Veileder for sikkerhet ved store arrangementer - Direktoratet for ...

More documents

Recommendations

Info

2.1.5 Avgrensing Andre trinn i analysefasen: I denne fasen går vi kritisk gjennom og filtrerer forslaga frå svartmålingsfasen. Tilhøve som skil seg ut som tydeleg irrelevante, kan vi ta ut. Dei risikoane som står att, tek vi med vidare. Då skal vi analysere kvar risiko nærare. 2.1.6 Analysere hendingar som står att Tredje trinn i analysefasen: I denne fasen vektar vi kvar enkelt hending basert på kor sannsynleg vi meiner ho er, og kor alvorleg utfall ho potensielt kan få. Uønskte hendingar som det er svært sannsynleg vil skje, tek vi med vidare. Vi tek også med hendingar som har svært alvorlege konsekvensar, sjølv om det ikkje er så sannsynleg at dei kjem til å skje. • For å vekte kvar enkelt risiko kan det vere nyttig å stille følgjande spørsmål: 1. Kva kan gjere at hendinga skjer? Gjer greie for tilhøve som kan føre til hendinga. 2. Kor ofte kan hendinga skje? 3. Kva konsekvensar kan hendinga få? • Når vi skal prøve å klassifisere kor alvorleg konsekvensane av ei hending kan bli, kan vi bruke følgjande skala: ◦◦ ufarleg: ingen personskadar ◦◦ ein viss fare: få og små personskadar – behandling av lege ◦◦ farleg: alvorlege personskadar – mindre evakuering, innlegging på sjukehus ◦◦ kritisk: dødsfall, større evakuering ◦◦ katastrofalt: fleire døde og skadde • Når vi vidare skal prøve å klassifisere kor sannsynleg det er at ei hending skjer, må vi bruke skjønn. Vi kan ta utgangspunkt i følgjande skala: ◦◦ lite sannsynleg ◦◦ mindre sannsynleg ◦◦ sannsynleg ◦◦ svært sannsynleg Skjemaet under kan vere nyttig når vi skal gjere greie for dei vekta risikoane etter punkta ovanfor. Skjema til utfylling finst i vedlegg 1. Svært sannsynleg Sannsynleg 4 Sannsyn Mindre sannsynleg Lite sannsynleg 4a 5 Usannsynleg 5a Ufarleg Ein viss fare Farleg Kritisk Katastrofalt Konsekvens Figur 4: Risikodiagram Vidare kan vi sortere og framstille risikoane skjematisk i eit risikodiagram som i figuren nedanfor. Kvar enkelt risiko kan plasserast ut frå kor sannsynlege hendingane er, og kva vi trur konsekvensen blir. Nr. Hending Årsak Sannsyn Konsekvens Allereie etablerte tiltak 4 For lang kø For liten kapasitet, uventa stor pågang Sannsynleg Ein viss fare (press, aggressiv oppførsel) Førebygg jande tiltak: Køsystem med sluser Skadeavgrensande tiltak: Informasjon til publikum i køen, vakter til å organisere køen osv. 5 Stort press mot scenen For mykje publikum rett framfor scenen, stor publikumsaktivitet Lite sannsynleg Katastrofal (klemskadar, potensielt med døden til følg je) Førebygg jande tiltak: Scenebarrikadar, scenevakthald Skadeavgrensande tiltak: Varslings- og pauserutinar, sanitetspersonell osv. Figur 3: Eksempel på skildring av risiko 22
Etter vektinga blir det klart kva risikoar vi bør fokusere på i tryggingsplanen. Kva risikoar skal vi setje i verk ytterlegare tiltak mot for å kome innanfor det akseptable risikonivået? Risikomatrisa kan hentast fram gjennom heile risikovurderingsprosessen. Målet er å flytte alle identifiserte hendingar frå raud eller gul til grøn sone gjennom å foreslå ulike tiltak for å redusere både sannsynet og konsekvensane. Det er viktig at analysegruppa i fellesskap sorterer risikoane og har det same utgangspunktet. Slik oppnår vi ei tilnærma nøytral vurdering av om ei hending har høg, middels eller låg risiko. Utfordringar når vi vurderer sannsyn og konsekvens: • Det kan vere krevjande å skildre risikobiletet for heile arrangementet. • Analysane kan bli påverka av risikoppfatninga til den som utfører analysen. • Det er lettare å hugse spesielle og oppsiktsvekkjande hendingar enn dei alminnelege, og det kan gi ein systematisk feil i analyseprosessen. • Eigne erfaringar med ulykker og uønskte alvorlege hendingar er (heldigvis) få. Når vi baserer oss på eigne erfaringar eller erfaringane som få personar har hatt med ulykker og uønskte hendingar, kan desse eigenerfarte tilfella dermed få uforholdsmessig stor vekt i analysen. • Der det allereie finst talgrunnlag, må vi vurdere kor relevant det er for arrangementet vårt. • I ein enkel analyse må vi basere mykje på gjettingar og skjønn. • Vi bør også grunngi vurderingar eller val av talstorleik slik at vi kan vurdere om dei føresetnadene som er lagde til grunn, framleis gjeld når vi går gjennom analysen seinare. • Andre må kunne etterprøve analysen. • Føresetnadene som er lagde til grunn i analysen, kan endre seg. 2.1.7 Vurdere dei største risikoane Første trinn i evalueringsfasen: I denne fasen tek vi for oss dei mest alvorlege hendingane (dei på gult og raudt i diagrammet) og spør om i kor stor grad hendinga overskrir det aksepterte risikonivået vårt, som definert i punkt 1.1.1. I kor stor grad må vi setje inn tiltak for anten å handtere risikoen, eller redusere han til eit akseptabelt nivå? Kva tiltak er aktuelle? Det er tilrådd å arbeide etter det såkalla ALARP-prinsippet (As Low As Rasonably Practicable), som inneber at vi reduserer risikoen så mykje som praktisk mogleg og innanfor økonomisk forsvarlege rammer. Vi bør setje i verk risikoreduserande tiltak med mindre det kan bevisast at kostnaden ikkje står i rimeleg forhold til nytteverdien. Som ein hovudregel skal vi arbeide for å • eliminere risikoar som ligg i raudt felt • handtere risikoar som ligg i gult felt • overvake risikoar som ligg i grønt felt Dersom vi bestemmer at enkelte tiltak ikkje kan gjennomførast praktisk eller er økonomisk forsvarlege, bør vi fokusere på alternative løysingar og risikoreduserande tiltak. Det kan også vere grunn til å gjere ei sensitivitetsvurdering av risikoane. Kor mykje skal til for å endre konklusjonen frå analysen (fargen på risikoen)? Bakgrunnskunnskapen eller mangelen på kunnskap om kva som kan gå gale, kan gjere konklusjonane usikre. I denne fasen er det viktig å involvere leiinga av arrangementet, sidan vi her bestemmer kva tiltak som skal setjast i verk. Nr. Hending Årsak Sannsyn Konsekvens Allereie etablerte tiltak Ytterlegare tiltak 4 For lang kø For liten kapasitet, uventa stor pågang Utgangspunkt: sannsynleg Etter ytterlegare tiltak: lite sannsynleg (4a) Ein viss fare (press, aggressiv oppførsel) Førebygg jande tiltak: køsystem med sluser Skadeavgrensande tiltak: informasjon til publikum i køen, vakter til å organisere køen osv. Førebygg jande tiltak: kalle inn ekstra personell, auke talet på sluser, i verste fall hindre publikumstilførsel. Skadeavgrensande tiltak: dele ut vatn i køen 5 Stort press mot scenen For mykje publikum rett framfor scenen, stor publikumsaktivitet Utgangspunkt: Lite sannsynleg Etter ytterlegare tiltak: usannsynleg (5a) Katastrofal (klemskadar, potensielt med døden til følg je) Førebygg jande tiltak: scenebarrikadar, scenevakthald Skadeavgrensande tiltak: varslingsog pauserutinar, sanitetspersonell osv. Førebygg jande tiltak: sekundærbarrikadar, god informasjon til publikum Skadeavgrensande tiltak: tettare samhandling med nødetatane Figur 5: Eksempel på skildring av risikoar etter vurdering. 23
Page 1: TEMA 10 Rettleiar for tryggleik ved
Page 5 and 6: Innhald Innleiing..................
Page 7: 14 Lyd og spesialeffektar..........
Page 10 and 11: • Målgruppene for rettleiaren er
Page 12 and 13: Kap. 1 1.1 Livssyklusen til store a
Page 14 and 15: • Endre tempo: Tryggingsorganisas
Page 16 and 17: Arrangøren må planleggje og gjenn
Page 19 and 20: 2 Risikovurdering og planlegging av
Page 21: 2.1.1 Fastsetje akseptabelt risikon
Page 25 and 26: Kart over arrangementsområdet Kart
Page 27: Ei beredskapstrapp kan sjå slik ut
Page 30 and 31: KAP. 3 3.1 Politiet 3.2 Kommunen 3.
Page 32 and 33: I samband med meldinga må det ligg
Page 34 and 35: Dersom Arbeidstilsynet avdekkjer ti
Page 36 and 37: tidleg kjem i dialog med kommunen o
Page 38 and 39: KAP. 4 4.1 Ansvaret for tryggleiken
Page 40 and 41: 18 år bør vere den absolutte mini
Page 42 and 43: ved arrangementet. Strategisk, oper
Page 44 and 45: KAP. 5 5.1 Å vere avhengig av friv
Page 46 and 47: 5.3 Arbeidsgivaransvaret til arrang
Page 48 and 49: KAP. 6 6.1 Val av arrangementsområ
Page 50 and 51: akseptabelt. I somme tilfelle kan s
Page 52 and 53: at vi kan bruke maksimal persontett
Page 54 and 55: Ved utandørsarrangement der det er
Page 56 and 57: meldast til brannvesenet etter før
Page 58 and 59: Tommelfingerregelen for å berekne
Page 60 and 61: KAP. 7 7.1 System for å kommuniser
Page 62 and 63: 7.3 Elektrisitet og elektriske inst
Page 64 and 65: Rømmingstrasear og eventuelle omr
Page 66 and 67: KAP. 8 8.1 Scenen og sceneområdet
Page 68 and 69: Siktlinjer Publikum bør alltid ha
Page 71 and 72: 9 Inngangar og utgangar Foto: Colou
Page 73 and 74:
9.3 Dimensjonering og utforming av
Page 75 and 76:
9.5 Skilting og belysning ved passe
Page 77 and 78:
10 Overnatting Foto: Colourbox Ofte
Page 79 and 80:
Mat og drikke på området Det bør
Page 81 and 82:
11 Tilleggsaktivitetar Foto: Colour
Page 83 and 84:
Utover dei reint fysiske krava er d
Page 85:
Tatovering Tatoverings- og holtakin
Page 88 and 89:
KAP. 12 12.1 Sanitærområdet 12.2
Page 91 and 92:
13 Mellombelse konstruksjonar Foto:
Page 93 and 94:
Dokumentasjonen bør innehalde: •
Page 95 and 96:
14 Lyd og spesialeffektar Foto: Col
Page 97 and 98:
Nasjonalt folkehelseinstitutt har s
Page 99 and 100:
15 Tilgjenge og universell utformin
Page 101 and 102:
Den vanlegaste løysinga er ei opph
Page 103 and 104:
16 Publikum Foto: Colourbox Publiku
Page 105 and 106:
Publikumsprofil Ein publikumsprofil
Page 107 and 108:
17 Artistar Foto: Colourbox Ofte st
Page 109 and 110:
17.2 Tryggleik for artistane Mange
Page 111 and 112:
18 Massemedia Foto: Colourbox Store
Page 113 and 114:
Gjer informasjon om arbeidsvilkåra
Page 115 and 116:
19 Tryggingsarbeidet når arrangeme
Page 117 and 118:
Uansett kor mykje informasjon vi gi
Page 119 and 120:
Billett eller armband skal kontroll
Page 121 and 122:
◦◦ kva som blir forventa av pub
Page 123 and 124:
20 Beredskap for alvorlege hendinga
Page 125 and 126:
20.2 Beredskapsplanen Ein beredskap
Page 127 and 128:
Informasjon til massemedia Pågange
Page 129 and 130:
Vedlegg Vedlegg 1 - Skjema for å v
Page 131 and 132:
Tabell 4: Tilrådd sanitetsberedska
Page 133:
Vedlegg 4 - Artistprofil Artistprof
show all

Veileder for sikkerhet ved store arrangementer - Direktoratet for ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?