strategi - RÃ¸d Ungdom

More documents

Recommendations

Info

3.2.1 Konkrete velgergrupper Rødt skal styrke sin oppslutning i arbeiderklassen. Dette er en av tre målsettinger for vårt arbeid, definert i <strong>strategi</strong>komiteens mandat fra landsmøtet i 2010. Derfor er dette et naturlig sted å begynne når vi skal definere ei målgruppe for Rødt. Arbeidere 16,0% 14,0% 12,0% 10,0% 8,0% 6,0% 4,0% 2,0% 0,0% lof Arbeider lpf hof Selv-u Primær Totalt hpf Selv-m Andre Figur: Andel av grupper som har sympati for Rødt. Lof = Lavere funksjonær i offentlig sektor. Lpf: Lavere funksjonær i privat sektor. Hof: Høyere funk. i off. sektor. Hpf: Høyere funk. i priv. sektor. Selv-u/m: Sjølstendig næringsdrivende uten/med ansatte. Primær: Ansatte i primærnæringene. Tall fra valgundersøkelsen 2005/2009 SSB/ISF. 2005 2009 Hvem og hva som defineres som arbeidere eller arbeiderklasse er svært varierende i tilgjengelig tallmateriale. I 2005 var det 54 prosent som sjøl definerte seg som arbeidere, av disse var 37 prosent ufaglærte og 17 prosent faglærte. Mengden som definerer seg som arbeiderklasse sank fra 40 prosent i 1965 til 20 prosent i 2001. (Kilde: MMI). Sjøldefinert arbeider er noe annet enn arbeider i valgundersøkelsen. I valgundersøkelsen består gruppa «arbeider» av tradisjonelle industriarbeideryrker, mens en butikkansatt er definert som «lavere privat funksjonær», sjøl om de fleste kassadamer vil se på seg sjøl som arbeidere. Når man summerer tallene for arbeidere, lavere offentlige funksjonærer og lavere private funksjonærer er totalen på rundt 50 prosent. Dette samsvarer omtrent med mengden som definerer seg sjøl som arbeider. Det er verdt å merke seg at det er en drastisk forskjell mellom mengden som ser på seg sjøl som arbeider sammenlignet med dem som ser på seg sjøl som arbeiderklasse. Når det kommer til sammensettinga innafor disse gruppene lå kvinneandelen blant sjøldefinert arbeiderklasse på 49 prosent til 1990 og har seinere ligget rundt 43 prosent. For sjøldefinerte arbeidere har andelen jevnt vært rundt 50 prosent og er litt høyere blant ufaglærte. Rødts definisjon av arbeiderklasse er de som 30
ikke eier eller har kontroll over produksjonsmidler, men som er avhengige av å selge arbeidskrafta si. De har ikke slike posisjoner i produksjons- eller samfunnshierarkiet som gir dem avgjørende makt over andre mennesker. Dette vil bety en enda større gruppe mennesker enn de som er omtalt her. De viktigste sakene for gruppa «arbeider» i valgundersøkelsen var i 2005 skole og utdanning, skatter og avgifter, eldreomsorg. For lavere private funksjonærer var de tre første sakene de samme, men helsevesen kom istedenfor innvandring som fjerde sak. Det som kan være verdt å merke seg er at Rødt ikke tok dette innover seg i valget av hovedsaker i 2009, men valgte økonomisk krise, klima og Afghanistan. I 2009 har vi ikke tall fra forskjellige yrkesgrupper, men de viktigste sakene totalt var skole og utdanning, miljø, helse og eldreomsorg. Her var vi altså allikevel på banen i en av de viktigste sakene. Det kan selvfølgelig argumenteres godt for at man heller ikke skal la prioriteringer styres av trender alene, men det må være et aktivt valg. Det å ikke ta utgangspunkt i hva som er viktigst for folk når vi velger saker for valget er uansett ikke lurt. Strategikomiteens forslag: 1. Rødt skal formulere seg på en måte som ikke fremmedgjør arbeiderklassen. Altså er det ikke alltid lurt å si arbeiderklasse framfor arbeider, arbeidstaker eller i jobb. 2. Rødt skal samtidig jobbe for økt klassebevissthet. Våre valg av politiske hovedsaker skal bidra til dette. 3. Et av kriteriene for Rødts valg av politiske hovedsaker bør være hva som er viktigst for arbeidere flest. Ansatte i offentlig sektor: Figuren viser balansen mellom Rødts velgere i privat og offenlig sektor. Kilde: Forbruker & Media (TNS Gallup, 10.000 respondenter, media og forbruk) Rødt har høyest oppslutning blant funksjonærer i offentlig sektor (lavere og høyere), både i 2005 og 2009. 825.000 jobber i offentlig forvaltning. Av disse er 565.000 kvinner (68 prosent) og 260.000 menn (32 prosent). Tilsvarende tall for 31 privat sektor og offentlige foretak er 1.674.000: 1.058.000 menn og 616.000 kvinner. 11 11 http://www.ssb.no/yrkeaku/tab-2011-02-22-08.html
Page 1: STrategikoMiteens Rapport
Page 5 and 6: Innledning Rødts mål er å opphev
Page 7 and 8: Sammendrag Målsettingene for strat
Page 9 and 10: 1 Bakgrunn 1.1 Hvorfor trenger vi e
Page 11 and 12: 1.2 Komiteens mandat Mandat for Rø
Page 13: 2.2 Visjon: Rødt 2018 I 2018 er R
Page 16 and 17: 3.1 Politikk Strategikomiteens erfa
Page 18 and 19: debatten. Det å erstatte enkeltsak
Page 20 and 21: saksfeltene strategikomiteen gikk i
Page 22 and 23: arbeidarklassen og folket i å velt
Page 24 and 25: Lokale samarbeidskonstellasjoner Et
Page 26 and 27: Strategikomiteens forslag: 1. Rødt
Page 28 and 29: i parlamentariske organer. Rød Ung
Page 32 and 33: De viktigste sakene for lavere offe
Page 34 and 35: Andre grupper Strategikomiteen har
Page 36 and 37: partiets fordel og Rødt må bli et
Page 38 and 39: 3.3.3 Rødts organisasjonsmessige s
Page 40 and 41: Strategikomiteens forslag: 1. Det e
Page 42 and 43: Strategikomiteens forslag: 1. Det n
Page 46 and 47: essurser begynne å jobbe mot å f
Page 50 and 51: Dagens ledelsesstruktur betyr følg
Page 52 and 53: • Lage halvårsplaner basert på
Page 54 and 55: 3.5 Kommunikasjon 3.5.1 Strategikom
Page 56 and 57: som framhever våre særstandpunkte
Page 58 and 59: Vedlegg 1: Måloppnåelse Forslag t
Page 60 and 61: Strategikomiteens 89 forslag for et
Page 62 and 63: 38. Rødt skal jobbe mot det AP-loj
Page 64: 75. Ledelsen skal komme med innspil

strategi - RÃ¸d Ungdom

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?