36: Utdanning > nr 16/8. oktober 2010
Page 37 and 38: Utdanning > nr 16/8. oktober 2010 G
Page 39 and 40: e! at barna skal være utforskende,
Page 41 and 42: Kunsten å «rette» en læreplan >
Page 43: arbeidStid Alt vi trenger er dyktig
Page 47 and 48: Utdanning > nr 16/10. oktober 2010
Page 49 and 50: Illustrasjon: Tone Lileng tonelilen
Page 51 and 52: ehøver ikke være motsetninger mel
Page 53 and 54: Ledig stilling i Tromsø kommune DE
Page 55 and 56: Utgivelser 2011 Nr. Materiellfrist
Page 57 and 58: Utdanning > nr 14/10. september 201
Page 59 and 60: etanseløft Evaluering av førskole

Utdanning nummer 16 2010 - Utdanningsnytt.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?