strategi - Rød Ungdom

debatten. Det å erstatte enkeltsaksarbeid med
generell maktkritikk og ideologiprat vil ikke
løse dette. Det hjelper heller ikke å fylle
kommentarer og utspill med kodeord eller
fraser. Vi kan derimot vise fram sammenhengen
mellom ideologi og konkret politikk, og skape
ideologisk forståelse i enkeltsaker.
Rød Ungdom har gjort et aktivt arbeid for å ta
ideologien ned på saksnivå. Leksefri skole er
ikke bare et faglig fundert skolepolitisk krav.
Det henger også sammen med at ordningen med
lekser bidrar til å gjenskape sosiale forskjeller.
Når man jobber mot reproduksjongjenskaping
av klasseskiller setter man også spørsmålstegn
ved klassesystemet som sådan. Retusjering av
reklame er et politisk område hvor man kan
peke på både de særegne problemene knytta til
kvinneundertrykking, og hvordan kapitalisme
og kvinneundertrykking henger sammen. Rød
Ungdoms egen oppsummering av dette er at
slikt arbeid skaper mer sjøltillit til å diskutere
ideologi og være offensivt systemkritiske.
Kombinert med å levere relevante utspill til
media gir dette økt styrke både ideologisk og
realpolitisk.
Det finnes to gode hovedmetoder for å bruke
ideologi til utforming og utvalg av konkrete
krav:
1. Rambukkmetoden: Å fremme konkrete
krav som bryter med kapitalismens
gjeldende linje. Et eksempel på dette er
krav om aktiv statlig næringspolitikk
rundt grønn industri. Når vi krever at det
offentlige skal drive aktiv
innkjøpspolitikk for å subsidiere utsatte
arbeidsplasser og samtidig bli mer
miljøvennlig får vi som svar fra etablerte
næringspolitikere at dette ikke er
gjennomførbart på grunn av markedet
og/eller EUs statsstøtteregler. Da
synliggjør vi hvordan systemet står i
veien og står bedre rusta til å legge fram
vårt alternativ. En slik arbeidsmetode
kan også brukes for å utnytte konkrete
krav til å ta hele områder opp til debatt.
Eksempel: Kravet om arbeidstillatelse til
asylsøkere er sunn fornuft, det kan
kobles til klasseinteresser, hindre svart
arbeid og så videre. Dette kravet kan
fremmes med full styrke for å sette
spørsmålstegn ved norsk asylpolitikk i
sin helhet.
2. Frampek: Å fremme konkrete krav som
er gjennomførbare under kapitalismen,
men basert på hvordan vi vil organisere
samfunnet. Her er leksefri skole et
eksempel, men dette er også en metode
man kan bruke i forbindelse med
bibliotek eller andre
fellesskapsordninger – en slags
kommunistisk lomme i kapitalismen
hvor man yter etter evne (via
skattesystemet) og får etter behov (fri
tilgang).
Et slikt arbeid handler om å ta ideologien og
politikken til et nivå hvor folk kjenner seg igjen.
I forrige valgkamp ble det gjort et forsøk med å
formulere et helhetlig ideologisk resonnement
knytta til budskapet i hovedsaken vår: «Rødts
jobber for et sosialistisk folkestyre der flertallet,
arbeiderklassen, styrer samfunnet. Vi går til valg
på å gi de ansatte i offentlig sektor bedre
arbeidsvilkår og større innflytelse. Skikkelige
arbeidsforhold gir de beste velferdstjenestene».
(Erfaringer fra valgkampen 2011 oppsummeres
seinere i kapittelet.)
Dette er ikke nødvendigvis noe som er egna til å
gjennomføre i korte trykksaker med lite tekst,
men der vi har anledning kan dette være et lurt
grep. For eksempel kan slike resonnementer
være nyttige både i lengre tekster og når vi blir
utfordra på ideologien vår i utspørringer. Utover
å løfte enkeltsaker kan de bidra både til å
avmystifisere ideologien vår og at vi framstår
som mer jordnære.
Men formålet med å jobbe med konkret og
dagsaktuell politikk er ikke bare å skape en
talerstol for ideologien vår. Vi må også jobbe for
å oppnå politiske resultater. For å si det på
militærspråket: Man vinner ikke krigen uten å
vinne noen slag. Små seiere kan bidra til å flytte
oss nærmere målet vårt, og motiverer samtidig
folk til å videreføre og styrke sitt politiske
18