Last ned

Figur 12.2 Abundans (median) av lakselus på sjøørret og sjørøye i sjø (grå) og prematurt
tilbakevandret (hvit) til ferskvann ved overvåkningslokaliteten Vik i Vesterålen. Etter Bjørn et al.
2007.
I Trøndelag har det stort sett vært lavere infeksjoner av lakselus enn på Vestlandet. Spesielt lite lus har
vært registrert i Namsfjorden og kystområdet utenfor. En har antatt at dette blant annet har
sammenheng med at oppdrettsnæringen i Flatanger - Namsosområdet allerede fra tidlig 1990-tall
etablerte offensive avlusingsstrategier med både ny teknikk og strengere krav enn det lovverket satte.
En langtidsundersøkelse på laksesmolt i Trondheimsfjorden har vist at infeksjonen enkelte år og i
enkelte soner kan være relativt høy, men likevel lavere enn på Vestlandet. Dette til tross for at det i
Trondheimsfjorden er etablert sikringssone som begrenser antall oppdrettsanlegg. I 2003 hadde en stor
del av laksesmolten i Trondheimsfjorden et luspåslag på 2-6 lus pr. fisk, men i 2004 og 2006 var
påslagene lavere.
Både i 2003, 2004 og 2006 (data fra 2005 mangler) viste resultatene at det var svært mye lus på
sjøaure og sjørøye fra Trøndelag og nordover. Resultater fra overvåkingen på Hitra viser luseangrep
og prematur oppgang av sjøaure i stort omfang. Generelt har situasjonen der ikke bedret seg siden
overvåkingen ble påbegynt i 1998. I Nordland hadde mye sjøaure betydelige skader og svært høye
infeksjoner, særlig i august.
Resultatene fra Vikvassdraget i Vesterålen og fra Vestlandet viser at infeksjonsnivået på bestander av
sjøaure og sjørøye kan være dramatisk høyt i områder med intensiv oppdrettsvirksomhet (figur 12.2).
Sjøauren i Vikbotten var i 1997 infisert med rundt 100 luslarver allerede tidlig i juni og juli.
Individene med høyest infeksjon vandret tilbake til ferskvann. Fisk med høye infeksjoner var både
stresset og i osmoregulatorisk ubalanse, og det ble antatt at mellom 30-50 % av all smolt i området
ville dø eller få store problemer som følge av lakselusangrepet. Luspåslagene avtok fra 1998-2001 for
deretter å øke i 2002. Resultatene fra 2003 og 2004 indikerer at infeksjonsbelastningen fortsatt er høy i
området, til tross for noe bedring fra tidligere år. Antall lus på sjøauren i Vikbotten (sjø) har avtatt
siden 1997, og har siden 2000 ligget på 20-50 lus. Flere av disse var i eldre stadier, og mye av
sjøauren var betydelig skadet av lusangrepene og var i generelt dårlig forfatning. Det er derfor lite som
tyder på at lakselussituasjonen er under kontroll, og epidemiene i området bærer preg av en kronisk
vedvarende karakter fra år til år. Reduksjonen i mengde fisk i prøvefisket de to siste årene kan indikere
at den lokale sjøaurepopulasjonen kan være på vei til å kollapse.
40