Last ned

9 Kategorisering av laksebestander
I Norge er det 450 vassdrag som har eller har hatt en selvreproduserende laksebestand. Av disse er
45 tapt. Videre er 32 truet, 49 sårbare og 65 reduserte, mens 246 bestander er moderat eller lite
påvirket. For 13 bestander er statusen ukjent.
Direktoratet for naturforvaltning etablerte i 1993 et system for kategorisering av vassdrag ut fra
tilstanden til de anadrome fiskebestandene. Kategorisystemet ble revidert i 2002 og er senere justert
flere ganger. Tallene i tabell 9.1 er derfor ikke direkte sammenliknbare med tidligere år.
Kategoriseringen av vassdrag gjennomføres for å skaffe oversikt over laksebestandenes status i
forhold til skadelig menneskeskapt påvirkning. Ideelt sett skal kategoriseringen belyse endringer i
påvirkningsfaktorene fra år til år, men det vil også kunne skje endringer i kategoriplassering som følge
av at det kommer til ny kunnskap om bestandene i forhold til naturlig variasjon og påvirkning.
I henhold til den siste kategoriseringen i juni 2007 (tabell 9.1) er det 450 vassdrag i Norge som har
eller har hatt en selvreproduserende laksebestand. Dette er en reduksjon på 217 vassdrag fra
kategoriseringen som ble gjennomført i 1999, da det ble oppgitt 667 laksevassdrag. Denne
reduksjonen skyldes at det i mellomtiden er blitt innført strengere kriterier for hva som skulle
defineres som en laksebestand. Det er i hovedsak små vassdrag med naturlig lav smoltproduksjon og
sporadisk forekomst av laks som er tatt ut av listen. Siden forrige års oversikt er antall lakselver økt
med 4. Dette skyldes stort sett justeringer og kunnskapsforbedringer fra i fjor.
Av de 450 laksevassdragene er bestanden moderat eller lite påvirket av menneskelig aktivitet
(kategoriene 5a og 5b) i 246 vassdrag (55 %). Reduserte og sårbare bestander (kategoriene 4a, 4b, 3a
og 3b) finnes i til sammen 114 vassdrag (25 %), og laksebestanden er truet (kategori 2) i 32 vassdrag
(7 %). I 45 vassdrag (10 %) regnes laksebestanden som tapt, og i 13 vassdrag er bestandens status
usikker.
Forsuring av vassdrag og dødelighet på grunn av parasitten Gyrodactylus salaris er de to viktigste
grunnene til at bestander er utryddet eller truet av utryddelse. Noen bestander er også sterkt påvirket
av vassdragsreguleringer. Dessuten er effekter av lakseoppdrett på villaks, slik som spredning av
lakselus og sykdommer, og genetisk interaksjon mellom vill og oppdrettet laks bekymringsfullt.
I tabell 9.2 er vassdragene gruppert etter fylke og kategoriplassering. Videre er forekomsten av
påvirkningsfaktorer som er avgjørende for kategoriplasseringene ført opp i tabellen. Påvirkningen av
de ulike faktorene varierer fra landsdel til landsdel, og mange vassdrag er påvirket av mer enn en
faktor. Her blir bare de grove trekkene kommentert, men i DNs database Lakseregisteret finnes det
mer detaljerte data.
Av landets 16 fylker med laks er det flest laksevassdrag i Nordland med 99, og færrest i de sju fylkene
fra og med Østfold til og med Vest-Agder med til sammen 31 laksevassdrag. I fylkene fra Rogaland til
Finnmark varierer antallet fra 25 til 99.
Kategoriseringen viser klare regionale forskjeller med hensyn til påvirkning av skadelig menneskelig
aktivitet. I området fra Østfold til og med Vest-Agder er det bare 5 av 31 vassdrag (16 %) som er
moderat eller lite påvirket (kategoriene 5a og 5b), altså langt lavere enn landsgjennomsnittet på 55 % i
disse kategoriene. Også Hordaland har en svært lav andel i kategoriene 5a og 5b med bare 12 %. I de
øvrige fylkene varierer andel vassdrag i kategoriene 5a og 5b fra 48 % til 75 %, og andelen er høyest i
Møre og Romsdal og de to nordligste fylkene. De fleste bestandene som er moderat eller lite påvirket
(208 av 246) anses spesielt hensynskrevende (kategori 5a). Vassdragene i kategori 5a er dominert av
små bestander med innsig på færre enn 500 voksne laks. De er spesielt utsatte for påvirkninger fordi
27