5 - Norsk Lokomotivmannsforbund

Jernbaneseksjonen på vei til Yuongstorget. Foto: Kari Korkala.
Tida under torgmøtet på Yuongstorget
kan dra ut. Her ser vi lokfører Kristina
Hermelin passer på Oslo-foreningas
fane. Foto: Kari Korkala.
ilie til gruppas medlemmer møtes hvert
år på denne dagen og deltar i 1. mai arrangementet,
på stoler sitter disse flotte,
stolte menn og kvinner og lytter på dagens
talere. Jeg personlig føler utrolig
stor respekt og utmykhet over for disse
mennesker, som har gjort så stor innsats
for oss som i dag lever i et samfunn
hvor mange tar verdier som frihet, rettssikkerhet,
mat, bolig, retten til og organisere
seg som en selvfølge.
De er en del av de mange vanlige arbeidsfolk,
der knapt blir nevnt i historiebøkene,
som har skapt dagens rettigheter.
Noen dro til Spania og kjempet
mot Franco. Tenk dere og ha den vilje,
det er å sette seg på sykkel i Norge med
retning Spania, tenk å tilhøre de pionerer
som var villig til å ofre livet i et
annet land fordi de forsto at bare gjennom
internasjonal solidaritet – utført i
praksis – kunne krigen mot fascismen
vinnes, tenk og ha den grunnholdning
at norske liv ikke var mer hvert enn liv
fra andre land. Da har man virkelig
grunn til å sitte med rak rygg.
Noen av de som kom hjem til Norge
i live gikk sammen andre inn motstanden
mot okkupasjonen av Norge og
dannet Osvald-gruppa. Sommeren 1941
startet gruppa en lang rekke av sabotasjeaksjoner,
110 i alt.
En skal huske, at på denne tida var
det hos mange nordmenn ikke tilslutning
til væpnede aksjoner, de fleste innrettet
seg på og overleve, og noen tjente
på krigen, en ting som er lite beskrevet i
historiebøkene. Da tyskernes nederlag
var en realitet, var det ikke maken på
alle som mente de skulle ha plass, når
motstanden mot fascismen skulle beskrives.
De virkelige heltene, er de som på et
tidlig tidspunkt satte alle krefter og
midler de hadde til rådighet i bruk i
kampen for arbeiderklasses rettighetter,
og mot fascismens fremmarsj, mange
med livet som innsats. Av Osvaldsgruppas
medlemmer falt 34, enten i
kamp eller ved henrettelse.
Det er viktig å huske på, at Norges
kamp mot nazismen, total sett var liten,
det var soldater og frihetskjemper fra
andre lande der i langt større grad
kjempet og store deler av befolkningene
ble ofret, dette må vi aldri glemme, når
vi tar våre rettigheter og frihet som en
selvfølge.
På 1. mai feiringer må vi aldri
glemme at kampen mot krig og imperialismen
er hovedsaken.
Vi må ikke glemme, at i mange land
er det å organisere seg i fagforeninger
forbundet med fengsel, tortur og henrettelse.
Vi som kan drive fagforeninger
fritt uten personlige omkostninger, må
ikke glemme den forpliktelse vi har til å
videreføre, de gamle norske pioners
kamp, ved å drive med aktiv solidaritetsarbeide,
og delta aktiv utenfor landets
grenser bl.a. gjennom internasjonal
fagbevegelse. Vi må ikke glemme dette,
når folk blir tvunget til å forlate deres
land som flyktninger.
Jeg gelder meg til, igjen neste år og
feire 1. mai-dagen med kollegaer. Også
da vil jeg, når jeg ser Osvald-gruppa
sitte på deres stoler, og ta deres innsats
under krigen som en selvfølge, få en
klump i halsen og tenke: Vil jeg, hvis
situasjonen var den samme i dag, ha
deres mot og ofrevilje?
Veteran fra Osvald-gruppa under arrangementet
i Østbanehallen. Foto:
Morten Karlsen.
LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 5-2009
19