Utdanning nummer 16 2010 - Utdanningsnytt.no

More documents

Recommendations

Info

Utdanning > nr 16/8. oktober 2010 aktuell bok. Regionallitteratur som lesestimulering «Vestfolds litteraturhistorie» er givende også for andre enn vestfoldinger, mener vår anmelder. > I jakten på de gode lesestrategier som trekker lesere til bok, legger skolen etter min mening for lite vekt på litteratur som på en eller annen måte vekker nysgjerrighet og gjenkjennelse. Hvem har ikke kjent sitringen når man plutselig finner eget lokalmiljø, mennesker eller historie som et element i en roman? Er det fremdeles gamle holdninger om at heimstaddiktning ikke holder kvalitative mål, at den rommer navlebeskuelse, sjåvinisme, galt perspektiv? Det er noen av synspunktene som dukker opp når litteratur presenteres som lokal eller regional. Skyv slikt til side, Læreplanen 06 åpner for det lokale perspektivet, også i litteraturen. Heldig er Vestfold, som nå har fått et omfattende verk på fem hundre sider med tittelen «Vestfolds litteraturhistorie 1000–2000», skrevet av Kåre Glette. En kilde å øse av som er blitt noe langt mer enn en lang navneliste over forfattere som på en eller annen måte kan lokaliseres til Vestfold fylke. Rett nok presenteres mellom ett og to hundre sakprosa- og skjønnlitterære forfatternavn gjennom tusen år, men her er langt mer å lese. Dette har blitt et omfattende, perspektivrikt arbeid, primært knyttet an til litteraturhistorie, men som bygger et kulturhistorisk reisverk som kaster nytt lys over Vestfold i fortid og nåtid. Med andre ord, en bok ikke bare > aktuell bok Vestfolds litteraturhistorie 1000–2000. sakprosa og skjønnlitteratur Av: Kåre Glette 496 sider Novus forlag for de litteraturinteresserte, men for alle som er opptatt av en regions særegenhet og betydning i videste kulturell forstand, ikke bare lokalt, men også nasjonalt. Slik blir verket også givende for andre enn vestfoldinger. Verket er bygd opp rundt seks hovedsøyler. Den første spenner over perioden fra 1000–1350 – om bokkulturens innmarsj i Vestfold. Så følger 1350–1537 – nedgangstider og tilbakeslag, 1537–1807 – religionsskifte og skriftspråk, 1807–1905 – omveltninger og skriftspråkutvikling, 1905–1945 – krise og krig og moderne litteratur, mens det sjette og siste kapittelet omfatter perioden 1945–2000, der mangfoldet i vestfoldlitteraturen viser seg for alvor. Hvert av hovedkapitlene har underkapitler med spennende tilnærminger og treffsikre kapitteloverskrifter som pirrer nysgjerrigheten. Hva med denne fra etterkrigstidskapittelet? «Krigsoppgjeret og Wildenveys knyttneve». Slike er det mange av. Selv for den som er rimelig godt orientert om litteraturen i Vestfold, byr boka på et vell av overraskelser. Hvem visste for eksempel at det ute på Vallø ved Tønsberg satt en kvinne som Kåre Glette i kapittelet om 1807 til 1905 introduserer med denne inngangsportalen: «Clara Tschudi – hofflitteraturens førstedame i Europa?». Eller denne fra mellomkrigstidsperioden «Nobelprisen til Holmestrand». Kåre Glettes grep om den omfattende stoffmengden er klokt. Han har trukket de store linjer, satt vestfoldtekst og vestfolddiktere inn i nasjonal sammenheng, satt nærlys på enkeltforfattere og nærlest bestemte nøkkeltekster. Eksemplene er mange. Hans presentasjon av en av de virkelig store, også nasjonalt, Kåre Holt, er blitt mer utdypende og interessant enn i de nasjonale litteraturhistoriene. Skarpsynt, dypsindig uten å bli for fagsprengt, er nærlesing av Dag Solstads tekster, for å trekke fram det kanskje betydeligste vestfoldnavnet i dagens norske samtidslitteratur. Og andre eksempler kunne vært nevnt. Her er rikelig å ta av. Hans litteraturbegrep omfatter imidlertid ikke bare skjønnlitteratur, men han ivaretar på fornyende måte også sakprosaen, fra lærebøker til lokalhistorie. kåre holt er blant forfatterne som er viet betydelig plass i verket om Vestfolds litteraturhistorie. På dette bildet fra 1981 viser han fram et eksemplar av romanen «det store veiskillet». Foto: Erik Thorberg/Scanpix Og ikke å forglemme presentasjonen av medier og arenaer som har betydd og fremdeles betyr noe i det litterære kretsløp i Vestfold. I det hele er det et imponerende vingespenn i dette verket som ikke minst burde ha appell til norsklærere langt utenfor Vestfold fylke. Omtalt av Finn Stenstad 32
Utdanning > nr 16/8. oktober 2010 kort om bøker. Til fremme av leselyst Prøysens religiøse sider > «Det har aldrig været vigtigere end nu at være opmærksomme på børns læselyst, for når de har lært sig at læse, holde de op med at læse – i hvert fald i bøger», står det på baksida av den danske boka «Læselyst og læring». Boka, som er ei artikkelsamling om hvordan lærere sammen med elevene kan arbeide for å fremme og bevare leselysten. Erfaringer har vist at mange barn i tiårsalderen legger bøkene på hylla. Boka formidler derfor mange råd, gitt både av forskere og praktikere, om hvordan en skal holde ved like lesing av bøker. Det henvises til forskning som overbevisende viser at lesing øker barns kognitive ferdigheter. Å undervise i litteratur innebærer å lære elevene å kunne se dobbeltheten i en tekst. God undervisning kan hjelpe til å > aktueLL bok LæseLyst og Læring Av: Sigrid Madsbjerg og Henriette R. Lund (red.) 200 sider Dansk psykologisk forlag «flytte» elevene og kan dermed være identitetsskapende og utviklende. Å stimulere de unge til lesing er en sentral oppgave også i norsk skole, derfor kan de mange sider ved lesing som belyses i denne boka, også gi norske lærere ny innsikt. Av William Gunnesdal > Barn og klassekamp er to kjente elementer i Alf Prøysens forfatterskap. I boka «I milla seg og himlen» har frilansskribent Nils- Petter Enstad sett nærmere på de kristne innslagene i forfatterskapet. Enstad har selv sin bakgrunn fra miljøet i Frelsesarmeen. I området på østsiden av Mjøsa, der Prøysen vokste opp, var Frelsesarmeen et kjent og kjært innslag i miljøet. Enstad mener det var stor likhet mellom den kristendommen ’armeen stod for og det sosiale opprøret som Prøysen var en del av. Han var riktignok ikke selv noen flittig kirkegjenger. Ove Røsbak, som har skrevet en biograf om Prøysen, mener at det var den lyse kristendommen Prøysen var glad i. Frelsesarmeen og barnetrua var to sider av samme sak. Prøysen har selv sagt at det var to av hans sanger som > aktueLL bok i miLLa seg og himLen Av: Nils-Petter Enstad 90 sider Hovde forlag han ønsket skulle leve etter hans død: «Julekveldsvisa» og «Du ska få en dag i mårå». Prøysen er aktuell å lese og å synge i skolen. Kanskje kan Enstads bok hjelpe lærere å se sider ved Prøysens forfatterskap de ikke før hadde tenkt på. Av William Gunnesdal Fiskeglede > Det å fiske er for mange voksne et yrke. Men mange flere har denne aktiviteten som en hobby. Og hvis en kommer i kontakt med sportsfiske i ung alder, vil det resten av livet krible i kroppen hver gang sluken kastes ut eller snøret går over bord. Det er ofte fiskeglade foreldre som hekter egne barn på interessen for å fiske. Boka «Fiskelykke – håndbok for unge fiskere» vil imidlertid gi massevis av informasjon for den som på egen hånd søker kunnskap om ulike typer sportsfiske og det utstyr som er brukbart til fangst av ulike fiskearter, det være seg i ferskvann eller i saltvann. Et eget kapittel beskriver de vanligste arter vi har i Norge, både i sjø og ferskvann. Vi lærer hvordan fiskene er bygd, hva som > aktueLL bok FiskeLykke Av: Arne Henning Grønlien 280 sider Cappelen Damm får dem til å bite, hvordan de kan bringes på land eller i båt. Man har ikke glemt å få med at det er viktig å bløgge fisken (få den til å blø). Isfiske er en egen «vitenskap» – denne fritidssysselen er også omtalt. I boka savner vi ei stikkordliste. Skitt fiske! Av William Gunnesdal Ta elevene med til politikkens sentrum «2050-valget er ditt» er Stortingets engasjerende tilbud til elever i ungdomsskolen. I det interaktive spillet utfordres elevene til å ta standpunkt til hvordan Norge skal se ut i fremtiden. Elevene må: prioritere mellom alternative politiske tiltak argumentere for valgene sine diskutere ulike samfunnsspørsmål i en valgkamp gå til valg på selvlagde partiprogram Nytt i høst: mulighet for reisestøtte! Tilbudet består av en omvisning i stortingsbygningen og prioriteringsspillet. Det tar cirka 2 timer og arrangeres: Mandag–torsdag kl. 09.15 og 12.45 og fredag kl. 09.30 For mer info: tinget.no omviser@stortinget.no 23 31 31 80 (9-15) 33
Page 1 and 2: 16 8. oktober 2010 www.utdanningsny
Page 3 and 4: innhold. Utdanning > nr 16/8. oktob
Page 5 and 6: LOs UTdanningskOnferanse Vil kjempe
Page 7 and 8: Yrkesfag Vil ikke ha praksisbrevet
Page 9 and 10: Fagskole korT Frå kloden det nyopp
Page 11 and 12: Utdanning > nr 16/8. oktober 2010 a
Page 13 and 14: Utdanning > nr 16/8. oktober 2010 t
Page 15 and 16: eringsredskap Rektor Olav Knutsen (
Page 17 and 18: - Tallkarakterer er ikke svaret - M
Page 19 and 20: Vil styrke overgangen mellom barneh
Page 21 and 22: llforståelse og læringsstrategier
Page 23 and 24: kristin Clemet har forlatt partipol
Page 25 and 26: Utdanning > nr 16/8. oktober 2010 a
Page 27 and 28: Utdanning > nr 16/8. oktober 2010 B
Page 29 and 30: Brio > Elever fra musikklinja ved H
Page 31: Appassionato > - Det som er bra med
Page 35 and 36: Utdanning > nr 16/8. oktober 2010
Page 37 and 38: Utdanning > nr 16/8. oktober 2010 G
Page 39 and 40: e! at barna skal være utforskende,
Page 41 and 42: Kunsten å «rette» en læreplan >
Page 43 and 44: arbeidStid Alt vi trenger er dyktig
Page 45 and 46: Utdanning > nr 16/8. oktober 2010 d
Page 47 and 48: Utdanning > nr 16/10. oktober 2010
Page 49 and 50: Illustrasjon: Tone Lileng tonelilen
Page 51 and 52: ehøver ikke være motsetninger mel
Page 53 and 54: Ledig stilling i Tromsø kommune DE
Page 55 and 56: Utgivelser 2011 Nr. Materiellfrist
Page 57 and 58: Utdanning > nr 14/10. september 201
Page 59 and 60: etanseløft Evaluering av førskole

Utdanning nummer 16 2010 - Utdanningsnytt.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?