Last ned

14 Vassdragsreguleringer
Regulering av vassdrag er den enkeltfaktor som har medført størst tap av laksebestander og har
vært avgjørende årsak til tap av 19 av totalt 45 tapte bestander (42 %). Vassdragsreguleringer har
vært avgjørende for kategoriplassering i 83 (18 %) av laksevassdragene, men effektene på de
enkelte bestandene varierer mye. Økt kunnskap synliggjør et potensiale for å redusere de negative
effektene av regulering ved minstevannføring, tekniske forbedringer i elvekraftverk og endringer av
produksjonsmønsteret i kraftverk i tillegg til fiskeutsettinger. Varmere klima kan føre til mer laks på
bekostning av sjøaure i noen regulerte vassdrag, men kan også medføre sykdomsutbrudd i tidligere
kalde vassdrag, nylig eksemplifisert ved PKD.
Vassdragsregulering er oppført som avgjørende faktor for kategoriplassering i 83 vassdrag (19 %)
Regulering er den enkeltfaktor som har vært utslagsgivende for kategoriplassering i flest vassdrag
(tabell 14.1, se også kap. 9 om kategorisering). I mange av disse vassdragene er bestandene også
påvirket av andre faktorer, men disse har ikke vært like avgjørende. Kategorisystemet er bygget opp
slik at hvis påvirkningen av en avgjørende faktor blir fjernet, for eksempel ved kalking eller vellykket
behandling mot G. salaris, så vil den neste faktoren på listen bli avgjørende for kategoriplasseringen.
Dette betyr at regulering av et vassdrag kan ha en betydelig effekt på laksebestanden, men at denne
effekten kan bli overskygget av for eksempel dårlig vannkvalitet eller parasitter.
I hele landet er det 19 vassdrag (4 %) hvor laksebestanden er gått tapt på grunn av regulering. I
ytterligere 15 vassdrag er bestanden truet eller sårbar og i 7 av disse opprettholdes bestanden ved hjelp
av fiskeutsettinger. 38 vassdrag er plassert i kategorien 4a, hvilket betyr at ungfiskproduksjonen er
redusert, og i de fleste av disse er det konsesjonspålagte utsettinger av fisk på ulike stadier som smolt,
settefisk i ulike stadier og egg. I 10 regulerte vassdrag er bestanden moderat/lite påvirket, men krever
spesielle hensyn, normalt på grunn av liten bestand, noe som også var tilfellet før regulering (tabell
14.1).
Vassdragsregulering har vært avgjørende for kategoriplassering i en høyere andel av laksevassdragene
i Østfold, Telemark og Vest-Agder enn i de øvrige fylkene, men dette skyldes et lavt antall
laksevassdrag i de tre førstnevnte fylkene. Kategorifordelingen av de regulerte vassdragene er for
øvrig relativt jevnt fordelt på alle fylkene, med unntak av Buskerud, Vest-Agder og Troms hvor
vassdragsregulering ikke har vært avgjørende for kategoriplassering i noe vassdrag.
Det er skjønnsmessig anslått at vassdragsreguleringer har medført en reduksjon i produksjonen av
laksesmolt på en million smolt, eller 10 – 20 % av en anslått total produksjon på 7-10 millioner
laksesmolt i norske vassdrag. For å kompensere deler av dette tapet er det gitt pålegg om utsetting av
ca. 400 000 smolt, påleggene dekker altså ikke det anslåtte tapet (Anon., 1999). Det foreligger ingen
oppdatert oversikt over hvor mye smolt som blir satt ut i regulerte vassdrag, og hvor mange
smoltekvivalenter det blir satt på yngre stadier.
Fordelingen på kategori av de regulerte vassdragene illustrerer store gradsforskjeller i påvirkninger
som følge av regulering, og generalisering av effekter kan lett bli overforenklinger. De vanligst
forekommende påvirkningene er permanent eller periodevis tørrlegging av elvebunn, hyppige
endringer i vannføring som kan medføre stranding av ungfisk, nedvandrende smolt som går gjennom
turbiner, endringer i temperaturforhold, som m.a. kan føre til endret vekst av ungfisk og redusert
isdekke, og endret vannkvalitet ved fraføringer eller tilførsler til vassdraget.
Kompensasjonstiltakene omfatter fiskeutsettinger, minstevannføring og fysiske tiltak som terskler og
fisketrapper. I senere tid er det blitt mer vanlig at kraftprodusentene søker å ta hensyn til naturlig
rekruttering av fisk, fiskeproduksjon og fiskevandringer. De uheldige påvirkningene kan trolig
reduseres i de fleste tilfeller etter detaljert gjennomgang av muligheter for fleksibilitet i
produksjonsmønsteret.
44