Last ned

15 Gytebestandsmål
Gytebestandsmål er beregnet ut fra bestand-rekrutteringskurver i 9 vassdrag. Resultatene fra disse
er sammen med fangststatistikk, kunnskap om bestandssammensetning og beregnet elveareal
benyttet til å sette førstegenerasjons gytebestandsmål i 80 elver. Om lag halvparten av elvene ble
plassert i gruppa hvor mellom 1,5 og 3 egg pr m 2 ser ut til å være tilstrekkelig for å fullrekruttere
elva. Nyere forskning tyder også på at dersom gytingen er noenlunde jevnt fordelt i elva gir dette en
større produksjon av laks enn om det samme antall egg er mer klumpvis fordelt.
NASCO har definert at å forvalte i henhold til føre-var tilnærmingen er å forvalte i henhold til
biologiske referansepunkter. Biologiske referansepunkter er kritiske verdier, eller normalverdier for
overvåkningsparametre. NASCO har definert et slikt referansepunkt i sine retningslinjer for
forvaltning av laksefiske. Bevaringsgrensen (Conservation limit) er definert som: Det uønskede
gytebestandsnivået hvor rekrutteringen begynner å avta signifikant. Å benytte ”Føre-var”-
tilnærmingen i laksefiskerier krever ifølge avtalen at bestandene opprettholdes over bevaringsgrensen
ved bruk av forvaltningsmål (Management target). Forvaltningsmålet er: Det bestandsnivået som
forvaltningen sikter mot for å være sikker på at bestanden er over bevaringsgrensen.
Forvaltningsmålet er følgelig lik bevaringsgrensen pluss usikkerheten, dvs risikoen for at bestanden
faller ned til eller under bevaringsgrensen på grunn av unøyaktighet i beregninger, bestandsvariasjon
mm. I det etterfølgende vil forvaltningsmålet bli kalt gytebestandsmålet.
For å opprettholde en optimal laksebestand er det viktig at gytebestanden er stor nok og at den er
representativ for bestanden. Å beregne med stor nøyaktighet hvor mange gytefisk eller egg som må
legges for å sikre bestanden, er problematisk og krever lange tidsserier med data om bestandsstørrelse
og rekruttering, og analyser av disse (stock - recruitment analyser). Slik informasjon er tilgjengelig
kun fra få vassdrag i laksens utbredelsesområde. Siden slike datasett ofte er preget av stor variasjon i
antall rekrutter som blir produsert, og måleusikkerhetene også er store i grunnlagsdataene, vil ulike
metoder for å beregne gytebestandsmålet kunne gi ulike svar. Det vil derfor kunne være tilstrekkelig å
angi gytebestandsmålet som et intervall i stedet for et eksakt tall. I Norge er sammenhengene mellom
gytebestand og rekruttering blitt undersøkt i 9 vassdrag (Hindar et al., 2007). Dette er Enningdalselva i
Østfold (Saltveit, 2004; Saltveit, 2006), Suldalslågen (Saltveit & Bremnes, 2004 og upubliserte data
fra S. J. Saltveit og H. Sægrov) og Imsa i Rogaland (Jonsson et al., 1998), Lærdalselva (Prévost et al.,
2003) og Stryneelva i Sogn og Fjordane (upubliserte data fra A. J. Jensen), Orkla i Sør-Trøndelag
(Hvidsten et al., 2004), Stjørdalselva i Nord-Trøndelag (Arnekleiv et al., 2000) og upubliserte data fra
J. V. Arnekleiv), samt Halselva (upubliserte data fra A. J. Jensen) og Altaelva (Ugedal et al., 2006 og
upubliserte data fra T. F. Næsje) i Finnmark.
Foreløpige stock - recruitment data fra Halselva (figur 15.1) viser en lineær sammenheng mellom
antall egg lagt og antall smolt produsert av samme egg årsklasse. Dette tyder på at gytebestandsmålet
ikke er nådd i denne elva ved eggdeponeringer mellom 2 og 3 egg per kvadratmeter.
NINA har utviklet en stock-recruitment kurve for Orkla, basert på fangststatistikk, tellinger av
oppvandrende laks og estimater av smoltutvandring (figur 15.2). Orkla er regulert, og reguleringen har
påvirket vannførings- og temperaturforhold i elva, samt ført til en midlertidig økning i fosforinnholdet
i vannmassene.
Basert på kunnskap om SR-forhold i de ni vassdragene, ble gytebestandsmålene i 80 norske
laksebestander gruppert i fire grupper av eggtettheter (figur 15.3). Denne grupperingen ble gjort på
grunnlag av fangststatistikk, kunnskap om bestandssammensetning, produktivitet og beregnet
elveareal (Hindar et al. 2007). Det må understrekes at disse gytbestandsmålene er førstegenerasjons
gytebestandsmål som er åpne for revisjon etter hvert som ny kunnskap kommer til. De fleste
bestandene ble karakterisert å tilhøre middels produktive vassdrag hvor gytebestandsmålet ble satt til å
ligge mellom 1,5 og 3 egg/m 2 (figur 15.3). Dersom disse gytebestandsmålene blir benyttet i
forvaltningen av bestandene vil dette føre til at beskatninger må reduseres i en rekke elver for at
46