Last ned

1974, dvs. før parasitten Gyrodactulus salaris ble spredt til Nordland, og det er verdt å merke
seg at fire av de fem viktigste vassdragene senere ble infisert av parasitten, og således har fått
sterkt reduserte bestander. Fra Støtt går en større andel av laksen sørover enn nordover.
Kvaløyhamn
Fra Kvaløyhamn i Vikna kommune i Nord-Trøndelag er det rapportert om gjenfangster i 44
elver spredt fra Rogaland til Nordland. 8 % av fisken ble gjenfanget i Møre og Romsdal, 30 %
i Sør-Trøndelag, 33 % i Nord-Trøndelag og 29 % i Nordland (figur 3.2.6). Elvene med flest
gjenfangster var Namsen, Vefsna, Gaula, Orkla og Stjørdalselva (tabell 3.2.2). Kilenøtene
ved Kvaløyhamn fanger laks både fra nord og sør, men en større andel fra sør enn fra nord.
Bjørøyvær
Ved stasjonen på Bjørøvær på kysten utenfor innløpet til Namsenfjorden ble det rapportert 51
gjenfangster i ferskvann fra Møre og Romsdal i sør til Nordland i nord. Det fleste ble
gjenfanget i elver i Sør og Nord Trøndelag (37, 5%) i begge fylker, men 19,6 % ble rapportert
fra vassdrag i Møre og Romsdal. Det var flest gjenfangster i Namsen, Gaula og Driva (tabell
3.2.2), og en større andel av laksen ble tatt sør for merkestedet.
Tarva
Fra kilenota på Tarva i Bjugn kommune i Sør-Trøndelag er det mottatt gjenfangster fra 50
forskjellige elver spredt fra Rogaland til Russland (figur 3.2.7). De fleste ble gjenfanget i
Trøndelag. En betydelig andel av laksen synes å høre hjemme i Trondheimsfjorden, i og med
at de elvene med flest gjenfangster var Gaula, Orkla, Stjørdalselva, Stordalselva og
Verdalselva (tabell 3.2.2).
Titran
Laks merket på Titran på Frøya i Sør-Trøndelag er gjenfanget i 38 elver. De elvene med flest
gjenfangster var Gaula, Driva, Stordalselva, Namsen og Vefsna (tabell 3.2.2). Gjenfangstene
var spredt fra Rogaland til Nordland, med hovedtyngden i Møre og Romsdal og Trøndelag
(figur 3.2.8).
Kinn
På Kinn i Flora kommune i Sogn og Fjordane er det merket laks fra et stort geografisk
område. Det er rapportert om gjenfangster fra 73 elver fra 11 forskjellige fylker mellom
Buskerud og Nordland. De fleste gjenfangstene er fra Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal
(figur 3.2.9). De elvene som har hatt flest gjenfangster er Lærdalselva, Nausta, Driva, Gaular
og Rauma (tabell 3.2.2). Tre av disse er eller har vært smittet av G. salaris. Ca. 40 % av
gjenfangstene er gjort i elver nord for Kinn, og 60 % lenger sør.
Melvær
Av laksen merket ved Melvær på kysten av Sogn og Fjordane ble 44 fisk rapportert
gjenfanget i ferskvann. Disse var spredt fra Trondheimsfjorden i nord til Vestfold i sørøst. Vel
40 % av gjenfangstene ble rapportert fra elver i Sogn og Fjordane, med Lærdalselva som den
langt viktigste. Hele 25 % av gjenfangstene i ferskvann ble rapportert herfra (tabell 3.2.2).
Selv om materialet er lite tyder spredningen av laksen på at det er relativt like store andeler på
vei nordover som sørover.
Rong
Fra merkingen på Rong ble det kun rapportert 11 gjenfangster i ferskvann, og disse var spredt
fra Vestfold til Møre og Romsdal. Dette materialet er svært lite, men kan indikere at laksen
21