strategi - Rød Ungdom

arbeidarklassen og folket i å velta det
monopolkapitalistiske klassediktaturet». Mye
tyder på at man aldri kom dit.
Rødts nåværende velgermasse har en overvekt
av høyt utdanna folk med relativ god økonomi
og høy grad av kulturelle ressurser. Det er et
mål for oss å bli et ledende arbeiderparti, og et
mål å bytte ut kapitalismen med en menneskelig
og demokratisk sosialisme. Da må det sies å
være et problem at Rødt har en relativt liten
oppslutning i arbeiderklassen, og at
arbeiderklassen ikke ser Rødt som et viktig parti
for dem i dag.
Mange vil hevde at både Fremskrittspartiet og
Arbeiderpartiet er partier for arbeiderklassen,
men det faktum at mange stemmer på disse
partiene betyr ikke at de jobber for arbeidsfolks
interesser. Et uttrykk for dette er at folk flest
ofte er i utakt med disse partiene, spesielt når
det gjelder økonomisk politikk. Det store flertall
mener at det er viktigere å bygge ut offentlige
tjenester enn å sette ned skatten, at høye
inntekter burde beskattes høyere enn det de gjør
i dag og at Norge ikke har kommet langt nok i å
redusere økonomiske forskjeller. Allikevel vil
Arbeiderpartiet holde seg til Høyres skatteløfte
fra 2004 og Frp vil ha flat skatt. Vi tror dette
gapet henger sammen med at folk har
klasseinteresser, og at disse partiene ikke
representerer disse.
Når det kommer til verdispørsmål er både
arbeidere og andre grupper derimot mye mer
politisk fragmenterte. Derfor kan det bli
avgjørende å legge hovedvekt på økonomisk og
klassebasert politikk hvis Rødt skal bli et reelt
arbeiderparti, ikke bare i arbeidsprogrammet.
Måten dette ble løst på i forrige valgkamp er et
eksempel til ytterligere etterfølgelse. Det er også
interessant å ta tak i noen eksempler fra norsk
offentlighet for å se hvor det kan være rom for
Rødt:
I følge en fersk forskningsrapport er det slik at
«høyt utdannede [lever] lenger enn kort
utdannede, og folk med høy inntekt lenger enn
folk med lav inntekt.» 2
Dagbladet videreformidla fra en
eiendomsmegler at «De unge som har
ressurssterke foreldre vil komme greit ut av det.
Det tror jeg vil føre til et større klasseskille i
samfunnet» og at «Bjørn-Erik Øye i
Prognosesenteret avviser blankt at man kan
begynne å se tegn på et klasseskille i det norske
boligmarkedet. - Se tegn til? Det er helt tydelig
et klasseskille, sier han.» 3
Sjøl Frp tar tak i dette og Per Sandberg som har
vært i Litauen for å få tannlegebehandling kan
melde at «Vi er i ferd med å få et klasseskille i
Norge mellom de som har råd til tannbehandling
og de som ikke har det.» 4
I flere andre land er sunnhetspolitikk et sentralt
politisk spørsmål. Det ble nylig innført en ny
folkehelselov i Norge, med utjevning av sosiale
helseforskjeller som ett grunnleggende mål,
uten særlig politisk debatt. I Norge får ofte
tabloidmediene råde grunnen når det kommer til
sunnhets. Undersøkelsen Forbruker og Media
viser at de som er helt enige i påstanden «Når
jeg handler mat er det først og fremst prisen som
interesserer meg» er den gruppa som har lite
ressurser, spesielt økonomiske. Det å spise sunt
er dyrt. Ofte er helseproblemer og
livsstilssjukdommer mer utbredt blant arbeidere.
Dette handler selvfølgelig mye om tyngre
arbeidsliv og en usosial pensjonspolitikk, men
undersøkelsen viser også en annen side av det.
Rødt er for å fjerne matmomsen. Det å hekte seg
på kravet om å ta den bort på på
grønnsaker/frukt kan være en begynnelse med
tydelig klasseprofil.
Regjeringsspørsmålet
Rødts prinsipprogram sier at vi trenger et parti
som jobber både i de folkevalgte organene, i
folkelige bevegelser og på hele den politiske
arenaen i det norske samfunnet. Dette er
2 http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?
artid=10042811
3 http://www.dagbladet.no/2012/01/23/nyheter/boligmar
kedet/prisvekst/forstegangskjopere/19906017/
4 http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/helse/-dyr-
tannbehandling-skaper-klasseskille-i-norge-
3696208.html
22