strategi - Rød Ungdom

saksfeltene strategikomiteen gikk inn for, og
fikk tilslutning fra landsstyret til å prioritere var:
Hovedsak: Arbeidsliv og velferd
Vårt arbeid – vår velferd
Rødt skal profilere seg på de sakene som ligger i
krysningspunktet velferd/arbeidsliv, og være
partiet som ser sammenhengen mellom
arbeidsforholda til arbeidere i omsorgs- og
offentlig sektor, og kvaliteten på
velferdstjenestene våre.
Hovedsaken skal utformes slik at den både når
ut til de som arbeider i offentlig sektor, og til
andre som trenger offentlig velferd.
Kravene som fremmes skal ha et klart
standpunkt mot privatisering og
konkurranseutsetting.
Rett til heltid, og sekstimersdag, er krav som
tydelig viser sammenhengen mellom gode
forhold for de ansatte og gode velferdstilbud, og
som kan løftes opp mot den stadig økte bruken
av vikarer, og ufrivillig deltid.
Satsingssak: Klima og næring
Som i Fossilfri framtid skal vi forene miljøkrav
med gode løsninger for framtidas arbeidsplasser.
I og med at det er kommunevalg, skal vi kjøre
fram realistiske krav til hvordan den enkelte
kommune kan bli mer miljøvennlig.
Produksjonen av norsk olje og gass må trappes
kontrollert ned gjennom stans i tildelinga av nye
områder, og derfor må det satses offensivt på
fornybare næringer. Rødt skal derfor prioritere
arbeidet mot oljeboring i Lofoten, Vesterålen og
Senja.
Satsingssak: Solidaritetskommunen
Rødt skal vise at vi bidrar til en rausere og mer
solidarisk kommune.
Eksempler på slike saker er at asylmottak skal
være offentlig drevet og ikke skal tjenes penger
på. Bedre rettigheter og muligheter for
asylsøkere i kommunen, og økt satsing på
integreringstiltak. Saker som viser at vi ser på
asylsøkere og innvandrere som en ressurs, og
ikke et problem.
Det er også rom for å kjøre inn lokale boikottaksjoner
mot Israel, og lignende
solidaritetsaksjoner under dette punktet.
(Beskrivelsene over er hentet fra
strategikomiteens forslag, vedtatt i landsstyret
våren 2011).
Erfaringer
Landsstyret gjorde følgende vedtak i den
politiske valgevalueringa: «Prioriteringene av
hovedsakene var riktige og hoveduttalelsen var
en god måte å gjøre kjent hovedsakene. Men
siden AP og SV også hadde velferds- og
arbeidslivspolitikk som en av sine hovedsaker,
var det vanskelig å få noe stort stemmeløft
gjennom denne satsinga i denne valgkampen. Vi
er gode på å vise forskjeller i praksis, men ikke
gode nok på å ha særegne krav. Dette bør jobbes
videre med.»
Strategikomiteen er av samme oppfatning, og
mener vi må fortsette arbeidet med å definere
spisskrav på velferd og arbeidsliv. Det har blitt
kritisert at brukerne av velferdstjenestene og de
ansatte i privat sektor har «drukna» i arbeidet
med saken. Vår vurdering er at i en
lokalvalgkamp er det spesielt lurt å fokusere på
det man kan gjøre noe direkte med: forholda for
de ansatte i kommunen og fylket og at dette
styrker partiets klasseinnretting. Samtidig står
dette selvfølgelig ikke i motsetning til å ha en
vinkling som treffer både ansatte og brukere av
de offentlige velferdstjenestene. Parola «Vårt
arbeid – vår velferd» ble likevel for allmenn, og
for lite konkret og spissa til at den fenga. Den
mangler den nødvendige agitatoriske snerten for
å skape oppmerksomhet. Den ble heller aldri
brukt i utstrakt grad eksternt, i materiellet brukte
vi parola om mer «tid, tillit og trygghet» som vi
har fått god respons på og bør ta med oss videre
i arbeidet. Den peker på vår visjon både for
ansatte og brukere, men vi bør være
oppmerksomme på at det ikke nødvendigvis er
med denne parola vi skiller oss effektivt fra
andre partier. På klima- og næringsområdet ble
parola endra fra «fossilfri framtid» til det mer
20