Last ned

• Innslaget av rømt oppdrettslaks. 55 % av skjellprøvene fra perioden 1995 – 2006 var
fra rømt oppdrettslaks. Laveste innslag per år var 44 % og høyeste innslag var 67 %.
Oppdrettslaks kommer seinere inn i fangstene enn vill stor- og mellomlaks (figur 6.6).
• Kategoriseringssystemet. Ni av de 62 laksebestandene i Møre og Romsdal er truet på
grunn av G. salaris. For øvrig har sju bestander redusert produksjon, mens de øvrige
46 bestandene er moderat eller lite påvirket. Av de siste er 38 spesielt
hensynskrevende. Det er registrert 262 sjøørretbestander i fylket. Av disse er 227
karakterisert som moderat eller lite hensynskrevende.
Generelle reguleringsråd: For å beskytte truede bestander i fylket og svake bestander lenger
sør på Vestlandet, kan det være behov for noe mer begrensning i fisket på blandede bestander
i denne regionen.
16 Kysten fra Stad til Stavanger
• Vandringsmønster hos voksen laks ut fra merkeforsøk. Aktuelle merkestasjoner er
Kinn, Melvær, Rong og Karmøy. På alle disse merkestasjonene er det merket fisk fra
mange vassdrag fra et stort geografisk område. Stasjonen på Karmøy har størst
geografisk spredning av alle kilenotstasjonene, med gjenfangster fra 96 elver spredt
fra Vestfold til Nord-Trøndelag.
• Fangststatistikken for laks. I perioden 2003 – 2006 har fangstene i sjøfisket i regionen
i gjennomsnitt vært på 18 tonn. Ca 6 tonn av dette er beregnet til å komme fra delte
kommuner. 18 tonn utgjør ca 3,5 % av totalfangsten av laks i sjø i Norge.
• Innslaget av rømt oppdrettslaks. 49 % av skjellprøvene fra perioden 1995 – 2006 var
fra rømt oppdrettslaks. Laveste innslag per år var 28 % og høyeste innslag var 56 %.
Oppdrettslaks kommer seinere inn i fangstene enn vill stor- og mellomlaks (figur 6.7).
• Kategoriseringssystemet. Totalt i Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland er det 89
laksebestander. Av disse er 13 tapt, ni truet, 18 sårbare, 12 har redusert bestand, 32 er
moderat eller lite påvirket (samtlige spesielt hensynskrevende), og fem bestander har
usikker kategori. De fleste av de 186 sjøørretbestandene i området er kategorisert i
kategori 4 eller 5, eller har usikker plassering.
Generelle reguleringsråd: I ytre strøk er det et betydelig fiske på blandende bestander. Det er
allerede betydelige reguleringer i fisket, som bør videreføres. Det kan være behov for
ytterligere begrensninger.
21 Jæren
• Vandringsmønster hos voksen laks ut fra merkeforsøk. Aktuelle merkestasjoner er
Karmøy, Hille og Vigan. Gjenfangstene viser stor geografisk spredning i ytre
kyststrøk.
• Fangststatistikken for laks. I perioden 2003 – 2006 har fangstene i sjøfisket i regionen
i gjennomsnitt vært på 17 tonn. Ingenting av dette er beregnet til å komme fra delte
kommuner. 17 tonn utgjør ca 3 % av totalfangsten av laks i sjø i Norge.
• Innslaget av rømt oppdrettslaks. Vi har ikke data om innslaget av rømt oppdrettslaks i
sjøfangstene i denne regionen. På Skudeneshavn, den sørligste kystlokaliteten hvor vi
har data fra, har 40 % av skjellprøvene i perioden 1995 vært fra rømt oppdrettslaks.
Trolig er innslaget noe lavere på Jærkysten, elvene i regionen har generelt hatt et lavt
innslag av rømt oppdrettslaks de senere år.
• Kategoriseringssystemet. På Jæren er sju av de tolv laksebestandene moderat eller lite
påvirket, men alle disse er kategorisert som hensynskrevende. For øvrig er en bestand
tapt, en er sårbar, to har redusert ungfiskproduksjon og den siste har usikker
32