Veileder for sikkerhet ved store arrangementer - Direktoratet for ...

More documents

Recommendations

Info

Det bør vere eit system for inngangsbevis før denne fasen tek til, og det bør vere vakthald for å kontrollere kven som skal inn, og sørgje for at uvedkomande ikkje kjem seg inn. Det kan vere tenleg å begynne denne fasen med å setje opp gjerde eller på annan måte gjere området lettare å kontrollere. Under denne fasen er det særleg viktig å bruke nødvendig og påkravd verneutstyr, til dømes hjelmar, klatreselar, fallsikring og vernesko. Det bør vere nokon på staden som har ansvaret for å passe på at verneutstyret blir brukt, og at reglane om å vere forsiktig, blir følgde. Brannsløkkingsutstyr, førstehjelpsutstyr og førstehjelpskompetanse må også vere på plass. 19.3 Innlastingsfasen I denne fasen skal alt av lys og lyd på plass. Barar, matsal, stands og lager skal fyllast med varer som må vere på plass før arrangementet tek til. Denne fasen er prega av mange aktørar, mykje folk og dårleg tid. Det er mange vareleveringar og mange bilar. Dette må planleggjast godt for å unngå kaos. For at alle leverandørar og andre aktørar ikkje skal kome tilfeldig og i siste liten, bør vi setje opp ein tidsplan for vareleveringar. Kvar og når skal varer leverast, og kor lenge kan køyretøy med varer vere inne på arrangementsområdet? Køyretøy bør merkjast, og personar i køyretøya bør få pålegg om å bere akkrediteringskort. Parkering for leverandørar, personell og andre må også handterast. 19.3.1 Vanlege problemstillingar i denne fasen Tryggingsfunksjonane i denne fasen er mykje dei same som for oppbyggingsfasen, men fokuser ekstra på: • kontroll av køyretøy inn og ut av arrangementsområdet • parkeringsvakter • områdevakter – verdiar inne på området må sikrast døgnet rundt Før publikum slepper inn på arrangementsområdet, må alle funksjonar ta ein siste sjekk for å sikre at alt er klart. Særleg må vi passe på at alt byggjemateriell og verktøy er fjerna frå publikumsområda, at alle uvedkomande køyretøy er ute, og at alt anna er klart for å ta imot publikum. Det er vanleg at arrangementssjefen sikrar at alle er klare, og gir endeleg melding når publikum kan sleppast inn. I grove trekk kan arrangementet delast inn i tre delar: • frammøte og innslepp • arrangement • utgang og avreise Desse delane har sine heilt spesielle utfordringar, og vi må difor bu oss og fokusere særleg på kvar del: 19.4 Frammøte- og innsleppsfasen Dette er den første fasen i gjennomføringa av sjølve arrangementet. Til både frammøte- og innsleppsfasen (19.4), arrangementsfasen (19.5 og 19.6) og utgangs- og avreisefasen (19.7) knyter det seg heilt spesielle utfordringar. Desse tre stadia bør difor vere grundig førebudde slik at vi får ei så smidig gjennomføring som råd. 19.4.1 Vanlege problemstillingar i denne fasen Handtering av trafikk og fotgjengarar Mange store arrangement trekkjer til seg mange køyretøy. Det er nødvendig å ha tilstrekkelege ressursar for å handtere dette. Det kan vere svært krevjande å kontrollere bilar, og ofte blir bilistar frustrerte og sinte når dei må parkere langt borte frå området. Denne typen vakthald bør gjerast av erfarne personar som ikkje har problem med å avvise personar sjølv om dei blir sinte og aggressive. Det må tenkjast heilskapleg frå publikum kjem med bil, buss, tog eller annan transport og heilt til dei er inne på arrangementet. Det kan vere behov for bemanning også utanfor arrangementsområdet for å leie publikum til riktig stad. Vi bør prøve å skilje køyrande trafikk og fotgjengarar så godt som råd. Dersom publikum må krysse vegar eller gå langs trafikkerte vegar, kan dette føre til farlege situasjonar og tregare trafikkavvikling. Les meir om trafikk, transporthandtering og trafikktryggleik i kapittel 7. Billettkontroll På alle arrangement som ikkje er gratis, er det eitt eller anna system for sal og kontroll av billett. Det finst fleire ulike løysingar for dette. På nokre arrangement riv kontrolløren av billetten ved inngangen. På festivalar må billetten ofte bytast mot eit festivalarmband. Det kan vere tenleg å spreie desse funksjonane dersom det er mogleg – eitt område for billettsal, eitt område der ein byter billett mot armband, og eitt område der billetten eller armbandet blir kontrollert. Blir alle desse funksjonane lagde til same staden, fører det til at mange menneske stimlar saman, og det utgjer ein større fare for at det dannar seg kø, uorden og gir publikum ei dårleg oppleving. Eit godt organisert og riktig dimensjonert inngangssystem er heilt avgjerande for å få publikum til arrangementet på ein trygg, triveleg og rask måte. Dersom dette sviktar, blir det fort lange køar og mykje frustrasjon. I verste fall kan det oppstå farlege situasjonar dersom publikum blir utolmodig og tek til å presse på. 118
Billett eller armband skal kontrollerast før publikum kjem inn til arrangementet. Vi må vere medvitne om kor lang tid dette kan ta. Slik kan vi dimensjonere inngangane med riktig tal «gater» i køsystemet og bemanne dei med riktig tal billettkontrollørar. Ei «gate» består gjerne av rekkjer med låge gjerde som er sette opp slik at det ikkje er mogleg å stå to og to ved sida av kvarandre i køen. Dette gir personellet ved inngangen betre kontroll og oversikt når publikumsstraumen er stor. Eit godt organisert køsystem skal også sørgje for at køen ikkje klumpar seg. Kor robust vi må lage køsystemet, kjem an på kva slags type publikum vi ventar til arrangementet. Testar har vist at ein person som riv eller skannar billettar, kan kontrollere ein stad mellom ti og tjue personar i minuttet. Dette er avhengig av kor trena kontrolløren er, og korleis billetten er laga. Les meir om inngangar i kapittel 9. Falske billettar Sal av falske billettar er eit aukande problem. Ofte er falske billettar svært profesjonelt laga og vanskelege å oppdage. Det finst system som les billettar med digitale handskannarar. Desse oppdagar om billettar er falske, og arrangøren må vurdere om det er nødvendig med ei slik løysing. Visitasjon På mange arrangement blir publikum visiterte før dei slepp inn. Dette blir gjort for å hindre at folk tek med seg gjenstandar som ikkje er tillatne på området. Tryggingspersonellet har ikkje høve til å tvinge folk til å bli visitert. Den som skal visiterast, må samtykke til det. Arrangøren kan nekte den som ikkje vil la seg visitere, å sleppe inn på arrangementet. Kor nøyen visiteringa er, kjem an på kor lang tid det tek. Svært grundig visitering tek lang tid. Vêr og årstid har også noko å seie. Di meir klede, di lengre tid. Det tek også lengre tid å visitere publikum som kjem med sekker, vesker og liknande. Forsøk viser at ei god, men effektiv visitering tek om lag seks sekund per person. Det vil seie at éin person kan visitere om lag ti personar i minuttet. Dette kjem sjølvsagt an på kor trena den som skal visitere, er, og dei andre faktorane som verkar inn på visiteringstida. Ekstra personar som hjelper til med å visitere sekker, vesker og liknande, kan auke effektiviteten. For at publikum ikkje skal oppleve visiteringa som ei unødvendig stor belastning, bør vi på førehand opplyse om kva som er tillate å ha med inn på området. Det er vanleg å trykkje denne informasjonen på billetten. I tillegg bør vi vurdere om det skal setjast opp skilt som informerer om dette på veg til og ved inngangane. Les meir om informasjon ved inngangen i kapittel 9.4. Forbodne gjenstandar Forutan gjenstandar som er forbodne etter norsk lov (medrekna alkohol, narkotika, våpen m.m.), må vi som arrangør nøye vurdere kva vi ikkje tillet at publikum tek med seg inn på arrangementet. Typiske gjenstandar som ofte ikkje er tillatne, er: • paraplyar • foto- og videoutstyr • dyr • stolar og anna campingutstyr • brannfarlege gjenstandar • flasker Det kan vere eit godt tilbod til publikum å ha eit garderobesystem der dei kan oppbevare gjenstandar dei ikkje får ta med seg inn på arrangementet. Det som ikkje bør oppbevarast der, er brannfarlege gjenstandar og elles alt som ikkje er tillate etter norsk lov. 19.4.2 Beredskap ved inngangen Lange køar er nødvendigvis ikkje eit problem, men det kan fort bli det dersom det nærmar seg tida for ei spesiell framsyning. Lite framgang og dårleg informasjon aukar risikoen for problem. For å handtere lange køar bør vi • ha planar klare for når vi skal setje inn tiltak • kunne opne fleire inngangar eller auke kapasiteten i eksisterande inngangar • omdirigere publikum til andre inngangar med mindre kø Beredskapstrappa (som vi presenterte i avsnitt 2.3.2) kan brukast også ved inngangar. På førehand kan vi avtale kva som er akseptabel lengd på køen. Eit dømes på beredskapstrapp for kø kan vere: Ved somme arrangement kjem publikum svært tidleg for å få dei beste plassane. Det kan vere lange køar i mange timar før arrangementet tek til. Om dette er tilfelle, må det vere personell til stades for å gi publikum service, ta vare på dei og organisere dei. Det er også nødvendig at publikum har tilgang på vatn for å unngå at dei blir dehydrerte dersom det er varmt. 19.5 Før framføringa Før artisten skal opptre, bør scenegravsjefen halde eit koordineringsmøte med scenesjef, representant for artisten og andre leiarar som er involverte når artisten skal opptre. Her må ein gå gjennom detaljar i framføringa (til dømes bruk av pyroteknisk vare, kontakt med publikum m.m.), forventningar til publikumsaktiviteten framfor scenen og publikumsprofilen for den aktuelle framføringa. Scenegravsjefen formidlar deretter denne informasjonen vidare i eit eige møte med scenevaktene. 119
Page 1:
TEMA 10 Rettleiar for tryggleik ved
Page 5 and 6:
Innhald Innleiing..................
Page 7:
14 Lyd og spesialeffektar..........
Page 10 and 11:
• Målgruppene for rettleiaren er
Page 12 and 13:
Kap. 1 1.1 Livssyklusen til store a
Page 14 and 15:
• Endre tempo: Tryggingsorganisas
Page 16 and 17:
Arrangøren må planleggje og gjenn
Page 19 and 20:
2 Risikovurdering og planlegging av
Page 21 and 22:
2.1.1 Fastsetje akseptabelt risikon
Page 23 and 24:
Etter vektinga blir det klart kva r
Page 25 and 26:
Kart over arrangementsområdet Kart
Page 27:
Ei beredskapstrapp kan sjå slik ut
Page 30 and 31:
KAP. 3 3.1 Politiet 3.2 Kommunen 3.
Page 32 and 33:
I samband med meldinga må det ligg
Page 34 and 35:
Dersom Arbeidstilsynet avdekkjer ti
Page 36 and 37:
tidleg kjem i dialog med kommunen o
Page 38 and 39:
KAP. 4 4.1 Ansvaret for tryggleiken
Page 40 and 41:
18 år bør vere den absolutte mini
Page 42 and 43:
ved arrangementet. Strategisk, oper
Page 44 and 45:
KAP. 5 5.1 Å vere avhengig av friv
Page 46 and 47:
5.3 Arbeidsgivaransvaret til arrang
Page 48 and 49:
KAP. 6 6.1 Val av arrangementsområ
Page 50 and 51:
akseptabelt. I somme tilfelle kan s
Page 52 and 53:
at vi kan bruke maksimal persontett
Page 54 and 55:
Ved utandørsarrangement der det er
Page 56 and 57:
meldast til brannvesenet etter før
Page 58 and 59:
Tommelfingerregelen for å berekne
Page 60 and 61:
KAP. 7 7.1 System for å kommuniser
Page 62 and 63:
7.3 Elektrisitet og elektriske inst
Page 64 and 65:
Rømmingstrasear og eventuelle omr
Page 66 and 67:
KAP. 8 8.1 Scenen og sceneområdet
Page 68 and 69: Siktlinjer Publikum bør alltid ha
Page 71 and 72: 9 Inngangar og utgangar Foto: Colou
Page 73 and 74: 9.3 Dimensjonering og utforming av
Page 75 and 76: 9.5 Skilting og belysning ved passe
Page 77 and 78: 10 Overnatting Foto: Colourbox Ofte
Page 79 and 80: Mat og drikke på området Det bør
Page 81 and 82: 11 Tilleggsaktivitetar Foto: Colour
Page 83 and 84: Utover dei reint fysiske krava er d
Page 85: Tatovering Tatoverings- og holtakin
Page 88 and 89: KAP. 12 12.1 Sanitærområdet 12.2
Page 91 and 92: 13 Mellombelse konstruksjonar Foto:
Page 93 and 94: Dokumentasjonen bør innehalde: •
Page 95 and 96: 14 Lyd og spesialeffektar Foto: Col
Page 97 and 98: Nasjonalt folkehelseinstitutt har s
Page 99 and 100: 15 Tilgjenge og universell utformin
Page 101 and 102: Den vanlegaste løysinga er ei opph
Page 103 and 104: 16 Publikum Foto: Colourbox Publiku
Page 105 and 106: Publikumsprofil Ein publikumsprofil
Page 107 and 108: 17 Artistar Foto: Colourbox Ofte st
Page 109 and 110: 17.2 Tryggleik for artistane Mange
Page 111 and 112: 18 Massemedia Foto: Colourbox Store
Page 113 and 114: Gjer informasjon om arbeidsvilkåra
Page 115 and 116: 19 Tryggingsarbeidet når arrangeme
Page 117: Uansett kor mykje informasjon vi gi
Page 121 and 122: ◦◦ kva som blir forventa av pub
Page 123 and 124: 20 Beredskap for alvorlege hendinga
Page 125 and 126: 20.2 Beredskapsplanen Ein beredskap
Page 127 and 128: Informasjon til massemedia Pågange
Page 129 and 130: Vedlegg Vedlegg 1 - Skjema for å v
Page 131 and 132: Tabell 4: Tilrådd sanitetsberedska
Page 133: Vedlegg 4 - Artistprofil Artistprof
show all

Veileder for sikkerhet ved store arrangementer - Direktoratet for ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?