Last ned

den største overraskelsen så langt i forsøkene. Sammenligninger mellom slipp ved forskjellige årstider
kan tyde på at slik dykking kan være mindre uttalt om sommeren, og tiltar mot vinteren. Etter hvert
trekker laksen helt opp mot overflaten. Når man ser vekk fra de første dagene etter slippene om
sommeren og høsten, ble rundt 90 % av observasjonene av fiskens svømmedyp gjort på mindre enn 5
m dyp. Selv om det er en klar tendens til at fisken går dypere om vinteren, har den framdeles et tydelig
nærvær ved overflaten.
Resultatene fra de simulerte rømmingene tyder på at et gjenfangstfiske konsentrert rett ved
rømmingslokaliteten har liten mulighet til å bli vellykket. Det kan i praksis være vanskelig å starte opp
fisket fort nok med tilstrekkelig innsats og allerede etter et par dager kan fisken være spredd over flere
kvadratmil. I den tidlige rømmingsfasen er det i tillegg risiko for at fisken er spredd nedover i
vannsøylen og dermed unngår mange fiskeredskaper. Derimot beveger seg fisken mye i de første
ukene etter rømming, og den går da i stor grad i de øverste meterne ved overflaten, noe som medfører
at fisken burde være relativt fangbar i tradisjonelle redskaper som garn og kilenøter som fisker i dette
sjiktet. Det er nok en forutsetning at det er en høy fiskeinnsats over et stort område, det vil si at det
fiskes fra mange lokaliteter og at det totale antallet garn er høyt.
12 Lakselus
Undersøkelser i 2006 viser at infeksjonsnivåene hos sjøørret i Hardanger, Romsdalsfjorden og
Vesterålen fortsatt er for høye, mens antallet lakselus på utvandrende smolt i de store laksefjordene
var relativt lavt. Forskerne mener det er nødvendig med fortsatt økt fokus på lakselusbekjempelse i
oppdrettsnæringen og å følge opp undersøkelsene for å se om de nasjonale målene kan nås.
De siste års overvåking har vist at lakselus er blitt et stort problem for laks og sjøaure langs store deler
av norskekysten, og det er sannsynliggjort at det er sammenheng mellom lus på vill anadrom fisk og
oppdrett. Skal man få ned antallet lakselus på villfisken må en forhindre at det spres for mange egg og
larver til vannmassene fra de store mengdene oppdrettsfisk langs kysten. Siden 1997 har forvaltningen
og næringen arbeidet med en Nasjonal handlingsplan mot lus på laksefisk. Det langsiktige målet i
handlingsplanen er at skadevirkningene av lus på oppdretts- og villfisk skal reduseres til et minimum.
Næringen foretar avlusingen og den regionale organiseringen av dette etter faste kriterier, mens
veterinærmyndighetene forvalter lovverket og overvåker lusa i anleggene.
Den nasjonale overvåkingen av lakselus har bestått av tråling etter postsmolt av laks i fjorder, langs
kysten og i havet. Videre overvåkes sjøaure og laks ved hjelp av garnfiske og kilenot på en rekke
lokaliteter fra Rogaland til Finnmark, samt ved elektrofiske i elveoser. I Nord-Norge overvåkes også
sjørøye. I 2005 ble det imidlertid bare utført overvåking i Hardangerfjorden og Ryfylke på grunn av
manglende finansiering, og også i 2006 var bevilgningene lavere enn tidligere.
Det er påvist stor forskjell i infeksjon av lakselus mellom områder med og uten oppdrettsaktivitet.
Variasjonen har også vært stor fra år til år på samme lokalitet. Flere studier, f. eks. i
Trondheimsfjorden, har vist at andelen postsmolt med lakselus og infeksjonsbelastning varierer
mellom år og mellom lokaliteter i fjordsystemet. Det samme er vist fra undersøkelser i fjorder på
Vestlandet, og fra undersøkelser på sjøaure i Nord-Norge og på Vestlandet.
På Vestlandet har det vært en relativt gunstig utvikling for utvandrende laksesmolt de siste årene, selv
om Sognefjorden skilte seg negativt ut i 2001. Lakselusa synes å ha ført til spesielt stor dødelighet på
laksesmolt over store deler av Vestlandet i 1997. Også i 1999 ble det rapportert om store
lakselusinfeksjoner, f. eks. i Sognefjorden og Nordfjord. I 1998 og 2000 var infeksjonsbelastningen i
dette området mer moderat, mens det i 2001 var betydelig forverring igjen i Sognefjorden. Trålingene
i Sognefjorden i 2002, 2003 og 2004 viste at det var meget lite lus på fisken (ca. 1 lus pr. fisk) og at
påslaget av lakselus på utvandrende postsmolt av laks var det laveste som er registrert i perioden 1998-
38