strategi - Rød Ungdom

Lokale samarbeidskonstellasjoner
Etter valget i 2011 fikk vi erfaringer med at
Rødt i noen kommuner støtta ordførere fra
høyresida i bytte mot politiske innrømmelser.
Her lot man politikk gå foran posisjoner, skilte
seg tydelig fra Ap/SV og slo tilbake mot tiår
med maktarroganse og klassesvik fra
Arbeiderpartiet. Ikke noe dårlig utgangspunkt.
Problemet er at folk oppfatter Ap som en del av
venstresida, og har derfor liten eller ingen
aksept for at Rødt heller skal lefle med den
sjølerklærte høyresida. Derfor skapte disse
situasjonene uro både eksternt og internt, vi ble
angrepet av den lokale fagbevegelsen og det ble
dessuten en nasjonal sak på grunn av dekning i
riksmedia.
Dette tyder på at slike samarbeid med borgerlige
partier er et spørsmål for flere enn det aktuelle
lokalpartiet, og derfor bør avklares på et høyere
nivå i partiet. Utover dette må det lokalt gjøres
konkrete vurderinger av hvilke
samarbeidskonstellasjoner som er
hensiktsmessige i konkrete situasjoner, med
utgangspunkt i hva som vil gi gjennomslag for
vanlige folks krav og rettigheter. Vi har derfor
forsøkt å skissere noen prinsipper for dette – og
for hvordan vi skal unngå å havne i skyggen av
andre partier.
Strategikomiteens forslag:
1. Rødt søker innflytelse for å få gjennomslag for folks krav og rettigheter.
2. Vi må ha en praksis som skiller oss skarpt fra de andre partiene. Denne må framheves.
3. Rødt skal tydelig vise hvordan vi skiller oss fra andre partier. Dette gjøres ikke
nødvendigvis best ved å angripe andre partier, men å framheve våre særstandpunkter.
4. Rødt skal samtidig ikke være redde for å gå i strupen på de rødgrønne i saker som skiller
oss, er viktige for Rødt og har bred støtte i befolkninga.
5. Rødt skal utforme og framheve konkret politikk som skiller oss fra de rødgrønne, spesielt
på kjerneområder for partiene, som arbeidsliv og velferd, i tillegg til systemkritikk.
6. Rødt skal jobbe for at fagbevegelsen stiller forpliktende krav om politikk og
samarbeidsprosjekter til partiene som også blir fulgt opp. For eksempel må fagbevegelsen
trekkes inn i alle heltid/deltidsprosjekter og i førstegangsbehandling av budsjetter.
7. Lokalt samarbeid med partier på høyresida som ikke er rent valgtekniske må avklares med
partiledelsen.
Krisa i kapitalismen
Vi ser nå kapitalismen i sin dypeste krise siden
mellomkrigstida. I Europa har krisa hittil
rammet hardest i de baltiske landene, Irland,
Italia, Hellas, Portugal og Spania, men også i
Sverige er ungdomsarbeidsløsheten på 29
prosent.
Tallet på helt arbeidsløse i Norge har det siste
året sunket med 9 800. 5 Unntaket er Telemark
fylke, hvor arbeidsløsheten øker, spesielt i
tradisjonsrike industrikommuner. Blant annet
5 http://www.frifagbevegelse.no/arbeidslivet/article5910
529.ece
har solenergiselskapet REC lagt ned to av tre
fabrikker på Herøya i Porsgrunn. Vi ser at
politikerne på Stortinget er mer komfortable
med å lene seg tilbake og la markedet få skylda
enn å forsøke å redde grønne framtidsretta
næringer og arbeidsplasser. Det er svært
uforutsigbart hvordan krisa vil ramme i Norge,
men det er naivt å tro at vi ikke vil påvirkes av
det som skjer rundt oss. I januar var opptil 50
industribedrifter rammet av krisa med
permitteringer og nedleggelser. 6
6 http://www.tu.no/industri/article295216.ece
24