Last ned

10 Parasitten Gyrodactylus salaris
I 2006 ble parasitten påvist i vassdrag nr. 46 i Norge. Vassdraget (Ranelva i Vefsnregionen) ble
umiddelbart behandlet med rotenon. For øvrig ble andre del av utryddelsesaksjonen i Lærdalselva
og første del av aksjonen i vassdragene i Steinkjerregionen gjennomført i 2006. Behandlingene ble
gjennomført ved bruk av surt aluminium med supplement av rotenon i kompliserte områder. Per
februar 2007 er 15 vassdrag friskmeldt etter vellykkede utryddelsesaksjoner, ytterligere ni vassdrag
er behandlet, men fortsatt ikke friskmeldt, mens 22 vassdrag fortsatt er infiserte. Alle fiskeanlegg er
erklært smittefrie.
Gyrodactylus salaris ble innført til landet med import av laksefisk. Den er ikke naturlig utbredt i
Norge, men i deler av den baltiske laksens utbredelsesområde. I Norge ble den først registrert i 1975.
Parasitten har blitt innført til Norge fra Sverige via fire kjente spredningsveier. Etter introduksjonen
ble den hovedsaklig spredt videre ved utsetting av fisk fra infiserte settefiskanlegg. Forekomsten av G.
salaris i norske vassdrag har nøye sammenheng med utsettinger fra infiserte anlegg. Fra infiserte
vassdrag har parasitten spredt seg til nabovassdrag via infisert fisk som har vandret i brakkvann i
fjorden. Det finnes eksempler på at dette kan ha skjedd over avstander på inntil 25 km.
Parasitten kan også spres lett med regnbueaure. Regnbueaure i oppdrettsanlegg kan ha G. salaris i så
beskjedne mengder at den er vanskelig å påvise. Kontroll med G. salaris i norske regnbueaureanlegg
er derfor meget viktig for å få full kontroll med spredningen av parasitten.
DN har beregnet at forekomsten av G. salaris i norske laksevassdrag fører til samfunnsøkonomiske
tap i størrelsesorden 200-250 millioner kroner per år (Anon., 2002). Dette tapet skyldes i første rekke
det tapte laksefisket i de infiserte elvene, tapt sjøfiske i de tilleggende fjordområdene, samt bortfall av
til dels vesentlige økonomiske ringvirkninger av laksefisket i elv og sjø.
Laksebestandene i Vefsna og Driva har vært infisert av G. salaris siden 1970 – tallet. Undersøkelser
av ungfiskbestandene de siste årene har antydet at tettheten har økt. Dette viser seg imidlertid ikke å
være laks som er blitt tolerant overfor parasitten, men snarere et resultat av at det foregår hybridisering
(krysning) mellom laks og sjøaure i de to vassdragene. Hybridene er mer tolerante overfor Gyro enn
laksungene. Hybridiseringen har sannsynligvis sammenheng med de sterkt reduserte laksebestandene
og et relativt høyt innslag av ikke-stedegen laks.
Parasitten har til nå vært påvist i 46 norske vassdrag og 40 fiskeanlegg. Utryddingstiltak mot parasitten
(fiskesperrer og kjemisk behandling av infiserte vassdrag, samt sanering av fiskeanlegg) har redusert
kjent utbredelse. Per februar 2007 er 15 vassdrag friskmeldt etter vellykkede utryddelsesaksjoner
(figur 10.1), ytterligere ni vassdrag er behandlet, men fortsatt ikke friskmeldt, mens 22 vassdrag
fortsatt er infiserte (figur 10.2). Alle fiskeanlegg er erklært smittefrie.
I tillegg til bruk av sperrer, var bruk av rotenon tidligere det eneste virkemiddelet for å utrydde G.
salaris i infiserte vassdrag. Utryddelsesaksjonene har så langt gitt gode resultater. Usikkerheten ved
rotenonbehandling øker imidlertid med lengde og størrelse på den vannstreng som behandles, og bruk
av rotenon er kontroversielt. Ved bruk av sperrer i vassdrag kan rotenonbehandlingen reduseres slik at
sjansen for å lykkes øker samtidig med at konflikten til andre miljøinteresser reduseres. De siste årene
er det utarbeidet en ny behandlingsmetode som baserer seg på bruk av aluminiumsulfat (AlS) som
hovedkomponent med supplering av rotenon på områder hvor dette er ansett å være mest
hensiktsmessig. Bruk av AlS i riktige konsentrasjoner dreper parasitten, men fisken overlever. Det er
foreløpig gjennomført tre behandlinger med den såkalte kombinasjonsmetoden (aluminiumsulfat som
hovedkomponent og rotenon som supplement). Batnfjordelva ble behandlet i 2004, Lærdalselva i
2005/2006 og vassdragene i Steinkjerregionen fikk en forenklet behandling i 2006 for å redusere
smittepresset mot andre vassdrag. Vassdragene i Steinkjerregionen skal behandles to ganger til (i 2007
og 2008). I september 2006 ble imidlertid parasitten påvist på nytt i Batnfjordelva.
30