Veileder for sikkerhet ved store arrangementer - Direktoratet for ...

More documents

Recommendations

Info

KAP. 19 19.1 Å setje ein plan ut i livet 19.2 Oppbyggingsfasen 19.3 Innlastingsfasen 19.4 Frammøte- og innsleppsfasen 19.5 Før framføring 19.6 Under framføring 19.7 Utgang og avreise 19.8 Utlastings- og nedbyggingsfasen 19.9 Andre typar vakthald 19.1 Å setje ein plan ut i livet Ein god plan kan miste mykje av verdien sin om det ikkje blir teke høgd for korleis han skal fungere i praksis. Ein stor del av dette arbeidet er å kommunisere planverket ut til dei som skal gjennomføre planen i praksis, og andre aktørar planen gjeld for. Det bør også finnast system for å sikre at planar blir følgde, og å fange opp situasjonar der planar ikkje fungerer og difor må endrast. Når ein plan skal setjast ut i livet, bør vi fokusere særleg på dei to hovudområda kommunikasjon (19.1.1) og kvalitetssikring (19.1.2): 19.1.1 Kommunikasjon Tryggingsplanverket til eit arrangement får noko å seie for mange ulike personar – og for somme i større grad enn andre. På nokre arrangement kan det vere tenleg at tryggingssjefen står for all kommunikasjon til dei partane det gjeld. På større arrangement som kan ha fleire hundre tryggingsfunksjonar, blir det umogleg. I slike tilfelle kan vi til dømes avklare følgjande på førehand: • Kven som skal kommunisere dei ulike delane av planverket til kven. • Tryggingssjefen kan gå gjennom relevante delar av planverket med gruppeleiarane sine. • Gruppeleiarane kan gå gjennom planverket med personellet dei har ansvaret for. Å delegere planlegginga gjer kommunikasjonen enklare Det bør ikkje vere for mange ledd frå den som planlegg, til den som skal ta imot informasjonen. Då risikerer vi at viktig informasjon går tapt, og at kjennskapen til den opphavlege tanken ikkje blir godt nok formidlar. Det kan difor vere tenleg å dele opp ansvaret for planlegginga slik at ikkje alt blir planlagt av éin eller få personar, men at fleire på eit lågare nivå er ansvarlege for å planleggje innanfor sitt ansvarsområde. Slik kan vi spreie tanken bak planverket og førstehandskjennskapen til han utover og nedover i organisasjonen. Rolla til tryggingssjefen er såleis å lage ein overordna plan og mal for planlegging, og å sjå til at planane som blir laga, er gode nok og held seg innanfor ressursrammene. Tryggingssjefen må også koordinere dei ulike planane, slik at vi tek vare på heilskapen, og slik at det ikkje er hol eller overlappingar i planlegginga. Kva bør formidlast? Vi bør vurdere kven som treng kva informasjon. Dersom vi prøver å formidle for store mengder informasjon, risikerer vi at kjerneinformasjonen går tapt. Ein som skal jobbe på arrangementet, bør berre få den informasjonen som er nødvendig for at han eller ho skal kunne gjennomføre arbeidet sitt på ein tilfredsstillande måte. I tillegg bør den enkelte kunne svare på spørsmål frå gjester og andre som deltek på arrangementet. Korleis og når? Etter å ha vurdert kven som treng kva informasjon, og kven som har ansvaret for å gi han, kan det vere tenleg å sjå på korleis og når informasjonen skal formidlast. Noko informasjon kan sendast eller delast i forkant via e-post, delingsprogram eller liknande. Dette kan vere generell informasjon eller meir spesifikk informasjon som arbeidsinstruksar og liknande. Informasjonsmøte før arrangementet er ein god måte å gi generell informasjon til mange personar på. Her kan vi gi generell informasjon til ei større gruppe menneske. Deretter kan vi dele opp og la gruppeleiarane gi meir spesifikk informasjon til dei som skal arbeide i dei aktuelle gruppene. Eit informasjonsmøte kan til dømes innehalde: • visjonane og måla for arrangementet • verdiane og haldningane som kvar enkelt skal representere og arbeide etter • rollene dei ulike funksjonane har, og forventningane som er knytte til dei • gjennomgang av arrangementsorganisasjonen og ansvarsområda • presentasjon av næraste leiarar og nøkkelpersonar • gjennomgang av arrangementsområde, program, generell informasjon • konkrete arbeidsoppgåver og ansvar • spesiell risiko knytt til arbeidet som skal gjerast • evakueringsrutinar og oppgåver i samband med desse • gjennomgang av ordensreglar, kva som er tillate på området, og andre tryggingsreglar • annan praktisk informasjon (arbeidstider, mat, pausar osv.) • rom og tid for spørsmål 116
Uansett kor mykje informasjon vi gir på førehand, bør vi setje av god tid til ein siste gjennomgang den dagen medarbeidarane skal jobbe. Denne gjennomgangen bør ikkje vere prega av stress. Ei slik dagleg brifing kan til dømes innehalde: • repetisjon av viktig informasjon • gjennomgang av eventuelle endringar • rask innføring for personell som av ein eller annan grunn ikkje har fått informasjon i forkant • tid for spørsmål • gjennomgang av dei mest sentrale delane av arrangementsområdet, slik at personellet får sjå det når det står ferdig • ein siste gjennomgang av arbeidsoppgåvene til kvar enkelt på den staden der dei skal jobbe. Følg gjerne kvar enkelt til arbeidsstaden Det kan vere at nokon kjem for seint til eit slikt møte. Difor bør det vere rutinar for kvar dei skal vende seg, og korleis ansvarlege leiarar får møtt, informert og vist dei kvar dei skal jobbe, og kva dei skal gjere. Di nærare vi kjem arrangementet, di større blir presset på sentrale nøkkelpersonar. Unngå til dømes at tryggingssjefen held eit lengre informasjonsmøte rett før arrangementsstart slik at vedkomande dermed er utilgjengeleg. Ved all kommunikasjon må vi ta høgd for at alt som er formidla, likevel ikkje er lese, høyrt eller forstått. Legg difor opp til tovegskommunikasjon, slik at sendaren av bodskapen også får tilbakemelding på om informasjonen er motteken og forstått. Still gjerne kontrollspørsmål for å finne ut om informasjonen er forstått, og la det vere tid og rom for spørsmål. Dette kan vi til dømes gjere ved å be nokon om å repetere hovudinnhaldet i beskjedar som er gitt. Opplæring I tillegg til å dele informasjon, kan det vere nødvendig å lære opp personell. Slik opplæring kan delast i to hovudbolkar: • Generell opplæring til alle på arrangementet eller alle i éi avdeling, til dømes som førstehjelpskurs eller konflikthandteringskurs. • Spesiell opplæring til dei som har roller som krev opplæring utover den erfaringa og den kompetansen dei allereie har, til dømes scenegravkurs eller brannvernkurs. Opplæring er ein fin måte å bli kjend med personellet på og byggje relasjonar på. Di meir opplæring kvar enkelt får, di betre er vedkomande i stand til å følgje planar og ta vare på visjonane og måla for arrangementet. Les meir om opplæring av tryggingspersonell og frivillige i avsnitt 4.2.3 og 5.2. 19.1.2 Kvalitetssikring Berre få av dei som arbeider på store arrangement, er involverte i arrangementet året rundt. Di nærare arrangementet vi kjem, di fleire personar blir involverte. Under sjølve arrangementet kan det vere svært mange personar i arbeid, og då skal alt fungere perfekt. Det er såleis ei stor utfordring å folk til å forstå og følgje planane slik dei var tenkte. Organisasjonen får ikkje «gå seg til» i same grad som ein organisasjon med dagleg drift. Lite eller ingenting er rutineprega, og mange har aldri arbeidd med arrangementet før. Difor er det heilt nødvendig å ha eit godt opplegg for å kvalitetssikre arbeidet som skal gjerast. Blir planen følgd? Verkar han? Dette må vi fange opp så tidleg som råd og før små avvik blir til store problem. For å handtere dette bør leiarar ha få eller ingen konkrete arbeidsoppgåver, men fokusere på å leie personellet så dei gjennomfører jobben på best mogleg måte. Kort sagt bør leiarar ha oversikt til å fange opp dei feila og manglane som oppstår. Ei god haldning under planlegging og i gjennomføringsfasen er å aldri tru at ein annan har ansvaret, eller at ein annan har gjort ei oppgåve. Er vi usikre, bør vi følgje det opp vidare. Det er betre å spørje ti gonger for mykje enn éin gong for lite! 19.2 Oppbyggingsfasen Infrastrukturen må vere på plass før arrangementet kan avviklast. Scenar må byggjast, telt må setjast opp, barar og alle konstruksjonar må på plass som det første som skjer. Dersom denne fasen er godt planlagd, er han ofte noko rolegare og meir oversiktleg enn innlastingsfasen. Det er gjerne få aktørar som byggjer dei ulike konstruksjonane, og ikkje dei store mengdene med leverandørar og andre aktørar som kjem seinare. Det som pregar denne fasen, er ofte: • arbeid i stor høgd, til dømes oppsetjing av mellombelse konstruksjonar som scenar • arbeid med tunge gjenstandar • mange tunge køyretøy som trailerar og lastebilar • køyring med maskinar som truck, personlyftarar og liknande 19.2.1 Vanlege problemstillingar i denne fasen Store arrangement kan trekkje til seg mange nysgjerrige som ønskjer å sjå på det som skjer. I denne fasen er arrangementsområdet ein byggjeplass, og vi må avgjere kven som skal ha tilgang til området, og kven som ikkje skal ha det. 117
Page 1:
TEMA 10 Rettleiar for tryggleik ved
Page 5 and 6:
Innhald Innleiing..................
Page 7:
14 Lyd og spesialeffektar..........
Page 10 and 11:
• Målgruppene for rettleiaren er
Page 12 and 13:
Kap. 1 1.1 Livssyklusen til store a
Page 14 and 15:
• Endre tempo: Tryggingsorganisas
Page 16 and 17:
Arrangøren må planleggje og gjenn
Page 19 and 20:
2 Risikovurdering og planlegging av
Page 21 and 22:
2.1.1 Fastsetje akseptabelt risikon
Page 23 and 24:
Etter vektinga blir det klart kva r
Page 25 and 26:
Kart over arrangementsområdet Kart
Page 27:
Ei beredskapstrapp kan sjå slik ut
Page 30 and 31:
KAP. 3 3.1 Politiet 3.2 Kommunen 3.
Page 32 and 33:
I samband med meldinga må det ligg
Page 34 and 35:
Dersom Arbeidstilsynet avdekkjer ti
Page 36 and 37:
tidleg kjem i dialog med kommunen o
Page 38 and 39:
KAP. 4 4.1 Ansvaret for tryggleiken
Page 40 and 41:
18 år bør vere den absolutte mini
Page 42 and 43:
ved arrangementet. Strategisk, oper
Page 44 and 45:
KAP. 5 5.1 Å vere avhengig av friv
Page 46 and 47:
5.3 Arbeidsgivaransvaret til arrang
Page 48 and 49:
KAP. 6 6.1 Val av arrangementsområ
Page 50 and 51:
akseptabelt. I somme tilfelle kan s
Page 52 and 53:
at vi kan bruke maksimal persontett
Page 54 and 55:
Ved utandørsarrangement der det er
Page 56 and 57:
meldast til brannvesenet etter før
Page 58 and 59:
Tommelfingerregelen for å berekne
Page 60 and 61:
KAP. 7 7.1 System for å kommuniser
Page 62 and 63:
7.3 Elektrisitet og elektriske inst
Page 64 and 65:
Rømmingstrasear og eventuelle omr
Page 66 and 67: KAP. 8 8.1 Scenen og sceneområdet
Page 68 and 69: Siktlinjer Publikum bør alltid ha
Page 71 and 72: 9 Inngangar og utgangar Foto: Colou
Page 73 and 74: 9.3 Dimensjonering og utforming av
Page 75 and 76: 9.5 Skilting og belysning ved passe
Page 77 and 78: 10 Overnatting Foto: Colourbox Ofte
Page 79 and 80: Mat og drikke på området Det bør
Page 81 and 82: 11 Tilleggsaktivitetar Foto: Colour
Page 83 and 84: Utover dei reint fysiske krava er d
Page 85: Tatovering Tatoverings- og holtakin
Page 88 and 89: KAP. 12 12.1 Sanitærområdet 12.2
Page 91 and 92: 13 Mellombelse konstruksjonar Foto:
Page 93 and 94: Dokumentasjonen bør innehalde: •
Page 95 and 96: 14 Lyd og spesialeffektar Foto: Col
Page 97 and 98: Nasjonalt folkehelseinstitutt har s
Page 99 and 100: 15 Tilgjenge og universell utformin
Page 101 and 102: Den vanlegaste løysinga er ei opph
Page 103 and 104: 16 Publikum Foto: Colourbox Publiku
Page 105 and 106: Publikumsprofil Ein publikumsprofil
Page 107 and 108: 17 Artistar Foto: Colourbox Ofte st
Page 109 and 110: 17.2 Tryggleik for artistane Mange
Page 111 and 112: 18 Massemedia Foto: Colourbox Store
Page 113 and 114: Gjer informasjon om arbeidsvilkåra
Page 115: 19 Tryggingsarbeidet når arrangeme
Page 119 and 120: Billett eller armband skal kontroll
Page 121 and 122: ◦◦ kva som blir forventa av pub
Page 123 and 124: 20 Beredskap for alvorlege hendinga
Page 125 and 126: 20.2 Beredskapsplanen Ein beredskap
Page 127 and 128: Informasjon til massemedia Pågange
Page 129 and 130: Vedlegg Vedlegg 1 - Skjema for å v
Page 131 and 132: Tabell 4: Tilrådd sanitetsberedska
Page 133: Vedlegg 4 - Artistprofil Artistprof
show all

Veileder for sikkerhet ved store arrangementer - Direktoratet for ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?