Last ned

Tabell 3.1. Estimerte beskatningsrater (% av total oppgang) av laks i deler av Drammenselva, Nausta,
Øyensåa, Orkla og Målselva.
År Drammenselva Drammenselva Nausta Øyensåa Orkla Målselva
oppstrøms
Hellefoss
1985 33 - - - -
1986 50 - - - -
1987 44 - - - -
1988 53 - - - -
1989 35 - - - -
1990 33 - - - -
1991 28 - - - 19
1992 46 - - - 27
1993 45 - - - 26
1994 42 - - 16 28
1995 53 - - - 11
1996 47 - - 9 35
1997 44 - 9 12 25
1998 36 24 19 23 30
1999 42 16 22 17 24
2000 38 27 34 27 23 41
2001 30 27 38 15 23 37
2002 30 26 19 12 29 36
2003 39 33 39 13 26 32
2004 39 35 38 - 21 31
2005 41 27 52 26 38 30
2006 46 36 31 25 21 39
Tellinger av gytebestander av laks er blitt foretatt i en del vassdrag ved at en eller flere personer iført
tørrdrakt driver nedstrøms og teller gytefisk i gyteperioden. Observasjonene blir jevnlig rapportert til
følgeperson på land. Tellingen gir et estimat for gytebestanden i elva og sammenholdt med rapportert
fangst kan beskatningen beregnes. Siden en ikke observerer alle fiskene er det sannsynlig at beregnet
beskatning er et maksimum, men på den andre siden kan oppvandring av rømt oppdrettslaks etter at
fiskesesongen er avsluttet bidra til å redusere den beregnete beskatningen.
I årene 1996 – 2002 gjennomførte Rådgivende Biologer AS 21 drivtellinger i 10 elver i Sogn og
Fjordane og Hordaland. I denne perioden har bestandsstørrelsen og innslaget av rømt oppdrettslaks
variert mye i de enkelte elvene. Fra disse tellingene er det beregnet en beskatning på 55 %, som er et
uveiet gjennomsnitt. Beskatningen er noe høyere for ensjøvinterlaks sammenlignet med
flersjøvinterlaks (figur 3.2). Beregningene basert på denne metoden er høyere enn det som er blitt
beregnet basert på tellinger i fisketrapper. Noe av årsaken til denne forskjellen er at det vanligvis er
høyest beskatning nederst i vassdragene, noe som ikke blir tatt hensyn til når fisketelleren er plassert i
en fisketrapp et stykke oppe i elven.
13