Last ned

More documents

Recommendations

Info

5 Smoltproduksjon i enkelte vassdrag Overvåking av smoltproduksjonen foregår i fem vassdrag. I de fleste elvene har det vært en økning i smoltutvandringen de siste 4-5 årene, med en topp i 2004. Telling av utvandrende smolt foregår i to norske vassdrag, Imsa og Halselva. I begge elvene, som er små, er det bygget permanente feller som fanger all utvandrende smolt. I to større vassdrag i Trondheimsfjorden, Orkla og Stjørdalselva, har smoltproduksjonen i større deler av vassdragene blitt estimert i en årrekke, mens det i Eira i Møre og Romsdal har pågått beregninger i seks år. Dette blir gjort ved å merke presmolt tidlig på våren, og å fange merket og umerket smolt i felle <strong>ned</strong>enfor merkelokalitetene under utvandring. Smoltutgangen estimeres ut fra andelen merket fisk i fellene. Figur 5.1 viser antall smolt registrert i <strong>ned</strong>gangsfellene i Imsa og Halselva. I Imsa varierte smoltutgangen i perioden 1981-2006 mellom 3200 og nesten ingen. Hovedårsaken til bunnivået i Imsa på midten av 1990 tallet er at det i en periode ikke ble sluppet opp gytefisk ovenfor fella av frykt for å smitte forsøksanlegget på Ims med furunkulose, som da nylig var blitt introdusert til Norge. Dette problemet er nå løst. I Halselva har smoltproduksjonen variert fra snaut 400 til vel 2000 i perioden 1987-2006. Det er god sammenheng mellom antall egg som ble lagt og antall smolt som vandret ut fra vassdraget av samme årsklasse (se figur 15.1), og lave smoltantall rundt år 2000 skyldes få hunnlaks i gytebestanden midt på 1990-tallet. I Orkla, hvor smoltproduksjonen har blitt estimert siden 1983 (Hvidsten et al., 1996), økte produksjonen de første ti årene, for så å avta igjen. Økningen de første årene synes å ha vært en reguleringseffekt, med økte tilførsler av fosfor til elva. Men det er verdt å merke seg at antallet har økt igjen de siste årene til en topp i 2004 etter flere svake år på 1990-tallet. I Stjørdalselva (Arnekleiv et al., 2000) har variasjonen vært noe mindre og det kan ikke antydes noen trend i smoltproduksjonen i undersøkelsesperioden 1992-2005. Men det er interessant å merke seg at smoltproduksjon også i denne elva var stor i 2004 (figur 5.1). I 2006 ble det ikke utført smoltestimater i Stjørdalselva. I Eira har smoltproduksjonen blitt estimert siden 2001, med de høyeste estimatene de tre siste årene og topp i 2004. I de fleste elvene har det altså vært en økning i smoltutvandringen de siste 4-5 årene, med en topp i 2004. Lavere smoltproduksjon de foregående årene kan tyde på at det ikke var nok gytefisk i mange elver midt på 1990-tallet. I den perioden var innsiget av laks til norskekysten spesielt lavt (figur 7.1). 18
3500 Antall laksesmolt 3000 2500 2000 1500 1000 Halselva Imsa 500 0 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 350000 Antall laksesmolt 300000 250000 200000 150000 100000 Stjørdalselva Orkla Eira 50000 0 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 Figur 5.1. Tellinger (Imsa og Halselva) og beregninger (Orkla, Stjørdalselva og Eira) av antall utvandrende smolt i fem norske elver. For Orkla og Stjørdalselva gjelder smoltestimatet for deler av elvene. Det ble ikke beregnet smoltestimater i Orkla i 2003 og i Stjørdalselva i 2006. 19
Page 1 and 2: Utredning 2007-2 Bestandsstatus for
Page 3 and 4: Forord Dette er den sjuende rapport
Page 5 and 6: 1 Innledning I hele sitt utbredelse
Page 7 and 8: 2.2 Fangststatistikk og fangst per
Page 9 and 10: 12000 Rapportert fangt (tonn) 10000
Page 11 and 12: 3 Beskatning Beskatningen i sjøen
Page 13 and 14: Tabell 3.1. Estimerte beskatningsra
Page 15 and 16: I tillegg til disse studiene har vi
Page 17: 180000 Beregnet antall smålaks til
Page 21 and 22: 7 Variasjoner i laksebestandenes st
Page 23 and 24: 400000 300000 Antall laks 200000 10
Page 25 and 26: 8 Prognoser for innsig av laks i 20
Page 27 and 28: 9 Kategorisering av laksebestander
Page 29 and 30: Tabell 9.2. Kategorisering av vassd
Page 31 and 32: I 2006 ble parasitten påvist i ett
Page 33 and 34: 11 Oppdrettslaks Det prosentvise in
Page 35 and 36: Prosent rømt oppdrettslaks 50 45 4
Page 37 and 38: 500000 Vill laks Oppdrettslaks 4000
Page 39 and 40: 2004. I Hardangerfjorden var infeks
Page 41 and 42: 13 Forsuring og kalking Gjennom sys
Page 43 and 44: Figur 13.2. Lokalisering av elver s
Page 45 and 46: Et varmere klima påvirker laksen o
Page 47 and 48: målene skal bli nådd. Dette vil s
Page 49 and 50: 16 Undersøkelser av laks i kystvan
Page 51 and 52: 17 Litteratur Anon. 1999. Til laks
Page 53: Skilbrei, O. T., Holst, J. C. & Jø
Page 56 and 57: Innhold 1 Innledning...............
Page 58 and 59: Porsanger og Laksfjord Tana Øst-Fi
Page 60 and 61: Tabell 2.1. Forslag til inndeling a
Page 62 and 63: Tabell 2.2. Forslag til deling av k
Page 64 and 65: Figur 2.2. Forslag til regioninndel
Page 66 and 67: Figur 3.1.1. Geografisk fordeling a
Page 68 and 69:
Tabell 3.2.1. Merking og gjenfangst
Page 70 and 71:
Fig. 3.2.2. Gjenfangst av laks merk
Page 72 and 73:
40 Prosent 30 20 10 0 RO MR ST NT N
Page 74 and 75:
Prosent 40 30 20 10 0 GB VF TE VA R
Page 76 and 77:
som påtreffes i området utenfor N
Page 78 and 79:
Figur 6.1. Kumulativ fangst av laks
Page 80 and 81:
Figur 6.4. Kumulativ fangst av laks
Page 82 and 83:
7 Regioninndelingen og kategorisyst
Page 84 and 85:
hensynskrevende, og en bestand har
Page 86 and 87:
• Innslaget av rømt oppdrettslak
Page 88 and 89:
• Fangststatistikken for laks. I
Page 90:
Direktoratet for naturforvaltning (
show all

Last ned

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?