strategi - Rød Ungdom

Sammendrag
Målsettingene for strategiarbeidet er at:
• Rødt skal bli et større parti med
oppslutning over sperregrensa.
• Rødt skal styrke sin oppslutning i
arbeiderklassen.
• Rødt skal styrkes som organisasjon og
øke antallet aktive medlemmer og lag
betydelig
Rødt har et godt ideologisk grunnlag og
ambisiøse mål. Samtidig har ikke Rødt i det
store bildet klart å spille den avgjørende rollen
vi trenger for å nå disse målene og realisere vår
politikk og våre visjoner.
For å spille en rolle i den norske klassekampen
og for å komme dit vi skisserer i
prinsipprogrammet at vi vil, holder det ikke at
partiets klasseinnretting kun er delvis, slik som i
dag. Strategien er derfor at klasseperspektivet
skal gjennomsyre alt arbeid.
Klassemobilisering
Komiteen mener at det er naturlig å fortsette
utviklingen med å knytte Rødts politiske
hovedsaker til arbeidslivet og folks jobb, slik
man gjorde i valgkampen med å slå sammen
velferd med arbeidsliv, og tidligere har gjort
med klima og næringspolitikken. Det kan gi
Rødt en særegen plattform og en konsekvent
klasseinnretting.
Rødt må også ta tak i andre saker som
mobiliserer på klasseskiller. Eksempler på slike
saker kan være boligpolitikk, eller fraværet av
dette, eller ”sunnhetspolitikk” – dette er
saksfelter som illustrerer klassebaserte
forskjeller i samfunnet.
Knytte sammen ideologi og politikk
Vi må tydeliggjøre at vi er et frigjørende og
demokratisk parti i opposisjon til både stat og
kapital. I tillegg bør vi avmystifisere ideologien
vår gjennom helhetlige budskap som peker på
sammenhengen mellom enkeltsaker og ideologi.
Krise i kapitalismen
Det er uforutsigbart hvordan krisa vil ramme
Norge framover, men naivt å tro at vi ikke vil
påvirkes av det som skjer rundt oss.
Mobilisering basert på klasseskiller blir
avgjørende for å unngå framvekst av rasisme og
utpeking av syndebukker for en krise skapt av
de rike og mektige og av det økonomiske
systemet. I tillegg er det avgjørende for å kunne
være et troverdig arbeiderparti at vi har en
troverdig sysselsettingspolitikk som vi må
synliggjøre.
Rødts forhold til fagbevegelsen
Arbeiderklassen er demobilisert og
underrepresentert i alle former for politisk
deltakelse, men kampen mot EUs
vikarbyrådirektiv viser hvilke krefter som ligger
i et mobilisert grunnplan i fagbevegelsen. Vi
trenger ettervekst i den radikale fagbevegelsen,
og vi trenger en fagbevegelse som fungerer som
en kamporganisasjon. Rødt må be om råd fra og
samarbeide med den unge fagbevegelsen om
dette.
Prioritering av faglig arbeid
En ordentlig klasseinnretting krever reell
prioritering. I dag har Rødt ingen ansatte eller
frikjøpte med faglig arbeid som hovedfokus.
Derfor foreslår vi at dagligledelsen skal utvides
med en faglig leder, eller sekretær, slik at man
får inn noen som har ansvar for å samordne
partiets faglige arbeid og som alltid har det som
hovedfokus.
Organisatorisk løft
Komiteen har tydelige oppfatninger om hva som
må gjøres for å løfte partiet organisatorisk.
Hovedproblemet er at det er for svake
forbindelser mellom partiet sentralt og partiet
lokalt. Grep som bør tas er å slå fast ulike
organers arbeidsoppgaver og myndighet
tydeligere, og sørge for profesjonalisering av
ledelsen.
Rødt er et parti som jobber sammen med folk, vi
er aktive og drivende i utallige
frontorganisasjoner og bevegelser. I rapporten
7