Last ned

ICES gir også klart råd om at forvaltningen av en- og multisjøvinter bestander av laks må
baseres på lokale bestandsvurderinger, og at fisket kun bør foregå på bestander som har full
reproduktiv kapasitet. Vi vet at i Norge er det en rekke bestander som høyst sannsynlig er
innenfor sikre biologiske grenser. Men det er også en rekke bestander som av forskjellige
grunner er langt ifra å ha full reproduktiv kapasitet, og disse må ha spesiell beskyttelse. Se
også kategorisystemet.
Hvordan stiller fiske på blandede bestander i sjøen seg i forhold til bærekraftig høsting? Laks
som fanges i ytre kyststrøk i Norge kan være fisk som både kan tilhøre lokale bestander og
fisk som hører hjemme andre steder. Fiske i ytre kyststrøk vil samtidig beskatte laks fra
mange flere ulike bestander enn fiske i indre strøk. Fisk som tas i munningsområder av fjorder
hører i stor grad hjemme i fjorden. I indre strøk vil fisken i mye større grad være fisk fra
lokale bestander. I områder med svake bestander bør derfor sjøfiske begrenses helt ut til
munningene av fjordene.
5 Fangstutvikling
Fra fangststatistikken på kommunenivå i sjø har vi summert fangstene i de ulike foreslåtte
regionene. I kommuner som er forslått delte har vi i denne presentasjonen fordelt fangstene
med halvparten i hver av de to regionene som kommunene tilhører (unntatt for Agdenes hvor
all fangst er fordelt til fjordregionen siden vi vet at nesten all laksefangst i denne kommunen
er fra Trondheimsfjorden). Siden vi ikke kjenner til lokaliseringen av kilenøter og krokgarn i
kommunene har vi valgt denne tilnærmingen. I noen kommuner blir dette sikkert feil, og
fangststatistikken for sjøfangster i regionene må derfor betraktes som omtrentlig. Regnet på
vår måte har gjennomsnittsfangsten i fjordregioner i perioden 2003-2006 vært på 270 tonn,
mens fangstene i kystregionene har i gjennomsnitt vært på 241 tonn. Beregnet ved å dele
fangsten i de fleste delte kommunene likt mellom kyst og fjord, har altså 44 % av
laksefangstene vært i kystregioner, mens 56 % har vært i fjordregionene.
6 Rømt oppdrettsfisk
Innslaget av rømt oppdrettslaks har vært høyere i prøver fra sjøfiske i kyststrøkene enn i
fjordområdene (Figur 3.4.1, Fiske et al., 2001; Hansen et al., 2006).
Oppdrettslaksen kommer også inn i sjøfangstene noe seinere enn villaksen (Fiske & Lund,
1999; Urdal, 2003; Sægrov & Urdal, 2006). Dersom vi ser totalt på all laks som er fanget på
alle sjøstasjonene i overvåkingssammenheng i perioden 1995 til og med 2006, ser vi at laksen
med høyest sjøalder (som har en stor andel hunnfisk) kommer først inn i fangstene og
oppdrettslaksen kommer til slutt. I løpet av juni måned (til og med dag nr 183) ble 72 % av
storlaksen, 66 % av mellomlaksen og 45 % av smålaksen fanget. I samme periode ble ”bare”
34 % av den rømte oppdrettslaksen fanget. Mønsteret med at oppdrettslaksen kommer seinere
inn i fangstene enn vill mellom- og storlaks går igjen i alle kystområdene hvor vi har prøver
fra (figur 6.1 – 6.7), bortsett fra for Nordlandskysten sør for Vestfjorden hvor det også var
mye oppdrettslaks tidlig i sesongen (figur 6.4).
23