Last ned

7 Variasjoner i laksebestandenes størrelse i perioden 1983-2006
Etter flere år med relativt høye estimater for laksebestandens størrelse rundt årtusenskiftet, ble
estimatet for 2004 (ca. 500 000 villaks før fisket tok til) det nest laveste i perioden, i 2006 var
mengden villaks (ca. 690 000 villaks før fisket tok til) omtrent på samme nivå som i 2005.
I 2006 var bestandene omtrent på samme nivå som i 2005 (figur 7.1). For Norge som helhet i
perioden 1983 – 2006 ser bestandene av både ensjøvinterlaks (smålaks) og flersjøvinterlaks (mellom
og storlaks) ut til å ha vært størst på 1980-tallet, vært nede på et lavmål på midten av 1990-tallet og
økt igjen rundt årtusenskiftet (figur 7.2). Ser man på landet i regioner, var estimatet for
laksebestandens størrelse i Sør-Norge (fra Svenskegrensa til Stadt) i 2006 ca. 202 000 villaks, omtrent
som gjennomsnittet i perioden 1983-2005 (figur 7.3). I Midt-Norge (fra Stadt til Vesterålen) var
bestandsestimatet for 2006 ca. 237 000 villaks, under gjennomsnittet for perioden 1983-2005 (figur
7.4), mens i Nord-Norge (fra Vesterålen til grensa mot Russland) var bestandsestimatet for 2006 ca.
251 000 villaks, under gjennomsnittet for perioden 1983-2006 (figur 7.5). Det lave bestandsestimatet
for Nord-Norge skyldes i hovedsak at fangstene for flersjøvinterlaks i Tanaelva var lave. Laks fra
Tana utgjør antallsmessig en stor del av bestanden i Nord-Norge. Dersom vi fjerner fangstene i Tana
og Tanafjorden fra beregningene av lakseinnsiget til Nord-Norge, viser estimatene at laksebestandene
i 2006 var over gjennomsnittet for perioden 1989-2005 (figur 7.6). Våre estimater for Nord-Norge var
betydelig høyere på 1980-tallet enn senere. Dette kan delvis skyldes at drivgarnsfisket utenfor Nord-
Norge fanget fisk som hørte hjemme andre steder (både i Norge og i andre land).
Metoden som er brukt for å beregne bestandstørrelsen her ligner mye på ”run-reconstruction” metoden
som er blitt brukt for å beregne bestanden av laks i Nordøst-Atlanteren (Potter et al., 2004), med det
unntaket at vi har tatt utgangspunkt i fangstene av laks i elvene, mens det i den andre metoden blir tatt
utgangspunkt i totalfangstene ved beregning av bestandene. En annen forskjell er at vi her har forsøkt
å korrigere for rømt oppdrettslaks i fangstene. Metodene for beregning er like de som ble presentert i
appendiks 2 i en tidligere rapport fra arbeidsgruppen (Hansen et al., 2004), med unntak av at vi nå har
benyttet Poissonfordelinger i stedet for triangulærfordelinger når vi simulerer de ulike parametrene, og
at vi i år også har simulert med usikkerheter i estimeringen av rømt oppdrettslaks. Resultatene fra
begge metodene er svært like, og valg av metode ser ikke ut til å ha noen betydning for vurderingen av
variasjonene (trendene) i bestandsutviklingen. Fordelen med å ta utgangspunkt i elvefangstene er at
det har vært mindre variasjoner i reguleringene i elv enn i sjø i perioden, slik at det er grunn til å anta
at metoden vil være mindre sensitiv for endringer i fangstinnsats. I framtiden blir det viktig å skaffe til
veie flere opplysninger om beskatningsratene i elv, og om innslaget av rømt oppdrettslaks i fangstene
for å kunne gjøre usikkerhetene i beregningene mindre.
21