Last ned

Tabell 3.2.1. Merking og gjenfangst av laks samt tidsperiode for merking på de forskjellige
kilenotstasjonene.
St. nr. Stasjon År Tot. ant. merket Tot. ant. gjenfanget % gjenfangst
1 Sørvær 1964-67 1065 137 12,9
2 Breivik 1937-38 & 62-74 4199 1275 30,4
3 Mortsund 1961 34 17 50,0
4 Støtt 1962-74 2226 1328 59,7
5 Kvaløyhavn 1954-56 & 79-82 1886 733 38,8
6 Bjørøyvær 1951-56 669 357 53,4
7 Hovika 1951-52 693 288 41,6
8 Tarva 1956-76 5789 3037 52,5
9 Titran 1935-40 & 47-58 1877 864 46,0
10 Stavøy 1936-39 55 33 60,0
11 Kinn 1947-1964 1750 1034 59,1
12 Melvær 1936-40 646 286 44,3
13 Nesje 1967-78 3327 1529 46,0
14 Brekke 1939 62 46 71,0
15 Erdal 1953 28 7 25,0
16 Boge 1936,38 31 21 67,7
17 Rong 1935-36 173 84 48,6
18 Os 1951-53 103 44 42,7
19 Jelsa 1974 77 44 57,1
20 Liarvåg 1972-73 164 101 61,6
21 Karmøy 1968-80 4138 1714 41,4
22 Hille 1957-59 234 123 52,6
23 Vigan 1940 28 9 32,1
Total 1935-82 29254 13111 44,8
Et annerledes vandringsmønster har laks som blir merket i ytre del av lange fjorder slik som
Sognefjorden og Trondheimsfjorden (figur 3.2.3). Av denne figuren ser vi at det aller meste
av denne laksen blir gjenfanget i sjø og elv lenger inne i fjordområdene.
Imidlertid ser vi at alle lokaliteter fisker på mange bestander (tabell 3.2.2). Fisken merket på
Karmøy ble gjenfanget i hele 96 elver, mens den merket på Titran ble gjenfanget i 38 elver.
Figurene 3.2.4 til 3.2.10 viser den prosentvise andelen av gjenfangster i elv på fylke og land
for sju av stasjonene. Det er innslag av britisk (skotsk) laks på Karmøy, Nesje og Melvær,
mens det er et betydelig innslag av russisk laks ved Breivik.
14