Veileder for sikkerhet ved store arrangementer - Direktoratet for ...

More documents

Recommendations

Info

KAP. 11 11.1 Ansvar, avtalar og forsikringar 11.2 Sal av mat og drikke 11.3 Sal av alkohol 11.4 Salsbuer 11.5 Fornøyelsesaktivitetar 11.1 Ansvar, avtalar og forsikringar Arrangøren har det totale ansvaret for tryggleiken på arrangementet. Det er difor viktig å sjå til at inga verksemd blir driven i strid med regelverket eller utgjer ein risiko for liv og helse. Arrangøren bør gjere avtalar med underleverandørar av tilleggaktivitetar for å sikre at lover og reglar blir følgde, og at dei er kjende med føresetnadene for arrangementet. I ein slik avtale kan vi til dømes avtale at underleverandøren • har ein ansvarleg person på plass så lenge aktiviteten går føre seg • har alle nødvendige løyve • følgjer dei særlege reglane for arrangementet • følgjer dei reglane som gjeld for aktiviteten • har gyldig ansvarsforsikring Det kan også vere fornuftig å klargjere ansvarsfordelinga elles også. Kven er til dømes ansvarleg for vakthald og eventuelle skadar på utstyret til underleverandøren? Underleverandøren har ofte eige personell som skal drifte aktiviteten. Arrangøren bør difor gjennom avtale eller på annan måte sikre seg at dette personellet • er informert om reglar som gjeld for arrangementet • veit kvar brannsløkkingsutstyr og nødutgangar er • veit kven som er kontaktpersonen i arrangementsorganisasjonen • veit kva som er forventa av dei i ein nødssituasjon • kjenner si rolle i kriseplanen for arrangementet Somme typar tilleggsaktivitetar er underlagde spesifikke krav og reglar som arrangøren og leverandøren bør kjenne til. Vi går gjennom fleire slike tilleggsaktivitetar i dette kapitlet. 11.2 Sal av mat og drikke Omsetning av mat og drikke stiller spesielle krav til hygiene og tryggleik. Arrangøren bør tidleg kontakte Mattilsynet på staden for å avklare omfang og risiko og på den måte sørgje for god planlegging av alt som har med omsetning av mat og drikke å gjere. Generelt har kvar enkelt underleverandør ansvaret for mattryggleiken og for å følgje regelverket. Arrangøren bør likevel forsikre seg om at verksemder som skal omsetje mat og drikke, kan dokumentere at dei er registrerte hos Mattilsynet, og at det er lagt til rette for at dei skal kunne følgje regelverket. Felles fasilitetar som sanitæranlegg, avfallshandtering, drikkevassforsyning osv. er normalt ansvaret til arrangøren. Her er det viktig å merke seg at personar som handterer uemballerte næringsmiddel, må ha tilgang til hygienisk forsvarlege toalett med gode høve for å vaske hendene. På grunn av smitterisiko er det ikkje akseptert at dei bruker publikumstoaletta. Serveringstelt og liknande bør plasserast slik at vi i størst mogleg grad unngår forureining frå trafikk, vêr og vind, og eventuelle luktulemper frå toalett og avfall. Krava er elles tilpassa kvar aktivitet, og blir vurderte i kvart tilfelle. Krava er enkle når omfanget er avgrensa og aktiviteten lite utsett for risiko, til dømes sal av ferdigpakka matvarer som kjeks og sjokolade. Har aktivitetane større omfang og er meir utsette for risiko, som til dømes middagsservering osv., er krava meir omfattande. Når det er nødvendig, er det særleg viktig at • det finst eigna utstyr for god personleg hygiene (dvs. innretningar for hygienisk handvask, hygieniske sanitæranlegg og garderobar • overflater som kjem i kontakt med næringsmiddel, er i god stand og lette å reingjere • næringsmidla blir plasserte slik at vi unngår risikoen for forureining så langt det er praktisk mogleg • det finst eigna høve for å reingjere arbeidsreiskapar og utstyr • ein eventuelt kan vaske næringsmidla på ein hygienisk måte • der er eigna utstyr for avfallshandtering • at det finst eigna tilførsel av varmt og/eller kaldt vatn av drikkevasskvalitet • det finst eigna utstyr for å halde ved lag og kontrollere temperaturen på næringsmidla: • varm mat skal oppbevarast ved 60 ºC eller varmare • kjølevarer skal halde temperatur mellom - 1 ºC og + 4 ºC • frosne varer skal halde temperatur på - 18 ºC eller kaldare • dersom desse krava ikkje blir haldne, må ein sikre at maten blir eten innan to timar etter at han er laga til 82
Utover dei reint fysiske krava er det viktig å gi god nok informasjon til og opplæring av personell for å sikre hygienisk handtering av maten. Mattilbodet bør tilpassast arrangementet både når det gjeld type og omfang. Ta omsyn til spesielle behov, til dømes at allergikarar også får eit godt tilbod, og gi korrekt informasjon om kva maten inneheld. 11.2.1 Oppbevaring og bruk av brannfarleg gass Brannfarleg gass, hovudsakleg propan, blir gjerne brukt ved matservering utandørs og i varmeaggregat for telt og campingvogner. På grunn av brann- og eksplosjonsfaren er det viktig å sørgje for at gassutstyret er kontrollert og i orden. Etter nye forskrifter er det tillate å ha 50 liter gass per bueining, og 90 liter i garasje eller uthus. I forsamlingslokale eller liknande er det ikkje tillate å oppbevare brannfarleg gass innandørs med mindre det blir gjort særskilde tiltak, som til dømes å bruke eit eige brannsikkert skap eller rom, eller eit spesielt sikra område. For mengder på over 400 liter skal anlegget registrerast hos Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap (DSB). Dette kan de gjere ved å gå inn på heimesida til DSB. Dette gjeld også for mellombelse anlegg. Når anlegg blir fjerna, er det viktig å sende melding om opphøyr til DSB. Arrangøren bør etablere interne reglar for korleis ein skal oppbevare og handtere brannfarleg gass, og etablere eit sentralt lager for reservebehaldarar i god avstand frå publikumsområdet. Der det farlege stoffet blir handtert, skal det setjast opp tilstrekkeleg mange skilt som er lett synleg på høvelege stader. Skilta skal opplyse om faren for brann og eksplosjon. 11.3 Sal av alkohol Det er naturleg å selje alkohol ved mange typar arrangement. Ofte er det ikkje berre forventa av publikum, men det er også nødvendig for inntektene til arrangøren. Det er viktig å planleggje skjenkinga slik at vi unngår interessekonfliktar mellom tryggleik, alkohollovgiving/alkoholpolitikk og økonomi. Hugs at arrangementet skal vere hyggeleg for alle, også for dei som ikkje drikk alkohol. Det er viktig med gode rutinar for å sikre at personar under 18 år ikkje får tilgang på alkohol, og slik at vi unngår rusa ungdommar, rusa foreldre med barn og andre utrivelege situasjonar. Alkoholservering er ei stor utfordring for tryggleiken. Arrangøren bør difor vurdere kva risikoar alkoholserveringa kan føre med seg allereie i risikoanalysefasen, og ta med eventuelle tiltak i tryggingsplanen. Les meir om skjenkjevakthald i avsnitt 19.9. Ein må ha løyve for å skjenkje alkohol. Det er kommunen som gir løyve etter å ha henta inn uttale frå blant anna sosialtenesta og politiet. Det er den som skal stå for serveringa, som søkjer om løyve. Arrangøren treng altså ikkje å søkje om løyve dersom underleverandøren har det. I alkohollova er det fastsett aldersgrense for sal og skjenking av alkohol. Brennevin må ikkje seljast eller skjenkjast til nokon som er under 20 år, medan det for vin og øl er 18-årsgrense. Tilsvarande reglar gjeld for den som skal selje eller skjenkje alkohol. Her er det rett nok gjort unntak for servitør med kokk- eller servitørfagbrev, og for sal av drikke med lågare alkoholinnhald enn 2,50 volumprosent. Kommunestyret kan setje vilkår for både sals- og skjenkjeløyve. Til dømes kan det stillast vilkår om at skjenkjestaden har ei bestemt aldersgrense, at skjenkjeområdet er avgrensa, at lokalet er godkjent av brannvernstyresmaktene, og at det på staden er ordensvakter som er godkjende av politiet. Vilkåra må ha sakleg samanheng med løyvet som blir gitt, og det må ikkje stillast vilkår som er urimeleg tyngjande eller av andre grunnar urimelege. Her bør arrangøren prøve å opprette ein dialog med myndigheitene, slik at vilkåra ikkje går utover tryggleiken på arrangementet. Den ansvarlege for skjenkjeverksemda skal ha rutinar for å sikre at krava i løyvet og alkohollova blir følgde. Medan løyvehavar er ansvarleg for skjenkinga, har arrangøren ansvaret for vakthaldet. For å unngå misforståingar er det difor avgjerande med godt samarbeid. Arrangøren må forsikre seg om at vaktene får tilstrekkeleg opplæring. Skjenkjeløyve for heile arrangementsområdet Der det er gitt skjenkjeløyve for heile arrangementsområdet, kan publikum over 18 år bli utstyrt med spesialfarga armband slik at serveringspersonell og skjenkjevakter skal kunne sjå kven som ikkje har lov til å nyte alkohol. Bruk av verje blir også brukt i somme tilfelle. Her underteiknar ein føresett eller ei verje at dei tek på seg ansvaret for den som er under 18 år. Ei slik ordning føreset at det på førehand er tydelege retningslinjer som ikkje strir mot skjenkjeløyvet som gjeld. Merk at ei slik verjekontrakt ikkje er gyldig overfor 83
Page 1:
TEMA 10 Rettleiar for tryggleik ved
Page 5 and 6:
Innhald Innleiing..................
Page 7:
14 Lyd og spesialeffektar..........
Page 10 and 11:
• Målgruppene for rettleiaren er
Page 12 and 13:
Kap. 1 1.1 Livssyklusen til store a
Page 14 and 15:
• Endre tempo: Tryggingsorganisas
Page 16 and 17:
Arrangøren må planleggje og gjenn
Page 19 and 20:
2 Risikovurdering og planlegging av
Page 21 and 22:
2.1.1 Fastsetje akseptabelt risikon
Page 23 and 24:
Etter vektinga blir det klart kva r
Page 25 and 26:
Kart over arrangementsområdet Kart
Page 27:
Ei beredskapstrapp kan sjå slik ut
Page 30 and 31:
KAP. 3 3.1 Politiet 3.2 Kommunen 3.
Page 32 and 33: I samband med meldinga må det ligg
Page 34 and 35: Dersom Arbeidstilsynet avdekkjer ti
Page 36 and 37: tidleg kjem i dialog med kommunen o
Page 38 and 39: KAP. 4 4.1 Ansvaret for tryggleiken
Page 40 and 41: 18 år bør vere den absolutte mini
Page 42 and 43: ved arrangementet. Strategisk, oper
Page 44 and 45: KAP. 5 5.1 Å vere avhengig av friv
Page 46 and 47: 5.3 Arbeidsgivaransvaret til arrang
Page 48 and 49: KAP. 6 6.1 Val av arrangementsområ
Page 50 and 51: akseptabelt. I somme tilfelle kan s
Page 52 and 53: at vi kan bruke maksimal persontett
Page 54 and 55: Ved utandørsarrangement der det er
Page 56 and 57: meldast til brannvesenet etter før
Page 58 and 59: Tommelfingerregelen for å berekne
Page 60 and 61: KAP. 7 7.1 System for å kommuniser
Page 62 and 63: 7.3 Elektrisitet og elektriske inst
Page 64 and 65: Rømmingstrasear og eventuelle omr
Page 66 and 67: KAP. 8 8.1 Scenen og sceneområdet
Page 68 and 69: Siktlinjer Publikum bør alltid ha
Page 71 and 72: 9 Inngangar og utgangar Foto: Colou
Page 73 and 74: 9.3 Dimensjonering og utforming av
Page 75 and 76: 9.5 Skilting og belysning ved passe
Page 77 and 78: 10 Overnatting Foto: Colourbox Ofte
Page 79 and 80: Mat og drikke på området Det bør
Page 81: 11 Tilleggsaktivitetar Foto: Colour
Page 85: Tatovering Tatoverings- og holtakin
Page 88 and 89: KAP. 12 12.1 Sanitærområdet 12.2
Page 91 and 92: 13 Mellombelse konstruksjonar Foto:
Page 93 and 94: Dokumentasjonen bør innehalde: •
Page 95 and 96: 14 Lyd og spesialeffektar Foto: Col
Page 97 and 98: Nasjonalt folkehelseinstitutt har s
Page 99 and 100: 15 Tilgjenge og universell utformin
Page 101 and 102: Den vanlegaste løysinga er ei opph
Page 103 and 104: 16 Publikum Foto: Colourbox Publiku
Page 105 and 106: Publikumsprofil Ein publikumsprofil
Page 107 and 108: 17 Artistar Foto: Colourbox Ofte st
Page 109 and 110: 17.2 Tryggleik for artistane Mange
Page 111 and 112: 18 Massemedia Foto: Colourbox Store
Page 113 and 114: Gjer informasjon om arbeidsvilkåra
Page 115 and 116: 19 Tryggingsarbeidet når arrangeme
Page 117 and 118: Uansett kor mykje informasjon vi gi
Page 119 and 120: Billett eller armband skal kontroll
Page 121 and 122: ◦◦ kva som blir forventa av pub
Page 123 and 124: 20 Beredskap for alvorlege hendinga
Page 125 and 126: 20.2 Beredskapsplanen Ein beredskap
Page 127 and 128: Informasjon til massemedia Pågange
Page 129 and 130: Vedlegg Vedlegg 1 - Skjema for å v
Page 131 and 132: Tabell 4: Tilrådd sanitetsberedska
Page 133:
Vedlegg 4 - Artistprofil Artistprof
show all

Veileder for sikkerhet ved store arrangementer - Direktoratet for ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?