Last ned

3 Vandringsmønster
Laksen vandrer med stor presisjon tilbake til det vassdraget den vandret ut i havet fra. Her
formerer den seg med andre individer fra samme populasjon. Feilvandring fra andre
populasjoner forekommer, men det er mye som tyder på at den er relativt liten. Det er også
mye som tyder på at det i de større laksevassdragene er flere selvreproduserende
populasjoner, f. eks. er det store forskjeller mellom laksen i sideelvene til Tana.
Merkeforsøk har vist at laks fra norske elver vokser opp i store deler av Nord-Atlanteren, men
man vet ikke detaljert hvor laksen oppholder seg på forskjellige tidspunkt i sin livssyklus.
Noe norsk laks kan også vandre til Vest-Grønland.
Laksen vokser fort under sitt opphold i sjøen, og om senvinteren/våren starter de
kjønnsmodne fiskene hjemvandringen. Laks som blir kjønnsmoden etter en vinter i havet
veier gjerne mellom 1 og 3 kg, mens to sjøvinter gammel fisk kan veie mellom 3 og 10 kg.
Laks som har oppholdt seg tre vintre i havet kan være fra 6 til 20 kg. De fleste smålaks er
hanner, mens hunner er i flertall blant de som har vært to eller tre vintre i havet. De aller
største laksene er hanner.
De første kjønnsmodne laksene som kommer inn til norskekysten, dukker opp i april/mai. De
er ofte meget store. I siste halvdel av juni kommer smålaksen, mens det på sensommeren igjen
kan komme en del stor fisk. I Norge er innvandringssesongen meget kort, og hovedinnsiget
kommer i mai - august. Derfor har fiskesesongen i sjøen vært relativt kort. Tidspunktet de
forskjellige bestander kommer inn til elva, varierer mellom elver, og denne variasjonen ser ut
til å skyldes genetiske faktorer så vel som faktorer i miljøet.
3.1 Smoltmerkinger
Alle merkeforsøk med laks i Norge har vist at laksen i stor grad på sin vandring fra havet kan
komme inn til kysten både langt nord og sør for den elva den skal til. Figur 3.1.1 viser
gjenfangstkart av voksen laks merket og satt ut som smolt i fire norske elver, Sandvikselva i
Akershus, Imsa i Rogaland, Nidelva i Sør Trøndelag og Vefsna i Nordland. Dette er data fra
eldre merkeforsøk utført i en periode da det var et betydelig drivgarnsfiske utenfor
grunnlinjen langs hele kysten av Norge samt et utbredt fiske med krokgarn og kilenot både
langs kysten og inne i fjordene. Drivgarnsfisket ble forbudt i 1989, og det reduserte fisket på
blandede bestander betydelig. Det eneste området hvor det i Norge var et svært beskjedent
laksefiske i sjøen på denne tiden var på Sørlandet, hvor mange av laksebestandene var helt
eller delvis utryddet på grunn av sur nedbør.
For laks på vei hjem til henholdsvis Sandvikselva, Imsa og Nidelva synes mesteparten av
fisken å komme inn til kysten langt nord for sine respektive hjemmeelver, mens fisken som
var på vei tilbake til Vefsna ble fanget både langt nord og sør for denne elva. Dette tyder på at
orienteringen fra havet til kysten er grov, og at mye av laksen følger kysten til den finner sin
rette fjord og elv. Det interessante ved dette er at laks som har opprinnelse i en gitt elv kan bli
fanget langt unna denne.
11