Veileder for sikkerhet ved store arrangementer - Direktoratet for ...

More documents

Recommendations

Info

Brannberedskap Eigar og drivar av campingplassen er ansvarleg for at brannberedskapen skal vere god nok. Følgjande viktige punkt må vere oppfylte: • Brannberedskapen må vere drøfta med brannvesenet før plassen kan takast i bruk. • Personell og vakter må ha nødvendig opplæring. • Sløkkjeutstyret må vere tydeleg merkt. • Det bør ikkje vere lenger enn 50 meter til næraste sløkkjeutstyr vasslange eller pulverapparat. • Det bør etablerast større brannpostar med vasslangar, bytter og spadar. • Etter avtale med brannvesenet kan nokre brannpostar vere utstyrte med slangar frå brannvesenet. • Brannsløkkingsutstyret må kontrollerast jamt slik at det er på plass og brukbart heile tida. 10.3 Annan type overnatting Ved overnatting i bygg som ikkje er bygde som overnattingslokale, må vi vurdere fleire tilhøve før vi kan tillate overnatting der. Det viktigaste i denne samanhengen er persontryggleiken, som er avhengig av føresetnadene og avgrensingane til bygget. Det er eigaren av bygget som har ansvaret. Som arrangør må vi forsikre oss om at eigaren har vurdert risikoen grundig og kan dokumentere at tryggleiken er sikra. Det er avgjerande at tryggingsprosedyrar og rutinar blir følgde. Ansvaret til eigaren: • Eigaren må setje i verk nødvendige tiltak for å dokumentere at teknisk utføring og tryggleiksnivå er gode nok til at bygget kan brukast til overnatting. • Eigaren må vurdere om brannvesenet har god nok tilgang til bygget. • Eigaren må sjå til at rømmingsvegane er gode og persontryggleiken teken vare på under heile overnattingsperioden. • Eigaren bør krevje at nøkkelpersonell dokumenterer skriftleg med signatur at dei har gått gjennom tilstrekkeleg opplæring for å skjøtte oppgåva si. • Når tilhøva som er lista opp ovanfor, er tekne vare på, og eigar og arrangør er samde om dette, skal det sendast melding til brannvesenet. Brannvesenet kan stille krav om ytterlegare nødvendige sikringstiltak og avgrensingar. Overnatting i etablerte hotell, pensjonat, vandrarheim, feriehusvære og liknande går føre seg på vanleg måte. 80
11 Tilleggsaktivitetar Foto: Colourbox Mange arrangement består av fleire aktivitetar i tillegg til sjølve hovudarrangementet, til dømes servering av mat og drikke, fornøyelsesaktivitetar, overnatting osv. Slike tilleggsaktivitetar blir ofte drivne av underleverandørar av tenester. Mange typar tilleggsaktivitetar krev særskilde løyve. Dei fleste tilleggsaktivitetane er normalt ikkje risikofylte, men arrangøren må vere særleg merksam på fleire aspekt ved desse aktivitetane. Tilleggsaktivitetane bør også vere ein del av risikovurderinga til arrangøren. 81
Page 1:
TEMA 10 Rettleiar for tryggleik ved
Page 5 and 6:
Innhald Innleiing..................
Page 7:
14 Lyd og spesialeffektar..........
Page 10 and 11:
• Målgruppene for rettleiaren er
Page 12 and 13:
Kap. 1 1.1 Livssyklusen til store a
Page 14 and 15:
• Endre tempo: Tryggingsorganisas
Page 16 and 17:
Arrangøren må planleggje og gjenn
Page 19 and 20:
2 Risikovurdering og planlegging av
Page 21 and 22:
2.1.1 Fastsetje akseptabelt risikon
Page 23 and 24:
Etter vektinga blir det klart kva r
Page 25 and 26:
Kart over arrangementsområdet Kart
Page 27:
Ei beredskapstrapp kan sjå slik ut
Page 30 and 31: KAP. 3 3.1 Politiet 3.2 Kommunen 3.
Page 32 and 33: I samband med meldinga må det ligg
Page 34 and 35: Dersom Arbeidstilsynet avdekkjer ti
Page 36 and 37: tidleg kjem i dialog med kommunen o
Page 38 and 39: KAP. 4 4.1 Ansvaret for tryggleiken
Page 40 and 41: 18 år bør vere den absolutte mini
Page 42 and 43: ved arrangementet. Strategisk, oper
Page 44 and 45: KAP. 5 5.1 Å vere avhengig av friv
Page 46 and 47: 5.3 Arbeidsgivaransvaret til arrang
Page 48 and 49: KAP. 6 6.1 Val av arrangementsområ
Page 50 and 51: akseptabelt. I somme tilfelle kan s
Page 52 and 53: at vi kan bruke maksimal persontett
Page 54 and 55: Ved utandørsarrangement der det er
Page 56 and 57: meldast til brannvesenet etter før
Page 58 and 59: Tommelfingerregelen for å berekne
Page 60 and 61: KAP. 7 7.1 System for å kommuniser
Page 62 and 63: 7.3 Elektrisitet og elektriske inst
Page 64 and 65: Rømmingstrasear og eventuelle omr
Page 66 and 67: KAP. 8 8.1 Scenen og sceneområdet
Page 68 and 69: Siktlinjer Publikum bør alltid ha
Page 71 and 72: 9 Inngangar og utgangar Foto: Colou
Page 73 and 74: 9.3 Dimensjonering og utforming av
Page 75 and 76: 9.5 Skilting og belysning ved passe
Page 77 and 78: 10 Overnatting Foto: Colourbox Ofte
Page 79: Mat og drikke på området Det bør
Page 83 and 84: Utover dei reint fysiske krava er d
Page 85: Tatovering Tatoverings- og holtakin
Page 88 and 89: KAP. 12 12.1 Sanitærområdet 12.2
Page 91 and 92: 13 Mellombelse konstruksjonar Foto:
Page 93 and 94: Dokumentasjonen bør innehalde: •
Page 95 and 96: 14 Lyd og spesialeffektar Foto: Col
Page 97 and 98: Nasjonalt folkehelseinstitutt har s
Page 99 and 100: 15 Tilgjenge og universell utformin
Page 101 and 102: Den vanlegaste løysinga er ei opph
Page 103 and 104: 16 Publikum Foto: Colourbox Publiku
Page 105 and 106: Publikumsprofil Ein publikumsprofil
Page 107 and 108: 17 Artistar Foto: Colourbox Ofte st
Page 109 and 110: 17.2 Tryggleik for artistane Mange
Page 111 and 112: 18 Massemedia Foto: Colourbox Store
Page 113 and 114: Gjer informasjon om arbeidsvilkåra
Page 115 and 116: 19 Tryggingsarbeidet når arrangeme
Page 117 and 118: Uansett kor mykje informasjon vi gi
Page 119 and 120: Billett eller armband skal kontroll
Page 121 and 122: ◦◦ kva som blir forventa av pub
Page 123 and 124: 20 Beredskap for alvorlege hendinga
Page 125 and 126: 20.2 Beredskapsplanen Ein beredskap
Page 127 and 128: Informasjon til massemedia Pågange
Page 129 and 130: Vedlegg Vedlegg 1 - Skjema for å v
Page 131 and 132:
Tabell 4: Tilrådd sanitetsberedska
Page 133:
Vedlegg 4 - Artistprofil Artistprof
show all

Veileder for sikkerhet ved store arrangementer - Direktoratet for ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?