Utdanning nummer 21 2009 - Utdanningsnytt.no

Den nye leiaren Mimi Bjerkestrand konstatererat landsmøtet vedtok eit krav om at mindrelønsutviklingai skuleverket vert snudd og atdet vert kompensert for lønstapet.Foto: Tom-Egil Jensenskole, Østfold, Runar Dammen, grunnskole,Vestfold, Gunn Marit Haugsbø, grunnskole, Sognog Fjordane, Gunn L. Nordstrøm, videregåendeopplæring/fagskole, Nord-Trøndelag, Sjur Veim,videregående opplæring/fagskole, Hordaland,Maja Henriette Jensvoll, høgskole og universitet,Nordland, Nils Kristian Sklett Larsen, fagligadministrativt støttesystem, Vest-Agder.Varamedlemmer:Anders Lindstrøm barnehage 1, Nord-Trøndelag,Åse Løvdal, barnehage 2, Vest-Agder, AnneLøkse Bertinussen, grunnskole 1, Troms, EllenHoogerwerf grunnskole 2, Oslo, Eva Baumanngrunnskole 3, Oslo, Unni Hegstad, videregåendeopplæring/fagskole 1, Sør-Trøndelag, Alf ReidarMyrstad, videregående opplæring/fagskole 2,Sogn og Fjordane, Eva Birgitta Riiser, videregåendeopp(L) 1, Troms, Astrid Askildt, høgskole oguniversitet 1, Sogn og Fjordane, Lisbet Holand,høgskole og universitet 2, Nordland, ElisabethJansen, faglig administrativt støttesystem 1,Vestfold. Jorunn Lindland, faglig administrativtstøttesystem 2, Rogaland.– Står sammenom forsvaret avenhetsskolen– Utdanningsforbundet og LO står sammenom forsvaret av enhetsskolen. Dere er blantfrontsoldatene i kampen for velferdsstaten, sanestleder i LO, Tor Arne Solbakken.Tekst: Knut Hovland, Lillehammer> – Vi har mange felles interesser og står sammenom mye. En undersøkelse Fafo har gjort, viser atUtdanningsforbundet er mer enig i LOs politikkenn det flere av våre egne medlemsforbund er,sa Solbakken og fikk applaus.Han fortsatte med å gi ros til tidligere kunnskapsministerØystein Djupedal fra SV, somfikk stoppet privatiseringen av norsk skole. Deter kanskje det aller viktigste den rødgrønne regjeringenhar gjort på det utdanningspolitiske området,mente nestlederen i LO.– Vi har hatt et godt samarbeid med dereunder nåværende ledelse, og jeg er sikker på at viogså får et godt samarbeid med den nye ledelsen.Når Utdanningsforbundet og LO står sammen,kan ikke Kristin Halvorsen overse oss, sa Solbakken– og fikk ny applaus.Han utfordret Utdanningsforbundet til å ta endastørre del i samfunsdebatten framover, det er ikkenok bare å gjøre gode vedtak på et landsmøte.> LitteraturNominasjoneneklare tilUngdommenskritikerprisKlasser fra videregående skoler over hele landetskal de neste månedene kåre åtte av åretsbeste bøker. Ungdommens kritikerpris 2009er i gang.> Juryen er i år rekordstor med over 200 elever,melder Foreningen les. Den er satt sammen avelever fra elektrolinje, dans- og musikklinje ogstudieforberedende linje. Bøkene elevene skallese er valgt ut blant all norsk skjønnlitteraturfor voksne, utgitt i 2009. En jury fra Norsk kritikerlagstår bak nominasjonene.– Elevene er grundige og usnobbete leseremed klare meninger, sier prosjektleder BjarteBakken.– Juryens valg og begrunnelser er alltid etfriskt pust inn i den litterære offentligheten,sier Bakken.Dette er femte året Ungdommens kritikerprisskal deles ut. Prisen er et samarbeid mellomForeningen les, Norsk kritikerlag, Dennorske Forleggerforening, Kunst og Kultur iopplæringen og Utdanningsforbundet. Fjoråretsvinner var Nicolai Frobenius med Jeg skalvise dere frykten. Prisen deles ut den 4. mars2010, samme dag som Kritikerprisen.De nominerte er:Jon Øystein Flink: Sex, død og ekteskap, (CappelenDamm) roman, Nicolai Houm: Alle barner laget av ild, (Tiden) noveller, Karl Ove Knausgård:Min kamp 1, (Oktober) roman, Arne Lygre:Min døde mann, (Aschehoug) roman, GabrielM.V. Moro: Der lyset slipper inn, (Aschehoug)roman, Ingrid Storholmen: Tsjernobylfortellinger,(Aschehoug) fortellinger/kortprosa, SteinarOpstad: Avhymninger, (Kolon) dikt, Anne Oterholm:Toget fra Ajaccio, (Gyldendal) roman.Flyktninghjelpentakker for 75.000> I år gikk landsmøtegaven til utdanning forbarn som har vært utsatt for krig og konflikti Uganda. – Dette er en julegave som virkeligvarmer. Jeg kan love at hver krone vil komme tilnytte, sier generalsekretær i Flyktninghjelpen,Elisabeth Rasmusson, og takker medlemmenei Utdanningsforbundet for den sjenerøse gavenfra Utdanningsforbundets landsmøte 2009.5

Utdanning > nr 21 / 20. november 2009aktuelt.> SkolenedleggelseSlutt for videregåendei SkånlandFylkesrådet i Troms vedtok 10. november å leggened Skånland videregående skole.Tekst: William Gunnesdal> Elevene fra kommunene Evenes, Tjeldsund ogSkånland, som har soknet til Skånland videregåendeskole, skal overføres til Heggen videregåendeskole i Harstad. Undervisningen i samiskved Skånland blir erstatta i den forstand atSamisk språksenter i Lavangen tilføres 200.000kroner på neste års budsjett.Fylkesrådet vedtok videre at Høgtun videregåendeskole i Målselv blir samordnet med Bardufossvideregående skole.Skjervøy videregående skole, som også vardiskutert lagt ned, får fortsette.Grunnen til forslagene om skolenedleggelseneer at de videregående skolene i fylket i årvil ende opp med et samlet underskudd på 28millioner kroner.Troms fylkeskommune ville opprinnelig leggened tre videregående skoler i distriktene: Høgtun,Skjervøy og Skånland. Det har vakt stormi de berørte lokalsamfunnene, spesielt fordi allevideregående skoler i Tromsø kommune foreslåsbeholdt.Fylkesråd for utdanning i Troms, Julius Skogholt(SV), har trukket seg fra stillingen. Til HarstadTidende sa Skogholt at det var umulig forSV å gå inn for å legge ned skolene i Skjervøyog Skjervøy.Magne Reigstad i Utdanningsforbundets fylkesstyrei Troms er hovedtillitsvalgt for videregåendeskole. Han sier til Utdanning at fylkesstyretskal diskutere hvordan organisasjonen skal forholdeseg til konsekvensene av det vedtak som nåer gjort i fylkesrådet.Reigstad regner det som sikkert at Fylkestingetfølger vedtaket i Fylkesrådet.Svensk LO vil halikelønnspottSvensk LO vil minske lønnsgapetmellom kvinner og menn i lønnsoppgjøreti 2010. En egen likelønnspottskal fordeles på sektorerder gjennomsnittslønna liggerunder et visst nivå.Tekst: Knut Hovland> Samtlige av svensk LOs 14 forbundstår samlet i kravet om enegen likelønnspott. Målet er å giLO-forbundenes kvinnedominerteyrker et større lønnsløft enn demannsdominerte, skriver FriFagbevegelse.no.I Norge er også likelønn et sentralttema før neste års hovedtariffoppgjør.Regjeringen har sagtat den vil bidra for å få likelønn,men har også understreket at myeer opp til partene under forhandlingene.Kristin Halvorsen sa på Utdanningsforbundetslandsmøte påLillehammer nylig at mannsdominertegrupper må holde igjen forat kvinnedominerte grupper skalkunne tette igjen lønnsgapet mellomkjønnene. Det skulle ikke barebli en «one-night stand».Kunnskapsministeren menteogså at mennene ville bli lykkeligeredersom kvinnene fikk bedrelønn, dermed ville det bli en vinnvinn-situasjon.Små forskjeller i engelskSvensk LO vil gi kvinnedominerte yrker et større lønnsløft enn mannsdominerte.I Norge er likelønn forventa å bli viktig ved lønnsoppgjøret.Illustrasjonsfoto: Tom-Egil Jensen> Resultatene fra nasjonale prøver i engelsk er nå publisert. Foreløpigeanalyser av resultatene fra de nasjonale prøvene i engelsk viser at det ersmå forskjeller mellom gutter og jenter på både 5. og 8. trinn. Spredningener større blant guttene enn blant jentene. Det vil si at en større andel gutterbefinner seg på lavt og høyt mestringsnivå.Resultater fra nasjonale prøver blir presentert ved hjelp av gjennomsnitt,standardavvik (spredning) og som prosentfordeling på en skala medtre nivåer for 5. trinn og fem nivåer for 8. trinn. Resultatene for hele landet,fylker og kommuner ligger på Utdanningsdirektoratets nettsted Skoleporten.Resultater for nasjonale prøver i lesing og regning blir publiserti ukene 47 og 48.6

StreikTillitsvalgt PerOdd Trapnesog kollegeneved Nesset ungdomsskolefikkkake fra UtdanningsforbundetNord-Trøndelagunder streiken.Foto: TrondBlikø, Trønder-AvisaLærere i streikAlle lærerne ved Nesset ungdomsskole i Levangeri Nord-Trøndelag gikk til en times politiskstreik tirsdag 10. november.> De streikende retter aksjonen mot sentralemyndigheter.– Vi laster de sentrale politikerne som ikkeviser noe vilje til å gjøre det som er nødvendigfor å skape en best mulig skole: Øremerking ogei økt tildeling til grunnskolen, sier lærerne i etinnlegg publisert på Utdanningsnytt.noSkolelederne kritisererSkolelederne i Levanger kom nylig med krasskritikk av budsjettarbeidet i kommunen. De hevderskolens virkelighet ikke er i samsvar medkommunens mål og visjoner.> I forbindelse med budsjettarbeidet fikk et samletformannskap møte resultatenhetslederne.Ifølge Trønderavisen benyttet talsmann for skolesektoren,Geir Mediås, anledningen til å ta etkraftig oppgjør med sparetiltakene som rammerskolene. Han minnet om at det er en sammenhengmellom ressursbruk og kvalitet. Samtidigminnet han både ordfører og rådmann om deresuttrykte visjon som går ut på at Levanger skal blien foregangskommune i skolesammenheng.Ber om mer penger– Da håper jeg det settes fokus på kvalitet og innhold,og ikke en fortsatt strukturdebatt, som harridd oss som en mare i flere år, sa han.– Forslaget til budsjett for 2010 foreslås detved Nesset ungdomsskole å ta bort det mesteav positive tiltak som: frukt- og grønt-ordning,leirskole, skidag/høsttur og svømmeopplæring.I tillegg fjernes ca to årsverk, heter det.– Siden årsskiftet 2007/2008 har elevtalletved vår skole gått ned med ca 10 prosent, mensvi samtidig har redusert arbeidsstokken med ca20 prosent. Du må være politiker for å få dettetil å se ut som ei satsing på skole, understrekesdet.På vegne av sine kolleger fremsatte Mediåset sterkt ønske om at Levanger-skolene i hvertfall får opprettholde dagens nivå neste budsjettår,noe som betyr 2 til 3 millioner kroner ekstra ipotten. I motsatt fall mener Mediås at politikernebør se på andre tiltak. Han gikk langt i å antydeat kvalitet er viktigere enn struktur. I klartekstbetyr det at han mener nedleggelse av skoler erprisen man kanskje må betale for å forbedre kvaliteten.Mediås er nemlig ikke i tvil om at det erde svakeste elevene som taper mest på dagensunderbudsjettering av skolene.Vanskelig hverdagMediås ga et innblikk i en skoleverden hvor vikarerikke blir benyttet ved sykdom, hvor man fyllerklasserommene til randen i praktiske fag oghvor man har altfor knappe ressurser å sette inni spesialundervisning.Lover satsing,skjærer ned– Jeg forstår godt frustrasjonen når sentralepolitikere lover å satse på skolen, samtidig somlokale tillitsvalgte opplever nedskjæringer ogfærre lærere, sier Jens-Syver Løvli.Tekst: Marianne Ruud> Løvli er hovedtillitsvalgt for Utdanningsforbundeti Levanger kommune, og var til stedeunder den politiske streiken på Nesset ungdomsskole.– Hva er bakgrunnen for dette?– Bakgrunnen er økt satsing på basisferdighetene;lesing, skriving og regning. Den satsingenskjer på de laveste årstrinnene. En tettereoppfølging av elevene på barnetrinnet vil heltsikkert gi gode læringsresultater på ungdomstrinnetom noen år. Men de elevene som gårpå ungdomstrinnet allerede, får ikke nyte godtav den satsingen. Da blir det feil å ta midler fraungdomstrinnet nå, mener Løvli.Han understreker at lokallaget ikke er uteetter å ta æren for organiseringen.– Initiativet har skjedd lokalt. Etter minmening klarte lærerne på Nesset ungdomsskoleå få til en veldig fin markering. Budskapet dereskom klar fram. Det fikk også lokale medier medseg, sier Løvli.– Er det flere slike politiske markeringer på gangi forbindelse med årets budsjett?– Ikke som vi har klart å fange opp. Men jegvil tro at flere skoler er i samme situasjon somNesset ungdomsskole, sier han til Utdanning.7

Utdanning > nr 21 / 20. november 2009aktuelt.> PolitikkFerskingeri utdanningskomiteenwww.utdanningsnytt.no9 av 16 medlemmer i kirke-, utdannings- ogforskningskomiteen har null års ansiennitet iStortinget. Dagrun Eriksen (KrF) og Trine SkeiGrande (V) er «veteranene».Tekst: Marianne Ruud> Ferskingene er Mette Hanekamhaug og BenteThorsen fra Fremskrittspartiet, Anne TingelstadWøien fra Senterpartiet, Aksel Hagen fra SosialistiskVenstreparti, Hadia Tajik og Tor Bremerfra Arbeiderpartiet og Henning Warloe, SveinHarberg og Kent Gudmundsen fra Høyre. Sistnevntemøter for den mer erfarne ElisabethAspaker, som har permisjon.– Jeg synes vi har en god blanding av ferskeog erfarne representanter. De ferske er jo bareferske på Stortinget. De har mye annen nyttigerfaring fra politikk og samfunnsliv, sier komitélederMarianne Aasen fra Arbeiderpartiet.– Du tror det handler om at KUF-komiteen harlav status?– Det må i så fall andre enn oss som sitterder svare på. Selv ønsket jeg meg til KUF-komiteen,og for Arbeiderpartiet er utdanningspolitikkblant prioriterte områder, sier Aasen tilUtdanning.Barnehager priset> Kirkebakken kulturbarnehage i Mo i Rana,Svartlamoen kunst- og kulturbarnehage og Brøsetbarnehage i Trondheim, Sansli barnehage iBergen og Røkeberg barnehage på Vestfossenhar fått pris for fremragende arbeid innen kunst,kultur og kreativitet knyttet til små barn. Prisendeles ut av Nasjonalt senter for kunst og kulturi opplæringen.– De ferske er jo bare ferske på Stortinget. Dehar mye annen nyttig erfaring fra politikk ogsamfunnsliv, sier komitéleder Marianne Aasenfra Arbeiderpartiet. Foto: ScanpixEtt medlem, Svein Gjelseth fra Arbeiderpartiet,har to års ansiennitet. Fra 2005 til 2007møtte han i transport- og kommunikasjonskomiteen.Fire komitémedlemmer er inne i sinandre stortingsperiode. Blant dem er komitélederMarianne Aasen. Hun var medlem avfinanskomiteen i forrige periode.De tre andre med fire års ansiennitet erandre nestleder Tord Lien fra Fremskrittspartietog Anna Ljunggren og Truls Wickholm fraArbeiderpartiet. Wickholm møter fast for utenriksministerJonas Gahr Støre.Trine Skei Grande og Dagrun Eriksen er deeneste med erfaring fra KUF-komiteen.mr@utdanningsnytt.noNytt likestillingsombud13. november utnevnes Sunniva Ørstaviktil nytt likestillingsombud, ifølge NRK.Hun kommer fra jobben som generalsekretæri Rådet for psykisk helse, hvor hunhar vært siden 2007. Hun erstatter BeateGangås, som har vært ombud siden starten1. januar 2006. Likestillingsombudetbekjemper diskriminering og fremmerlikestilling uavhengig av blant annet kjønn,etnisitet, religion, seksuell orientering ogalder. [13.11.]NTNU sier nei til boikottStyret ved Norges teknisk-naturvitenskapeligeuniversitet (NTNU) vedtok i dag åavvise forslaget om boikott av Israel. Vedtaketvar enstemmig og i tråd med rektorsinnstilling. [12.11.]Gudstenester i skoletidaSkoler kan gjennomføre gudstenester somein del av den generelle kultur- og tradisjonsformidlingasi, men gudstenesta kanikkje vere ein del av faget religion, livssynog etikk, presiserer Utdanningsdirektoratetpå sine nettsider. [12.11.]Regler og vett på nett for ungeTeknologirådet, Datatilsynet og Utdanningsdirektoratethar lansert «Du bestemmer», enny undervisningspakke for nett skreddersyddfor elever i 5., 6. og 7. trinn. [12.11.]Språkprisen 2009Språkprisen 2009 gjekk til forfattarStephen Walton og bokprosjektet Flerspråkligheti skolen med redaktør Rita Hvistendahl.Prisen er Språkrådets pris for framifråbruk av norsk språk i sakprosa. [12.11.]Dobbelt til videreutdanning av lærereHøyre vil doble kronebeløpet som skal gå tiletter- og videreutdanning for lærere.> – Vi vil gi 400 millioner kroner ekstra til etkunnskapsløft for lærerne, i tillegg til de 400millionene regjeringen allerede har satt av, sierHøyres finanspolitiske talsmann, Jan Tore Sanner,til Utdanning.– Hvorfor vil Høyre gjøre Kristin Halvorsen tilbudsjettvinner?– Fordi hun har regjeringens viktigste jobb,sier Sanner til Utdanning.Undervisning om seksualitetDet er kome eit nytt ressurshefte for lærararmed tema knytt til seksualundervisning.Heftet inneheld mellom anna idear til elevaktivitetarog viser kjelder og litteratur somkan nyttast i opplæringa, skriv Fylkesmannen.no.Utdanningsdirektoratet har utarbeiddheftet, og på deira nettsider kan dulaste ned heftet. [05.11.]8

ArbeidstidNye arbeidstidsforhandlingerUtdanningsforbundet skal møte KS 7. desemberfor å forhandle ny arbeidstidsavtale forundervisningspersonalet.Tekst: Marianne Ruud> Leder i Utdanningsforbundet, Helga Hjetland,sier til Utdanning at kravene fra KS er mer ytterliggåendeenn hun hadde sett for seg, og at detforeløpig er stor avstand mellom partene. KSønsker blant annet at lærerne skal være to ukerpå skolen utenom elevenes skoleår og at fellestidenskal økes.– Men vi håper likevel det skal være mulig åinngå en ny avtale innen fristens utløp 1. januar2010, sier Hjetland til Utdanning.– Hva skjer hvis dere ikke kommer fram til enavtale nå?– Lar det seg ikke gjøre å komme fram tilen løsning, vil arbeidstid bli tema i hovedtariffforhandlingenetil våren. Det har skjedd før,konstaterer Hjetland.Skoleungdom i Kiev feirar at ferien er begynt. Høyrer dei til den russiske minoriteten, kan dei ogsåfeire at dei i ferien kan snakke morsmålet. Foto: Konstantin Chernichkin/SvanpixForbyr russisk på skulenLærarar i offentlege skular i Ukraina risikererdisiplinære tiltak dersom dei snakkar russiskmed elevane i skuletida.Tekst: Harald F. Wollebæk> Ifølgje dei nye reglane som regjeringa i dentidlegare sovjetrepublikken har innført, skal berredet ukrainske språket nyttast, både i skuletimaneog i friminutta, skriv den russiske avisa Izvestija.Brot på desse reglane kan i verste fall føre til oppseiing.«Ein kan berre snakke russisk ustraffa dersomein går til utkantane av skuleområdet. Om barnasmugrøykjer i pausane, kan lærarane gå til densame staden for å snakke saman i det skjulte»,konkluderer avisa. Det einaste unntaket fråreglane er skular for nasjonale minoritetar.Utdanningsdepartementet i landet meinerbruk av russisk i friminutta fører til at barna får eitnegativt syn på det ukrainske språket, og ein rektorved ein skule i hovudstaden Kiev åtvarar mot atbarn kan få vanskar med å snakke ukrainsk, somer det einaste offisielle språket i landet.Språkspørsmålet er eit av stridsemna i tilhøvetmellom dei to store folkegruppene i Ukraina.Rundt 75 prosent av folket har ukrainsk sommorsmål, medan 20 prosent har russisk som førstespråk.Men på Krim-halvøya og i den austlegedelen er det ein endå større del av innbyggjaranesom er russiskspråklege.hw@utdanningsnytt.nokort fra kloden> EnglandKjemper forrettighetsfag> Ungdomsskoleelever i engelske skolerkjemper for å bevare undervisningen iborgerrettigheter, ifølge en studie fra NationalFoundation for Educational Research,offentliggjort i oktober. Borgerrettigheterble gjort til et obligatorisk fag i læreplanenav 2002, men skoler blir forhindret fra åpraktisere det på grunn av svakt lederskap,fagets lave status og pensumpress. Studienviser at elever som får undervisning i faget,får bedre selvtillit, oppførsel og toleranse ogfår et mer bevisst forhold til nyheter.> USAUnødvendiglærerevaluering> 15.000 nordamerikanske lærere og 1300skoleledere i 12 distrikt og fire stater, inkludertChicago, Denver, Cincinnati og LittleRock, er evaluert etter et standard evalueringsskjema.Ifølge evalueringa er 1 prosentav lærerne uskikket til jobben. Likevelmeinte 59 prosent av lærerne og 63 prosentav skolelederne at skoleadministrasjonen ideres område ikke gjorde nok for å avsløreuegnede lærere. I avisa Washington Post blirden konklusjonen trukket at evalueringa erunødvendig. Argumentet er spriket mellomden høye ratingen lærerne får på den enesida og lærernes egen oppfatning av uegnedelærere på den andre.> tysklandReformer utensosial effekt> De svake PISA-resultatene har satt i gangen voldsom reformiver i den tyske skolen.Men det er lite som tyder på at reformenevil føre til et skolesystem med mer sosialutjamning, sier Frieder Wolf ved institutt forpolitisk vitenskap ved Universitetet i Heidelbergtil avisa Frankfurter Rundschau.9

Utdanning > nr 21 / 20. november 2009aktuell profil!Hvem: Elisabeth Rasmusson (55)> generalsekretær i Flyktninghjelpen.Aktuell med:I stedet for kopper og krus, mapper og bager til delegatene gikk landsmøtegaven fraUtdanningsforbundet til Flyktninghjelpens prosjekt til skoler i Uganda.!FlyktningsjefenElisabeth Rasmusson er ingen nybegynneri arbeidet med flyktninger. Allerede i 1993ble hun ansatt i Flyktninghjelpen, den gangNorsk Flyktningeråd, som ansvarlig for Latin-Amerika.Tekst: Liv SkjelbredFoto: Flyktninghjelpen> Siden da har hun skaffet seg omfattende internasjonalerfaring på området, blant annet somfeltkoordinator for FN i Angola, delegat for Deninternasjonale Røde Kors-komiteen i Colombia,nestleder for Organisasjonen for sikkerhet ogsamarbeid i Europa (OSSE) i Bosnia og Hercegovina,landdirektør for Flyktninghjelpen i Georgia,sjef for Flyktninghjelpen i Genève og FNs humanitærekoordinator i Uganda. Hun kom til denhumanitære verden etter fire år som rådgiver forNorsk Lærerlag. Det anser hun for å være en viktigperiode i livet der hun lærte mye om fagforeningsrettigheterog politikk, ifølge egen uttalelsepå organisasjonens nettside. Som seniorrådgiverfor FNs nødhjelpsorganisasjon har hun bidratt tilå styrke og utvikle FNs humanitære koordinatorersrolle og funksjon.Barneårene tilbrakte hun på Nordstrand i Oslo ien såkalt bedrestilt familie. Faren drev en møbeloginteriørbedrift som ifølge Dagens Næringslivblant andre hadde Slottet, Oslo rådhus og FNssikkerhetsråd som kunder. I fritiden drev hunmed svømming, turn, teater og slalåm. Men idyllentok en brå slutt da farens bedrift gikk konkurs,og familien mistet alt. I ett år var de splittet, inntilde flyttet inn i en gammel bygård på Tøyen.Hun tok artium på naturfaglinjen fordi hunville bli veterinær, men forlot ideen etter ett årpå Romerike folkehøyskole. Da kom drømmenom å bli skuespiller. Utferdstrang førte hennetil Colorado i USA, med dette målet for øye. Hunjobbet på hotell i helgene, spilte teater om kveldeneog sto slalåm i ukedagene.I 1977 dro den eventyrlystne jenta til Bergen påen internasjonal konferanse om sjøpattedyr. Dertraff hun aktivister i Greenpeace og lot seg vervesom medlem. Hun ble med i en kampanje motselfangst i Canada hvor selveste Brigitte Bardotstilte opp. Ferden med Greenpeace fortsatte tilHonolulu. Men pengene tok slutt, og hun vendtetilbake til Norge for å spare til ny reise som dennegangen skulle gå til Mexico. Dette ifølge VårtLand.Mens de livnærte seg som frilansjournalister fornorske aviser og ukeblader, bodde hun og en venninnei tre år blant mayaindianere på Yukatanhalvøyaog fattige fiskere ved kysten. Der møttehun fattigdommen på nært hold og forsto hvorurettferdig godene var fordelt.Mexico-tiden førte også til en trang til å forståulike kulturer. Derfor ble det første faget sosialantropologived Universitetet i Oslo. Senere fortsattehun med offentlig rett og statsvitenskap.Spør noen om hva som har gjort sterkestinntrykk av det hun har sett i det humanitærearbeidet, svarer hun at det er et besøk i et fengseli Groznyj i Tsjetsjenia i 2001, der unge menn sattstuet sammen som dyr i små, stinkende celler.I forhørsrommet så hun torturinstrumentene.Uten at noen fortalte det, kunne hun se at dettevar helvete på jord, og at de alle kom til å dø.«Hjemme» for Rasmusson er landsbygda iBourgogne i Frankrike i et 200 år gammelt hussom hun eier sammen med ektemannen Gerard.En weekend i måneden tilbringer de der, medsine to hunder, den ene plukket opp på en motorveii Frankrike, den andre medbrakt fra Afrika.42 millioner mennesker er i dag tvunget på fluktpå grunn av krig og konflikt. Flyktninghjelpenbygger skoler, deler ut mat, driver flyktningleirerog gir utdanning og fri rettshjelp. Rasmusson erveldig glad og stolt over at NRKs TV-aksjon 2010skal gå til Flyktninghjelpens nødhjelp til menneskerpå flukt i områder hvor det er akutt krise. Likeviktig som selve innsamlingsaksjonen er folkeopplysningskampanjeni tiden før aksjonsdagen,mener hun. Da inviterer hun gjerne lærerne.ls@utdanningsnytt.no«Uten at noen fortalte det, kunne hun se at dettevar helvete på jord, og at de alle kom til å dø.»10

Kildesorter ogredd regnskogen!GRATIS klassesett påwww.grontpunkt.noPlakat (70 x 100cm) til å henge opp på veggen i klasserommet med felt nederstsom skraveres etter hvert som drikkekartonger blir levert til gjenvinning.Det følger også med klistremerker til å feste på plakaten etterhvert som riktigantall drikkekartonger returneres og dyr reddes.

– Svekkerde svakest

Utdanning > nr 21 / 20.11.2009tema.– Midtlyng-utvalgets utredning om omorganiseringen av spesialundervisningenholder ikke mål fordi den svekker tilbudet til elevene medstørst behov, utelater minoritetsspråklige og rammer lærerne som fåralle elevene inkludert i klassen uten mer penger. Kritikken kommer frautvalgsmedlemmer, fagmiljø og skolen. Høringsfrist er 27. november..Side 12–17 >eSpråkløse Kristoffer Anton Jonsrud mistertilbudet i autismesenteret og må over i vanligklasse, hvis Midtlyngutvalget får det slik de vil.

Utdanning > nr 21 / 20. november 2009tema.spesialundervisningTekst: Lena Opseth, lo@utdanningsnytt.noFoto: Thor NielsenRektorerfordømmerutredningenRektornettverket i Midtbyen i Trondheim er sterkt kritiske til utredningenledet av deres egen kommunaldirektør, Jorid Midtlyng.– Tilbudet til de svakeste elevene svekkes. Og lærerne får elevene ifanget – uten ekstra ressurser! sier rektorene.> – Utvalget konkluderer med at alle elever hardet best i klasserommet. Dette er virkelighetsfjerntog dårlig dokumentert! En slik alminneliggjøringav spesialpedagogikken svekker elevenestilbud og deres individuelle rettigheter, sier rektorpå Åsveien skole, Turid Stenseth, spesialpedagogmed solid grasroterfaring fra feltet.– Utvalget sier at det beste for elever med særskiltebehov er å integrere dem i klasserommet.Hva blir resultatet for disse elevene? Hvordanskal vi forsvare overfor lærerne at de får elevenei fanget – uten ekstra ressurser? Som rektorer måvi stå opp for våre elever og lærere. Vi må si franår skolehverdagen blir umulig! sier hun.Det er tidlig morgen på Åsveien skole. Sammedag holdes en konferanse om Midtlyngutvalget ibyen. Utdanning skal dit, men møter altså først«grasrota»: rektorene Iren Rambraut, Selsbakkskole; Ingjerd Finsaas Kvisvik, Lianvatnet skole;fagleder ved Åsveien skole og ressurssenter forautisme Anne-Grethe Tøssebro og morfar PerKetil Jonsvold, som har barnebarnet sitt på autismesenteret.Rektornettverket i Midtbyen, det vil si enfjerdedel av Trondheims rektorer, er blant deførste med høringsuttalelse til Midtlyngutvalget.De skriver: «Utredningen er … preget av tildels mange motsigende og lite dokumenterteutsagn». «Utredningen har for ensidig fokus påallmennpedagogiske løsninger og for lite på dedilemmaer som oppstår i praksis når det gjelderelever med spesielle behov…», «Resultatet avbegrepsbruken kan bli at allmennlæreren blirsittende igjen med ansvaret for en enda vanskeligerevirkelighet enn den vi har i dag.»– Er uttalelsen et grasrotoppgjør mot Midtlyngutvalget?– Ja. En så omfattende utredning blir i litengrad lest av lærerne. Grasrota i denne saken blirvi rektorer, sier Stenseth.Hun er overgitt over konsekvensene Midtlyngutvalgetkan få for hennes skole. I 25 år har hunkjempet for et tilrettelagt tilbud for den tyngstegruppa av elever med autisme og store sammensattelærevansker i Trondheim. I høst kom endeligvedtaket om at tilbudet utvides til å omfatteveiledning til elever med autisme i grunnskoleni byen.– Dette vil utvalget avskaffe! Varige spesialgrupperav elever med samme diagnose foreslåsRektorene Ingjerd Finsaas Kvisvik, Turid Stensethog Iren Rambraut mener utredningen langt på veier starten på å avskaffe spesialundervisningen.lagt ned! Hvordan skal det gå, når enkeltlærere iskolen skal overta elevgruppa uten kompetanseeller ekstra ressurser? spør fagleder Tøssebro vedsenteret.Rektor Kvisvik skyter inn:– Loven sier at elever har rett til en type positivdiskriminering dersom de ikke får nok utbytte avden ordinære undervisningen. Vi mener det kanvære å gi ulik opplæring, ikke bare ekstra tilretteleggingi klassen.– Når utvalget foreslår å legge ned spesialpedagogiskesentre som Åsveien, gjør de det uten ådrøfte hvordan spisskompetansen sentrene har,skal utvikles og ivaretas. Det er lite kunnskap omautisme i skole og barnehage. Utvalget har ikkerådført seg med de spesialpedagogiske miljøeneinnen vårt felt før de kom med sine forslag, sierTøssebro.Uholdbar ressurssituasjon– Dersom Midtlyng-innstillingen går gjennom,øker assistentbruken i spesialundervisningen.Fakta.Utfordringene> Ulike nasjonale tilsyn har de siste årene avdekket ulovligheter rundtorganiseringen av spesialundervisningen i 90 prosent av kommunene> En tredel av spesialundervisningen gis av ufaglærte assistenter> Flere får spesialundervisning på ungdomstrinnet enn påbarnetrinnet> Det er store kommunale forskjeller i hvor mye spesialundervisningsom gis> Minoritetsspråklige faller i størst grad fra i videregående opplæring> Spesialundervisningen øker, og gis i dag til én prosent av barna ibarnehagen og 6,3 prosent, eller 40 000 elever, i grunnskolen (GSI 08)14

Utvalget foreslår:> Alle skal få inkluderende opplæring i vanligklasse> De 13 statlige spesialpedagogiske kompetansesentraene(Statped) reorganiseres i fireregionale sentre med spisskompetanse i syn,hørsel, språk/tale/kommunikasjon, ervervethjerneskade og omfattende og sammensattelærevansker.> De statlige sentrene for sammensattelærevansker nedbygges. Kommunene bør hakompetanse til å håndtere de mest vanligelærevanskene.> Frigjorte midler brukes til å styrke pedagogisk-psykologisktjeneste (PPT)> Rett til spesialundervisning etter paragraf5.1 erstattes med rett til ekstra tilrettelagtopplæring> Det innføres ei Læringsbok som skal følgeelevenes utvikling> Tiltakene skal holdes innen dagensressursramme.Utredningen er starten på å avskaffe spesialundervisningen,sier rektor Iren Rambraut påSelsbakk skole.Hun tror ikke skolene får en øre mer til spesialundervisning,selv om flere elever skal integreresi klassen. Hun tror heller ikke det blir merhjelp å få fra pedagogisk-psykologisk tjeneste(PPT) til elevgruppa, selv om utvalget foreslår åstyrke tjenesten. Hun slutter seg til bekymringenerundt økonomien:– Rektornettverket gikk allerede i vår ut medat ressurssituasjonen angående elever med spesiellebehov er uforsvarlig. Nedskjæringer i år gafærre lærerstillinger. Da blir elever med behov fortilpassede løsninger ekstra sårbare. I Trondheimhar vi gjennom flere år arbeidet for å redusereenkeltvedtak til fordel for tilpassede løsninger.Men for å lykkes med dette trengs nok ressurser.Til den vedtatte styrkingen på 1.–4. trinn ihøst fikk vi to millioner kroner til økt lærertetthetved 35 barneskoler. Ut fra rammebevilgningeneskulle vi hatt 13.– I ungdomsskolen mangler vi ressurser til etgodt tilbud for utviklingshemmede. Og med øktekompetansekrav, ny vurderingsforskrift og dokumentasjontåler ikke lærerne flere oppgaver. Ognå vil utvalget innføre Læringsboka, uten at densfunksjon, omfang og juridiske status er utredet!sier Rambraut.Finsaas Kvisvik synes det er rart at utredningenikke har drøftet hvorfor dagens spesialundervisningmislykkes.– Når det sies i utredningen at spesialundervisninghar liten effekt, er det fordi den er fordårlig og for en stor del drives av ufaglærte. Forskningviser at spesialundervisning virker positivtnår den drives av faglærte, når den blir tilrettelagtfor den enkelte og når man tar høyde for kompleksiteten,sier hun.Stenseth frykter at kommunene i enda mindregrad vil holde seg til dagens lovverk dersomforslaget fra utredningen blir vedtatt om å erstatteretten til spesialundervisning, paragraf 5.1, meden «rett til ekstra tilrettelegging i opplæringen»,uten enkeltvedtak.– Hvorfor skulle kommunene lytte mer tilde fine ordene fra utvalget enn til lovverket? sierhun.Grasrota skal tilbake på jobb. Utdanning slårfølge med Per Ketil Jonsvold til Ressurssenteretfor autisme på Åsveien. Her møter han barnebarnetKristoffer Anton, tydelig glad for å semorfaren.– Det er tragisk om tilbudet her blir nedlagt,utbryter morfaren.– Her blir gutten tatt godt vare på, får denopplæringen han har behov for og har det bra.I en vanlig klasse blir han forstyrret, det har vierfart. Her får han være med de andre i friminuttog timer der han kan ha utbytte. Vi foresatteopplever at kampen for et godt tilbud for de allersvakeste er beintøff, hele tida! sier han.På ovennevnte konferanse seinere på dagenspør fagleder Tøssebro fra salen om det virkeliger slik at Åsveien ressurssenter skal legges ned?Jorid Midtlyng og de to øvrige representantenefra utvalget, Einar Christiansen og Øystein Lund,unngår å svare på spørsmålet. Det oppfatter Tøssebrosom svar godt nok.15

Utdanning > nr 21 / 20. november 2009tema.spesialundervisningKritikerstormfra ulike holdHøringsrunden pågår om Midtlyngutvalgets innstilling.Fem av utvalgets 16 medlemmer mener innstillingen ikkesvarer på oppgaven.> KS vil i sin høringsuttalelse slutte seg til særmerknadenefra sin representant i utvalget,rådgiver Jorun Sandsmark. Hun tilhører mindretalletpå fem som uttaler at utredningen ikkesvarer på mandatet om å beskrive, analysere ogvurdere spesialundervisningen for å kommefram til konkrete forslag til en helhetlig tiltakskjede.– Utredningen tilslører også uenigheten i utvalget,sier Sandsmark, som er den i utvalget som hartatt flest dissenser, som KS slutter seg til.– Innfallsvinkelen om integrering av alleelever blir for generell, og hva som er «bedrelæring», «særskilte behov», er ikke drøftet.Mangfoldet i elevgruppa kommer ikke fram;den tunge elevgruppa forsvinner. Dilemmaenelærerne, skolen og kommunene kommer oppi med for lite ressurser, er ikke diskutert, sierhun.Sandsmark er for en reorganisering av Statped,slik utvalget foreslår. Men hun mener forslagenei utredningen ikke er godt nok utredet:– Det må brukes tid på å utrede hvordan en skalbeholde og videreutvikle spisskompetansen forå oppnå en god fordeling av spesialpedagogiskkompetanse mellom skole, kommune og stat,sier hun.Kritikk fra forskermiljø– Midtlyngutvalget idylliserer spesialundervisningeni klasserommet, mener stipendiat MaritUthus ved pedagogisk institutt, Norges teknisknaturvitenskapeligeuniversitet.– Utvalget ser seg blind på det inkluderendefellesskapet – uten å problematisere hvor vanskeligdette er å få til i praksis.Uthus har studert hvordan spesialundervisningenpraktiseres i dag gjennom dybdeintervjuermed 12 spesialpedagoger. Arbeidetinngår i et større forskningsarbeid om skolensom arbeidsplass.– Mine foreløpige funn viser at utstøtingsmekanismenei skolen er sterkere enn noen gangpå grunn av prestasjonsorienteringen. Elevermed særskilte behov er ikke ønsket i klassen,sier Uthus, og tilføyer at det er forbausende atutvalget ikke berører denne problemstillingen.– Det er avdekket ekstreme og uverdige forholdi spesialundervisningen i dag, påpekerUthus.Hun sier at hennes informanter tenker både/og når det gjelder elever med spesialpedagogiskebehov: Noen elever har det best når de kan værebåde i klasse og i egne tilbud.– Hvis utvalget, slik de sier, vil lage en rommeligundervisning, må det være plass til både/og. Det er på tide å erstatte det problemfokusertesynet på spesialundervisning som råder i dag,med spesialpedagogenes mer helhetlige blikkfor hva som er det beste for eleven.Brukernes syn– For utviklingshemmede er det ingenting åhente i utredningen. Og lærere vil ikke finneet eneste godt råd, mener Jens Petter Gitlesen,leder av Norsk Forbund for Utviklingshemmede.– Utredningen er full av departementalttomgangsspråk, generelle anmodninger oguspesifiserte utsagn. Det er i liten grad klasseromskompetansei utvalget, hevder han, ogtilføyer at utvalget hopper bukk over utfordringeni dagens skole: Aldri har så mange eleverfått spesialundervisning alene eller i grupper påfem som i dag, ca. 29.000. Og aldri har det værtavdekket flere lovbrudd i opplæringen.– Forslagene i utredningen bedrer ikkerettstilstanden for disse elevene. Derimot foreslåsen nedbygging av det statlige pedagogiskestøttesystemet for i stedet å styrke kommunalPPT – i gjennomsnitt med en kvart stilling perkommune! Den styrkingen kan vi se langt etterså lenge pengene ikke er øremerket. Hvor skallærerne etter dette få hjelp med spesialundervisningen?Utredningen bør rett i skuffen, sierGitlesen.– Jeg savner konkrete forslag om hvordan viskal få til en inkluderende skole, hvilken kompetansesom trengs, og hvordan kompetansenskal nå ut til dem som trenger den.Savner virkelighetstilnærming– Utredningen tar ikke utgangspunkt i virkeligheten,sier sektorsjef for skole og barnehagei Lillesand, Brit Lauvrak Andersen.– At «alle barn og unge skal være en del avet inkluderende fellesskap som gir mulighet forlæring og utvikling», lyder godt. Men jeg haddeønsket at utvalget drøftet hvordan kommunenskal få til dette, drøftet dilemmaene for elever,Språkløse Kristoffer Anton Jonsvoll trives medeneundervisningen på Åsveien ressurssenterfor autister. Kristine Sørnes Jenssen underviser.Fagleder Anne-Grethe Tøssebro bak.foreldre og kommunen når vi skal lage god opplæringi en inkluderende skole, sier hun.Endringen av det statlige pedagogiske støttesystemetfor å bringe kompetansen til kommunenesynes hun er vel optimistisk.– Små kommuner med liten PPT vil måttekjøpe kompetanse fra Statped. I Lillesand brukervi for eksempel Sørlandets kompetansesentermye. Vi vil lide under at det legges ned.Hun er ikke begeistret for forslaget omLæringsboka, og spør hvordan den skal brukes,hvem som skal eie den, hva slags juridisk statusskal den ha.– Dette må utredes grundig før noe slikt innføres,sier hun.Hun er videre usikker på om det er rett åerstatte paragraf 5,1 i loven om rett til spesialundervisningmed «rett til ekstra tilrettelegging»uten enkeltvedtak, slik det foreslås.– Jeg vil se jussen utredet, før jeg går inn fordette, sier hun.16

Jorid Midtlyng på høringskonferansen. UtvalgsmedlemEinar Christiansen (t.v.) og ØysteinLund (t.h.)Kompetansesentrene:– Vi trengs– Å legge ned de statlige sentrene for sammensattelærevansker (SLV) pulveriserer kompetansenog reduserer kommunenes muligheter forå få hjelp i kompliserte elevsaker, hevder KnutSlåtta ved Torshov kompetansesenter.> Dette senteret skal i likhet med de øvrige sentrenefor SLV bygges ned, 80 prosent av ressursenefjernes.– Mesteparten av innsatsen blir dermed bortenår det gjelder elever med utviklingshemming,komplisert AD/HD eller Tourettes syndrom,nonverbale lærevansker, minoritetsproblematikkkombinert med lærevansker, hevder han.Samarbeidsforumet ved Torshov kompetansesenterhar avgitt høringsuttalelse til utredningen.Her heter det: «Kommunene er ikkeklare til å overta det arbeidet sentrene gjør i fag,og tilbudet til brukerne blir skadelidende. PPtjenestenhar ikke den ønskelige kompetanseninnenfor området store sammensatte lærevansker,og vil ikke få det i nær framtid».NAFO:– Minoritetsspråkligeelever utelatt– Jeg er bekymret over at minoritetsspråkligemed spesialpedagogiske behov er utelatt i utredningen.Det er en ansvarsfraskrivelse, sier seniorrådgiverLiv Bøyesen ved Nasjonalt senter forflerkulturell opplæring (NAFO).> Hun sier at utredningen begrunner dettemed at Østbergutvalget vurderer opplæringenav minoritetsspråklige.– Men de skal bare se på den vanlige opplæringen,ikke på elever med spesielle behov, sierhun og påpeker at minoritetsspråklige i størregrad enn andre faller utenfor i skolen.– Derfor er det uhyre viktig at de blir kartlagtog utredet på en sikker måte slik at de kan fåadekvat hjelp. Hvordan det skal skje, burde værtdrøftet i utredningen.Midtlyngutvalget:– Vi har svartpå oppgavenUtvalgsleder Jorid Midtlyng parerer kritikkenmed at ulike syn på dokumentets kvalitet ogforslag er naturlig. – Oppdragsgiver mener vihar svart på oppgaven, sier hun.> Hun sier at utfordringen har vært å få til enbedre undervisningsorganisering slik at alleelevene får utnyttet sitt potensial.– Utredningen foreslår en retning på dettearbeidet. Hvis man ikke liker forslagene, oppfordrerjeg alle til å komme med andre forslagi høringsprosessen, sa hun på konferansen iTrondheim.Hun sa at utvalget har vært pålagt å holdeseg innenfor dagens ressursramme. Når utvalgetgår inn for å styrke enkelte områder, må ressursertas fra andre.– Utvalget går inn for statlige regionale tjenesteri tett samspill med kommunene, samten styrking av PPT. Et omfattende kompetanseprogramer lagt inn. Målet er å gi skolene etverktøy slik at opplæringen i klassefellesskapetblir regelen, sa Midtlyng.– Mange tapereHøringsprosessen om utredningen pågår fortsatti Utdanningsforbundet. Forbundet har fåttforlenget høringsfrist til 12. desember. RådgiverMarit Dahl i Utdanningsforbundet som har sitteti utvalget, støttet innstillingen. Seksjonslederfor høgskole, universitet og kompetansesentrei Utdanningsforbundet, Christine Moe Hovind,har imidlertid uttalt seg sterkt kritisk.– Det blir mange tapere i kjølvannet av Midtlyngutvalgetdersom forslagene går igjennom,sa hun på høringskonferansen i Trondheim.DepartementetStatssekretær Lisbeth Rugtvedt uttalte påhøringskonferansen om Midtlyngutvalgeti Trondheim at «utvalget har svart godt på etomfattende mandat». Hun sa videre at hun såalle innspill rundt utredningen som nyttige,og oppfordret fagmiljøer til å fylle på med problemstillingeri forhold til videre arbeidet meden stortingsmelding.17

Utdanning > nr 21 / 20. november 2009litt av hvert.– Blogg best til undervisningÅpenhet og deling i internettmedia er viktig for den fremtidige utviklingenav skolen, heter det i en fersk doktoravhandling. Ill.foto: Erik SundtVærtegn«Vi hadde om vær og værtegn. Eleveneskulle spørre hjemme om noen visste omslike tegn. Dette kom: Når postmannen ervåt, da regner det veldig.»Sitater fra skoledagen fra Nina Warloe, Sande i Vestfold.> – Læringsportalene på nett eri liten grad tilpasset de ulike studienesbehov. Bloggene gir mervalgfrihet og kontroll til brukerne,hevder Jon Hoem.– Dette er ikke fordi systemeneer dårlige. Men de sammesystemene brukes til alle fag utenhensyn til ulike behov, mener JonHoem, som har forsket på bloggersom læringsmetode.– De altomfattende læringsportaleneer lagd ut fra tankegangenom at de skal passe alle, sierHoem til Forskning.no.Forskeren har nylig forsvartsin doktorhandling «PersonalPublishing Environments». Hanmener at åpenhet og deling iinternettmedia er viktig for denfremtidige utviklingen av skolen.Gjennom å bruke blogg som etåpent forum for å diskutere skolemateriale,kan elevene oppnåstore læringsgevinster.Et av problemene med de mestbrukte studiestøttesystemene harvært at de i stor grad brukes tillukket kommunikasjon mellomlærer og studenter. Systemene tarmer hensyn til administrator enntil brukerne.Hoem etterlyser mer oppmerksomhetpå digital kompetanse,særlig i lærerutdanningene.– Lærerstudentene har gjernelært seg å bruke en bestemtlæringsplattform og presentasjonsverktøy,men der stopperdet gjerne. Det sier seg selv atdersom studentene kun møter etbegrenset utvalg verktøy, vil hellerikke de som utdannes til lærere,ta i bruk mer differensierte verktøyog metoder når de selv skalundervise, sier Hoem.Åpen scene> Barne- ogungdomsteateretvedRogalandTeater åpnerlørdagskafé,Teatoriet, engang per måned. Dette eret ledd i satsningen på å nåflere ungdommer som vilstå på scenen. Målet er atTeatoriet skal bli et møtestedfor teaterinteressert ungdomi stavangerområdet. Her blirdet åpen scene og mulighetfor å eksperimentere medteater som utrykksform.Barne- og ungdomsteateretsamarbeider med kulturskolenei Stavanger og Sandnesom teaterkafeen, som åpnamed gateteater på FN-dagen24. oktober.Helsesøster mot skoleskulk> Helsesøstre skal være med på et prosjekt for å redusere skulk på ungdomstrinneti Bergen.For å få skulkerne tilbake på skolebenken skal de blant annet få tilbudom hjemmebesøk av helsesøster, skriver Kommunal Rapport. De skalogså få tilbud om individuelle samtaler, samt henvisninger til videreutredning og eventuell behandling. Inntil videre er det kun tre ungdomsskolersom er med på prosjektet og disse tre ligger i områder hvor det erstørre sosiale utfordringer enn ellers i byen.– En undersøkelse har avdekket at skulkerne oftere sliter med helseproblemerog sosiale utfordringer både i hjemmet og andre steder, sierGunn Hagen, som er helsesøster ved Sandgotna ungdomsskole i Bergen.Bergensklinikken har gjennomført en undersøkelse blant 108 ungdommersom har hatt problemer med skulking. Den viser at disse ungdommeneruser seg mer enn andre ungdommer, har betydelige psykiskevansker og deltar mindre i organiserte fritidsaktiviteter enn andre.De bor dessuten oftere med én av foreldrene og er vesentlig trøttereog har mer søvnproblemer enn annen ungdom. Fire av fem sier de slitermed konsentrasjonen og har lesevansker.Skulkerne sliter oftere med helseproblemer og sosiale utfordringer. Nå vilen prøve å trekke helsesøstrene sterkere inn for å hjelpe dem.Illustrasjonsfoto: John Roald Pettersen18

Ann.ordlister.okt:Layout 1 06.11.09 12.27 Side 1Oppdaterteordlister?Har skolen oppdaterte ordlister?Uslåeleg tilbod på dei beste skoleordlisteneAlf Hellevik: Nynorsk ordliste og Hjulstad ogSødal: Bokmålsordliste, begge med sisteopplag i 2009.Korleis barn skal møte nynorsk barnelitteratur er eit av fleire tema underkonferansen i Kulturhuset i Suldal, Sand i Ryfylke i februar.Foto: Anne Lise FlavikNynorsk i barnehagane> 9. februar vert det konferanseom nynorsk i barnehagen på Kulturhuseti Suldal, Sand i Ryfylke.Spørsmåla som skal opp, erkvifor barna bør høyre nynorsklitteratur i barnehagen, kvifor vibør formidle den lokale dialektenog den nynorske songskatten tilbarna og korleis nynorsken kanstå sterkare i barnehagen.I panelet sit mellom andreSylfest Lomheim frå Språkrådet,Ingeborg Mjør frå Universitetet iStavanger og Janne Karin Støylenfrå Nynorsksenteret.Det er Suldal Mållag samanmed Rasmus Løland-markeringa,Ryfylkemuseet og Suldal kommunesom inviterer til konferanse.Ideen om ein konferansevart langt på veg skapt då SuldalMållag hadde møte med ordførararog rådmenn i kommunaneHjelmeland, Sauda, Suldal ogVindafjord der ein mellom annatok opp språksituasjonen i barnehagane.Målgruppa for konferansener tilsette i barnehagar,skular og kommunar, politikarar,føresette og andre interesserte.25%RABATT25 % rabattom du tingar minst 10 eksemplar. (Normal pris: kr 134,00,tilbodspris kr 100,00 per bok).Gjeld fram til 11. desember.Bruk kupongen eller gå inn på www.samlaget.no/reform06Gratis undervisningopplegg!Korleis bruke ordlister riktig? Gratis undervisningsoppleggtil Nynorsk ordliste og Bokmålsordliste.Du finn det på www.samlaget.no/reform06Vi bestiller:...... (tal) Hellevik: Nynorsk ordliste à kr 100,00...... (tal) Hjulstad og Sødal: Bokmålsordliste à kr 100,00«Adlyd ingen»> Universitetsbiblioteket i Münster i Tyskland er utsmykket av dentysk-iranske kunstneren Babak Saed med 2,2 meter høye bokstaversom former setningen «Gehorche keinem», «adlyd ingen».Flere av de vitenskapelig ansatte misliker dette sterkt. Noenmeiner det oppfordrer til anarki og motarbeider demokratiet. Andrekaller det ugudelig.Språkforskerne er indignerte fordi det står «keinem», og meiner atpå korrekt tysk heter det «Gehorche niemandem», melder FrankfurterRundschau.Namn:Skole:Adresse:Postnr./-stad:Det NorskeSamlagetPostboks 4672 Sofienberg, 0506 OsloTlf. 22 70 78 00 • skolebokinfo@samlaget.no • www.samlaget.no19

Utdanning > nr 21 / 20. november 2009mitt tips.> I denne spalta vil Utdanning formidle tips som pedagoger vil dele med kollegaer. Det kan væretips om alt som kan gjøre de pedagogiske målene lettere å nå. Denne gangen handler det om teater.Toril Hægeland er forteller og dukkefører for Lodin. Kristine Haugland, som her er revemor, ermaskespiller.Maskespilli villmarkaGjennom fortellingen om gaupeungen Lodin Lynx får elever lærehvordan ville dyr klarer seg i naturen. Lodin har mistet mammaensin og må lære seg å finne mat på egen hånd.tekst og foto: Marianne Ruud> Elever i femte trinn på Grefsen skole i Oslohar gått to kilometer langs en natursti til Sæterengård i Bærumsmarka i Akershus. De harlært om dyrespor, ekskrementer og vegetasjon.Nå sitter de musestille på sitteunderlag i et skogholtfor å se forestillingen «Lodin Lynx på villeveier».Gaupeungen Lodin sitter på en stubbe og ersulten og alene. Han ber revemor om hjelp til åfinne mammaen sin. Men revemor er betenktover å lete etter en voksen gaupe. Hun råderLodin til å spørre elgen og lærer ham å følgespor. Gaupeungen treffer et dyr med horn.«Er du elgen?» spør Lodin.«Å nei, ikke elgen. Men jeg er i samme familie.Vi er hjortedyr eller klovdyr», svarer rådyret.– Barn kan ofte mye om eksotiske dyr, menlite om våre egne. Det var bakgrunnen for at vilaget forestillingen, sier dukkefører og fortellerToril Hægeland. Sammen med musiker MariusLøkse og maskespiller Kristine Haugland utgjørhun teatergruppa Villniss.Hægeland har selv bakgrunn som lærer oghar jobbet med læremidler i forlag. Tidligere harVillniss satt opp forestillingen «Mitt skip er lastetmed», som handler om kystkultur.– Vi har jobbet med forestillingen om Lodini to år. Våren 2009 prøvde vi den ut på eleverog lærere. Tilbakemeldingene var så gode at vivalgte å fortsette. Gjennom Den naturlige skolesekkenhar to skoler nå fått støtte til å delta,sier Hægeland.Lærere ved Hagaløkka skole og Jar skole,begge i Bærum, gir følgende tilbakemeldinger isine skriftlige evalueringer: «Vi ble veldig imponertover den røde tråden i alt dere formidlet.»«Dyr og dyrespor ble repetert, med stadig nyeinnfallsvinkler. Bra!» «Barna hang med heleveien.» «Selv på en kald dag var det fint medscene ute».Etter å ha snakket litt mer med rådyret, fortsetterLodin å lete etter elgen. Snart møter hanskogens konge, som leser dikt av Arnulf Øverland.Elgen føler omsorg for gaupeungen hvismor trolig er skutt. Selv har elgen mistet flereslektninger under høstjakta. Når revemor dukkeropp igjen, forteller Lodin:«Elgen sier at mamma kanskje er død.»«Akkurat som jeg fryktet», svarer revemorog lærer Lodin å jakte på mat selv:«Klorende, hvesende, fresende. Smygende,hoppende, svevende» underviser hun.20

Utdanning > nr 21 / 20. november 2009intervju.– Må få obligatoriskveiledning– Man er ikke ferdig utdannet lærer etter fire år på høyskole eller universitet. Nytilsatte bør ha minstett års obligatorisk veiledning.Tekst og foto: Anne Haugen Wagn> – De tre første årene i skolen eller barnehagener avgjørende for hvordan en lærer mestrer jobbensin. Derfor er god profesjonell veiledning idenne perioden så viktig, sier Eva Bjerkholt vedHøgskolen i Telemark (HiT). Hun er nasjonalkoordinator for mentorordningen for nyutdannedelærere.– Skoleeier bør tilby nytilsatte lærere minst ettårs obligatorisk veiledning. Undersøkelser viserat de med best karakterer slutter i yrket først. Medstarthjelp øker sjansen for at læreren blir lengeri yrket.Å omskape teoretisk kunnskap til en hverdagi skolen er hardt arbeid, sier Bjerkholt.– Og for mange er det en ensom prosess.Målet med veiledning er å ta vare på lærerenslæring for barnas skyld og å unngå at nye lærereblir desillusjonert de første årene. Blir de det, erdet ikke rart, for nye lærere settes ofte til de vanskeligstejobbene. Læreryrket er kjent for å spisesine unge. Mange slutter det første året!Trenger endringsagenter– Veiledning er å følge den nye læreren tett gjennomdet første året, forklarer Bjerkholt.– Målet er å få læreren til å tenke kritisk, værereflektert, ta opp saker og bli bevisst på at det ikkebare er ett svar. Det er viktig å gi læreren sjøltillitog bidra til at deres kunnskap brukes. Faktisk erdet også avgjørende at den nye læreren bidrar tilå skape uro omkring vedtatte sannheter. Vi måta vare på de idérike, de som vil noe for skoleneller barnehagen. Skal skolen utvikle seg, måEva Bjerkholt arbeidermed en doktoravhandlingom veiledning.Lærer Sverre Obrestad-Kolbuhar hattstor nytte av veiledningenved Gjerpenungdomsskole.man ta vare på nettoppdisse endringsagentene.Veilederne, som regel erfarne lærere, bør haulike typer utdanning i veiledning, fra 10 til 15studiepoeng og opp til mastergrad, mener Bjerkholt.Veiledning skal gi svar på det læreren sjøl eropptatt av som ny på arbeidsplassen.Tilbakemeldingene er svært gode. Både nyelærere og arbeidsgivere sier at veiledning styrkerevnen til refleksjon, gir dem tro på egne evner ogtil å mestre de mange utfordringene en skoledagbyr på.«Er du tøff nok?»Internasjonalt er veiledning praktisert over mangeår og er en del av lærerutdanninga i flere land.Norge og Skandinavia har derimot en kort historiepå dette feltet. Men i alle de siste stortingsmeldingeneom skole og utdanning nevnes veiledningsom et viktig virkemiddel for en bedre skole.Årsakene til at veiledning ikke er mer utbredt,er at arbeidsgiver ønsker å forme lærerne på sinmåte, mener hun.– Kanskje beror det på en jantelov: «Er du ikketøff nok, passer du ikke til lærerjobben». Kanskjemangler vi standarder for lærerarbeidet. Noen vilsi at høyskolene har ansvaret for hele utdanningaog at arbeidsgiver ikke vil betale for noe de menerer en del av den. Veiledning skal ikke lappe på endårlig lærerutdanning, men studentene vil uansetttrenge veiledning for at utdanninga skal blihandlingskompetanse, poengterer Bjerkholt.Bjerkholt mener arbeidsgiversida må ta konsekvensenav at læreryrket er svært komplekst,med mange roller og oppgaver.– Derfor trenger nyutdannede gode arbeidsvilkårog veiledning i starten av karrieren. Evalueringerviser at investeringer her kommerhele organisasjonen til gode. Kolleger og ledelsebevisstgjøres, og en bedre kultur for læringmuliggjøres. Veilederne er lokale, men samarbeidermed høgskolen. Slik får utdanningsstedeneinnsikt i læringen ved de enkelte skoler ogbarnehager, noe som gjør utdanninga til lærernær og relevant for studentene.– Veiledningen ga meg trygghetSverre Obrestad-Kolbu (27) ved Gjerpen ungdomsskolebegynte i sin første lærerjobb i fjor. SidenSkien kommunes veiledningsprogram er obligatorisk,kom han med fra starten av skoleåret.– Jeg har hatt både individuell veiledning oggruppeveiledning, og i begynnelsen var jeg skeptisk.Dette kom i tillegg til alt en nyutdannet ognytilsatt lærer må forholde seg til i en hektiskFakta.Nettverket for veiledning> Nasjonalt kompetansenettverk for veiledning av nyutdannede bleopprettet i 2003 av Utdannings- og forskningsdepartementet. Hverhøgskole/hvert universitet deltar. Alle regioner får tilbud om støtte tilveiledning av nye førskolelærere og lærere i kommunene.Programmet> Målet er å kvalitetsutvikle arbeidsgivers oppfølging av nyutdannede,øke veiledningskompetansen i kommunene og bedre lærerutdanninga.Skoleåret 2007–2008 fikk 1200 nyutdannede lærereveiledning. Høgskolen i Telemark leder nettverket, koordinererveiledningen og samarbeider med høgskolene i Vestfold og Østfold,KS, fylkesmennene og Utdanningsforbundet om å videreutvikleregionens mentorprogram.22

Det kan være tøft å være fersk lærer. Men skoleåret 2007–2008 fikk 1200 nyutdannede lærere veiledning. Ill.foto: Bo Mathisenhverdag. Men etter hvert skjønte jeg at veiledninger noe annet enn å spørre en kollega om noe ifarta. Veilederen fikk fram mine sterke sider, jegfikk saker og ting i system og en trygghet nårdet gjaldt utfordringene som lærer. Som nytilsattlærer utsettes man for et bredt spekter av informasjon,relasjoner og utfordringer som er sværtvanskelige å takle uten støtte. Veilederen ble minstøttespiller, av stor betydning både for trivsel ogfor hvordan jeg nå arbeider.– Noe av det lureste vi har gjortSkien kommune tilbyr ett års obligatorisk veiledningtil alle nytilsatte i barnehage og skoler.Skolesjef Dag Olav Espeland sier til Utdanningat prosjektet er noe av det lureste kommunen hargjort på lenge. Lærerne får en tøff hverdag når debegynner, de glemmer fort lært teori. Gjennomveiledning får de nytilsatte aktivisert det de harlært på høgskolen.Lærerne synes også det er bra, sjøl om noenkan synes det er tøft å ha veiledning ved sidenav alt det andre nye de skal sette seg inn i. Skienkommune har utdannet 12–14 nye veiledere detsiste året, og har satt av 700.000 kroner i budsjettettil dette for neste skoleår.– Det er vel anvendte penger, dette vil vi fortsettemed, sier Espeland. Skien fikk nylig KS’skoleeierpris, blant annet for sitt arbeid medveiledning av nyutdannede. Kommunen samarbeidermed Høgskolen i Telemark om veiledningav nyutdannende og forskning på lærernesyrkesstart.INSPIRASJON OG KUNNSKAPtil DIN skolehverdag!Årets faglige temaer:• elevvurdering• klasseledelse• skoleledelse• digital kompetanse / IKTFagprogram og all info finnerdu på messe.no/skoleforum.Registrer deg påmesse.no/skoleforuminfofor å få alt tilsendt.17.-18. FEBRUARNORGES VAREMESSE, LILLESTRØMHovedsponsor:Arrangører:Norsk Skoleutvikling, SkoleMagasinet, Norges Varemesse23

Utdanning > nr 21/ 20. november 2009reportasje.– Foreldre er ikke enForeldre må blande seg mer inn i det viktige på skolen, menerutdanningsdirektør Astrid Søgnen. Oppfordringen kom til 100tillitsvalgte foreldre.Tekst og foto: Kjersti Mosbakk> Oslos utdanningsdirektør Astrid Søgnen entrettalerstolen på Foreldreutvalget for grunnopplæringen(FUG) sin konferanse 24.–25. oktobermed en frisk åpning:– Jeg synes at foreldre ikke engasjerer seg idet som er viktig, sa Søgnen. Hun viste fram ene-post som en rektor ved en Oslo-skole haddemottatt fra noen foresatte. De er bekymret forengelskundervisningen til barnet sitt. Klassenhar vikar. Ifølge de foresatte mangler vedkommendeplan for undervisningen, lekser kontrolleresikke og elevene lærer ikke det de skal.– Dette er forhold som dere må bidra til atvi får gjort noe med! Tilfellet er at lenger bortei gangen fungerer det, der er det planer, strukturog oppfølging. Det er for store forskjeller påog mellom skoler, det er dette vi må gjøre noemed, sa Søgnen. Hun pekte på ledelse som alfaog omega.– Jo større fravær av ledelse, jo mer tilfeldigblir skolen, sa utdanningsdirektøren. Hunmener at en god rektor bør være åpen for innspillfra alle mulige samarbeidspartnere, ogsåforeldre.Savner klasseromsledelseHanne Olsen, leder i Namsos kommunale foreldreutvalg(KFU), satte pris på Søgnens klarevektlegging av god ledelse. Det er helt i trådmed hennes eget inntrykk, både som mor ogsom lærerstudent på andre året ved Høgskoleni Nesna. Selv om Søgnen snakket om ledelse frarektor, mener Olsen at det henger tett sammenmed lærerens rolle som leder i klasserommet.– Lærerne har altfor lite kunnskap om klasseromsledelse,jeg har snakket med mange sombekrefter det når jeg er ute i praksis. Og på studiethar vi nesten ingenting. Derfor jobber vii Namsos KFU for å få det inn som tema pålærernes planleggingsdager, fortalte Olsen. Hundeltok på konferansen sammen med WencheWannebo, som er sekretær i Namsos KFU ogleder i foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) vedHøknes ungdomsskole.I Namsos har foreldreutvalget nært samarbeidmed oppvekstetaten og er kommet med ikommunens virksomhetsplan.– Vi skal ikke være et sutreorgan, og detbetyr blant annet at vi må velge kampene våre,sier Olsen entusiastisk og forteller at de nylighadde en stor seier da de fikk gjeninnført ennedlagt stilling i pedagogisk-psykologisk tjeneste(PPT).– Vi har også starta vår første foreldreskole,legger hun til.– Viktig å være positiv– Et godt samarbeid mellom foreldre og skolehar positiv innvirkning på barnas faglige prestasjoner,trivsel, relasjon mellom lærer og elev,relasjon mellom elevene i en gruppe og læringav sosiale ferdigheter, sa høgskolelektor AnneSunnevåg.Dette er påvist i forskningsarbeid gjortved Høgskolen i Hedmark, der hun arbeidersammen med blant andre professor ThomasNordahl.Sunnevåg understreket at alle foreldre kangi støtte til barna sine, uavhengig av bakgrunn,utdanningsnivå, økonomi og andre faktorer.– Vi kan gi ros og oppmuntring, stille spørsmål,vise at vi bryr oss, framholdt hun. Detviktigste mente hun uansett er at foreldrenemå vise en positiv og interessert holdning tilskolen.– Ikke snakk stygt om skolen og lærerneFakta.FUG-konferanse> Foreldreutvalget for grunnopplæringen arrangerte en konferanse for tillitsvalgteforeldre 24 og 25. oktober. De 100 deltakerne var representanter fra foreldrerådetsarbeidsutvalg (FAU) ved enkeltskoler og/eller kommunale foreldreutvalg (KFU) frahele landet. I tillegg til flere foredrag, hadde de gruppearbeid om forskjellige siderved rollen som tillitsvalgt.ved middagsbordet hjemme, oppfordret Sunnevåg.Skjult mobbing– Foreldre skal ha en forventning om at skolenskal observere for å avdekke skjult mobbing, saTove Flack fra Senter for atferdsforskning vedUniversitetet i Stavanger. Hun holdt et tankevekkendeforedrag om den mobbingen som ikkesynes så godt; baksnakking, utestenging, kren-24

gasjert i det viktige– Kvalitetsforskjeller innad på skoler og mellom skoler i samme kommune, er et problem, mener Oslos utdanningsdirektør Astrid Søgnen. Hun vil hahjelp av foreldre til å få bukt med det.kelser, kommentarer på SMS eller internett.Hun fortalte om en elev som skolen ønsket åutrede, det var enighet om at det «var noe medhenne». En ansatt i PPT mente derimot at jentable mobbet, derfor ble Senter for atferdsforskningtilkalt for å observere. Kort fortalt førteobservasjoner til at skolen oppdaget at jenta bleutsatt for så massiv mobbing at de ikke visstehvilken ende de skulle begynne i.– Lærerne har for lite teoretisk kunnskapom observasjon av samspill. Det bør kommeinn både i lærerutdanningen og i etterutdanningen.Skoler bør også bestille PPT for å læreseg å observere, i stedet for at PPT kommer forå observere, sa Flack. Etter å ha skremt opp tilhørernemed flere eksempler på skjult mobbing,kunne hun berolige med at det finnes godemetoder for å sette en stopper for det.– Dere finner informasjon på nettsiden tilSenter for atferdsforskning, fortalte Flack.km@utdanningsnytt.no25

Utdanning > nr 21 / 20. november 2009portrettet.RåskinnetKristin Halvorsen sier hun ble et råskinn iFinansdepartementet. Hun vet når hun skal brukede spisseste hælene. Alt hun har lært om makt,skal hun nå bruke som kunnskapsminister.Tekst: Marianne Ruud> Når Kristin Halvorsen tar imot Utdanning, erdet seks dager til hun skal stå på talerstolen påUtdanningsforbundets landsmøte. Den drevnepolitikeren vet at forventningene er høye.– Jeg har ingen store og luftige reformer iveska, forsikrer hun.Men reformpause vil hun ikke love:– Vi må gjennomføre de reformene vi er igang med og som det er bred politisk enighetom. Og så trengs det nok justeringer underveis,slår hun fast.Bare åtte dager tidligere sto hun på slottsplassenutnevnt til kunnskapsminister. Fire år førvalgte Jens Stoltenberg henne til finansminister.Næringslivstoppene raste, og tidligere Høyre-ordføreri Bergen, Herman Friele, uttalte til DagensNæringsliv at han var livredd henne. Men fryktenavtok og hylekoret stilnet.– Har du mistet makt når du nå skifter fra å værefinansminister til å bli kunnskapsminister?– Nei, dette var SVs og mitt valg. Men ved forrigeregjeringsdannelse var det viktig for SV å fåfinansministerposten. Vi var et ferskt regjeringsparti,og i SV har vi alltid fått høre at vi ikke hargreie på penger. Det har vi nå motbevist gjennomå bekjempe en krevende finanskrise. Jeg er blittet råskinn. Alt jeg har lært om makt, skal jeg nåbruke for å gjøre en god jobb som kunnskapsminister,sier hun.– Jeg vet når jeg skal bruke de spissestehælene, la hun til da hun talte til delegatene påUtdanningsforbundets landsmøte en snau ukeetter intervjuet.– Hvordan skal du få gjennomslag for dine prioriteringer?– Det kommer til å bli en tøffere kamp omkronene. Vi står overfor en eldrebølge som vilkreve mer penger til pensjoner og helsetjenester.Da jeg var finansminister, var det stor interessefor hvordan vi forvalter oljefondet på 2500 milliarderkroner. Men den egentlige nasjonalformuener folk og deres kunnskap og kompetanse,sier Halvorsen.Eldst av fire. Kristin Halvorsen er født i Hortenog vokste opp i Porsgrunn. Hun er eldst av firesøsken. Broren, Geir, er halvannet år yngre, søsteren,Toril, knapt fire år yngre. Nummer fire,Vigdis, er ti år yngre. Kristin Halvorsen fortelleri boka «Rett fra hjertet» at hun trivdes somstoresøster, men fikk slipt kantene sine i dendebattglade familien.– Moren din er lærer?– Ja, en veldig god lærer. Jeg hadde henne selv,skryter statsråden.– Tenkte du på å velge læreryrket selv?– Jeg studerte sosialpedagogikk på Universiteteti Oslo, så tanken var vel ikke helt fjern. Jeghar alltid vært opptatt av skole og utdanning, sierHalvorsen.Hun gikk på Grønli skole og Tveten ungdomsskole,begge i Porsgrunn, og Skien videregåendeskole. I tillegg var hun tre år på en fådelt skolei Doha i sjeikdømmet Qatar. Faren, som arbeidetfor Norsk Hydro, tok med familien dit da enkunstgjødselfabrikk skulle bygges. Den førstevinteren ble Kristin Halvorsen alvorlig syk ogmåtte på sykehus. Da hun og moren fikk enerommed dusj, syntes moren det var rimelig ådele godene med dem som lå på gangen og isovesal. Oppholdet på sykehuset i Qatar gjordevarig inntrykk. Den unge jenta fikk en ubehageligfølelse av å være blant privilegerte i en verden avurettferdighet.Til landsmøtet i Utdanningsforbundet på Lillehammerseks dager etter intervjuet på stats-Foto: Erik M. SundtHvem: Kristin Halvorsen (49)Yrke: PolitikerBakgrunn: Kristin Halvorsen var organisasjonssekretæri Sosialistisk Ungdomfra 1982 til 1984 og leder i SU fra 1984til 1986. Hun ble valgt inn på Stortingeti 1985. I de første åtte årene var hunmedlem i Finanskomiteen. I SosialistiskVenstreparti har hun vært kvinnepolitisksekretær fra 1985–1989 ogkvinnepolitisk leder fra 1995 til 1997.Siden 1997 har hun vært SVs partileder.Aktuell: Ble utnevnt til kunnskapsministeri den rødgrønne regjeringen20. oktober.26

Utdanning > nr 21 / 20. november 2009portrettet.Kristin Halvorsen i 1. klasse på Grønli skole i Porsgrunn. Lærer er LivHaaland. Privat fotoKristin Halvorsen hjemme på Grünerløkka med barna Hilde og Håvard.Foto: Rolf Øhman/Scanpix– Det står i Soria Moria II at vi skal «endreopplæringsloven for å sikre en maksimumsgrensefor tallet på elever per lærer på hver skole.»Tallene får vi komme tilbake til, sier hun.– På Unios konferanse i høst ga du klar beskjedom at likelønn forutsetter en avtale med LO, samt atogså andre mannsdominerte forbund holder igjen påsine lønnskrav over tid. Deretter så du hardt på ArneJohannesen, leder i Politiets Fellesforbund. Fortsetterdu å se hardt på ham fram til vårens lønnsforhandlinger?– Det gjør jeg. Vi må få til en avtale medmannsdominerte fagforeninger om å holde igjen.Vi kan ikke bevilge oss til likelønn. En engangssumblir bare spist opp i neste runde, slik tilfelletvar da lærerne fikk et lønnshopp, sier Halvorsenog høres ut som sin regjeringssjef.Da Kristin Halvorsen ble partileder i 1997,ville hun at SV skulle utvikle en politikk for barnog unge. Hun inviterte seg til skoler og barnehager,snakket med lærere og elever.– Jeg har tenkt å dra på besøk igjen, men ikkealltid med pressen på slep. Snakker jeg medelever og det dukker opp et kamera, får de gjerne«popsjokk». De blir mest opptatt av å gjøre grimaserforan kameraet, sier kunnskapsministeren.Hun er glad for at en ny vurderingskultur er iferd med å innta skolen og viser til at både elever,lærere og skoleledere har savnet mer konkretefaglige tilbakemeldinger.Halvorsen er også glad for at en ny lærerutdanninger på vei, og hun vil gjerne at flereførskolelærere og lærere skal få mulighet til å taetter- og videreutdanning:– Vi kan ikke ha det slik at de som ønsker åforbedre seg i jobben, skal ha dårlig samvittighetfor hva som skjer når de selv er på kurs. Derfor«Det går ikkemange lærere pået eple.»trengs det flere vikarer, sier hun.En time gratis skolefritidsordning (SFO) medleksehjelp ser hun som et tiltak for bedre læringog for å få flere innvandrerbarn til å delta.– Høyre tror at barn bare lærer i ordinæretimer. Bare tull. De lærer hele døgnet, sier hun.– Du har sagt at Norge trenger en «forebyggingsminister».Har du tenkt å bli det?– Jeg mener i alle fall at tidlig innsats er viktigfor å forebygge frafallet i videregående. Vi måse hele utdanningsløpet fra barnehagen til høyereutdanning under ett. Og så trengs det flerelærere. Men Høyres smålige forslag om å fjerneskolefrukten har jeg ingen sans for. Det går ikkemange lærere på et eple, sier hun.– På noen grunnskoler i Oslo er innvandrerandelenoppe i 90 prosent. Samtidig er minoritetsspråkligegutter de som sliter mest med å gjennomføre videregående.Hvordan skal disse elevene lære seg norsk og bliintegrert i det norske samfunnet?– Dette handler mye om bosettingsmønstre,noe det er vanskelig å påvirke. Bussing er helleringen god løsning. Jeg mener tiltak må settes innpå den enkelte skole. Det gjøres også i dag.Hun vil ha et inkluderende arbeidsmarkedmed toleranse for at folk snakker gebrokkent påjobb.– Selv om det tar tid, går mye i riktig retning.Spørsmålet du gjerne ville ha blitt stilt:– Hva er meningen med livet?– Få lov til å jobbe hardt med noe viktig, forlate verden «godtbrukt» og «ikke pent brukt».Jeg synes det er flott at min vikar på Stortinget,Akhtar Chaudhry (SV), nå er medlem av Stortingetspresidentskap, sier Halvorsen.Statsråden har i årevis slåss for at lesbiske oghomofile skal få gifte seg. Hun har vært en pådriverbåde for partnerskapsloven og ny ekteskapslov.At broren er homofil, har hun ikke brukt somargument i den politiske debatten. I familien hardet alltid vært full aksept.– Jeg er veldig stolt over å ha vært med på åkjempe fram lovendringene, sier hun.Mot slutten av intervjuet kommer hun på noehun må få sagt:– Det må jobbes mer aktivt mot mobbing,også på nye arenaer som digitale medier. Skolemyndigheter,skoleledere, lærere og foreldre haret ansvar for å ta tak i problemet. Andre yrkesgrupperkan gjerne bistå. Vi trenger tydelige ogoppmerksomme voksne, sier hun og legger til:– Foreldre bør også være på vakt når barna klagerpå læreren ved middagsbordet. Det er ikke alltidegne barn har rett, advarer kunnskapsministeren.– Overføringen av forhandlingsansvaret forlærerne fra staten til KS var en skuffelse i Utdanningsforbundet.Mange tar nå til orde for at statenbør overta igjen. Hva tenker du?– Jeg kan forstå skuffelsen da det skjedde.Men det er ikke politisk flertall for å overføreforhandlingsansvaret nå. Går Utdanningsforbundetinn for å gjøre dette til en kampsak, børde velge en kortsiktig og en langsiktig strategi.Den kortsiktige må gå ut på å bedre forholdet tilnåværende arbeidsgiver, sier Halvorsen.I selvbiografien «Rett fra hjertet», skrevet isamarbeid med NRKs avdøde journalist IngolfHåkon Teigene, står det: «På ett område er jegfundamentalist. Det gjelder barns og ungesmuligheter og rettigheter. Ingenting er viktigerei noe samfunn enn å sørge for at alle barn ogunge inkluderes, tas vare på og får utfordringer,blir oppmuntret og får klare grenser.»mr@utdanningsnytt.no28

Fra talerstolen på Utdanningsforbundetslandsmøte lovte Kristin Halvorsen å kjempebåde for flere lærere og førskolelærere og forlikelønn. Foto: Tom-Egil Jensenrådskontoret fortalte Kristin Halvorsen hvordanhennes mormor, Gunvor, sparte penger i ensukkerkopp for at datteren skulle få utdanning.Bestefaren hadde innvendinger. Hun skulle jo blihusmor. Da slo mormoren i bordet og sa at Maritskulle få gå på lærerskolen.– Moren min opplevde at ved de vanskeligsteregnestykkene på folkeskolen sto det: «Oppgaveneskal ikke løses av pikene». Vi snakker ikkeom en fjern fortid. Sånt kunne gjøre meg rasendesom tenåring. Jeg ble feminist allerede på ungdomsskolen,minnes Halvorsen under intervjueti kontorstolen og legger til:– Da jeg begynte i politikken, var det mestelagt til rette, takket være sterke og flotte damersom Berit Aas, Hanna Kvanmo, Kjellbjørg Lundeog Gro Harlem Brundtland.Men fra tiden som nyvalgt representant påStortinget i 1985 husker hun at kvinnelige partikollegerreiste hjem i helgene for å vaske og lagemat til mann og barn for kommende uke.Vår nye kunnskapsminister er gift med CharloHalvorsen, prosjektsjef i NRK Underholdning.De har to barn, Håvard og Hilde. Da ungene varsmå, hadde ekteparet det som småbarnsforeldreflest, med jobb på hver sin kant av byen og barnehageplasspå to ulike steder. Hun synes det erbra at norske politikere lever mest mulig somandre. Dårlig samvittighet overfor ungene harhun ikke hatt.Radikal og sosialist. Om seg selv sier Halvorsenat hun er radikal og sosialist, ikke fordihun selv har vært utsatt for urett og undertrykkelse,men fordi hun er overbevist om at det eri alles interesse å leve i et samfunn der ingentråkkes på, der alle har mulighet til å skapesine liv og gjøre sine valg.– Du har sagt i selvbiografien din: «Det er utrolighva jeg kan hente fram av krefter hvis jeg får jobbemed noe som jeg vet betyr noe.» Er det drivkraftendin i politikken?– Ja, for meg er det sånn. I Finansdepartementetvar det fantastisk å få være med på å realisereSVs og mitt mål om full barnehagedekning.Samtidig føltes det til tider som et mareritt. Detvar tøft å legge hodet på blokka. Men jeg tenkte atklarer jeg ikke å gjennomføre dette nå, så har jegikke noe mer i politikken å gjøre, sier hun.– Legger du hodet på blokka nok en gang, når duvil ha lovfestet norm for elevtall?– Lovendringen handler om mer enn tall. Detdreier seg om å sikre alle elever et godt læringsmiljø.Det er så viktig at vi må få lovendringen påplass, sier Halvorsen.– De andre regjeringspartiene har uttalt seg kritisktil SVs tallfesting. Hva tenker du om det? >27

Utdanning > nr 21 / 20. november 2009intervju.– Flott oppdateringi fysikkSlik konkluderer Jon Kristoffersenog Thomas Chr. Philibert,to fysikklærere fra Stabekk videregåendeskole i Akershus, sombegge deltok på Utdanningsakademietskurs i Oslo nylig.Tekst og foto: William Gunnesdal> Kurset «Den grensesprengende fysikken –mikro-/makrofysikk» var et samarbeid mellomUtdanningsakademiet, Narom og Norsk Industri.– To ting synes jeg var bra med dette kurset.Det bekreftet at det bildet jeg har av universet,stemmer, og jeg har fått oppdatert mine kunnskaperpå fagfeltet, sier Kristoffersen.– Et flott faglig kurs med forelesere som ernestorer i faget. Slike forelesere er en mangelvarei dag, sier Philibert, og sier han da tenkerspesielt på professorene Alv Egeland og EgilLillestøl.– Var kurset relevant i forhold til læreplaneni fysikk?– Kursinnholdet passet bra inn i fysikkplanen,spesielt planen i videregående trinn 2(vg2). Selv om ikke alt en lærer på et slikt kurs,er relevant for undervisningen, er det slett ikkebortkastet, sier Philibert.Gammel og ny læreplan– Hvordan er fysikkfaget i Læreplanverket forKunnskapsløftet 2006 sammenlignet med læreplanenav Reform 94?– Det er kommet til noe nytt, blant annetfinner vi noe om teknologien omkring lyd ogbilde både i kursene i vg2 og vg3, mener Kristoffersen.– I den nye planen ser vi enda tydeligere atmatematikk er et redskapsfag – ja, det er blittet eget ferdighetsmål i faget. Planen er for vid,den gir ikke nok anledning til å gå i dybden,supplerer Philibert.– Hvis dere kunne velge, hvilke temaer ville deresløyfe i den nye planen og hvilke ville dere ha istedenfor?– Termofysikk er nesten borte i den nye planen,og optikk er helt ute. Digital fotograferinger nå kommet inn i planen, og dette burde havært sløyfet. Det er en teknisk anvendelse avfysikken. Det hører ikke med i skolefysikken. ViJon Kristoffersen (t.h.) og Thomas Chr. Philibert forbereder en fysikkdemonstrasjon med elektroniskmåling av fart.burde ha hatt mer mekanikk i faget, blant annetgir temaet rotasjon et godt eksempel på anvendelseav matematikk, mener Kristoffersen, somhar over tretti års undervisningserfaring.Etterutdanning og økonomiBegge fysikklærerne mener at det i forbindelsenmed innføring av Kunnskapsløftet har vært godetilbud om etterutdanning både fra Skolelaboratorietpå Blindern og fra forlagene i tilknytningtil nye lærebøker i faget. De har ikke registrertat Utdanningsakademiet har vært på banen medslike faglige kurs på mange år.– Utdanningsakademiet burde samarbeidemed Skolelaboratoriet og forlagene slik at deulike tilbyderne ikke tråkker i hverandres bed.Utdanningsakademiet kunne tilby mer overbyggendekurs, sier Kristoffersen.– Mange lærere sier de ikke deltar på etterutdanningskursgrunnet skolenes dårlige økonomi. Hardere opplevd dette?– Nei, på vår skole har det ikke vært problemmed å få reise bort. Verre har det vært å få vikar– vi er bare to fysikklærere på skolen vår, sierKristoffersen.– Narom – Nasjonalt senter for romrelatertundervisning – var medarrangør på kurset vi herhar snakket om. Akershus fylkeskommune har kjøptto plasser på de årlige lærerkursene som holdes iNaroms regi på Andøya rakettskytefelt. Er dettekurset kjent ved skolene i fylket?– Vi har hørt om kurset, men ikke vært klarover at fylket har kjøpt plasser. Imidlertid har vihørt mye positivt om disse kursene, ser Kristoffersen.– Hvilke kurs ville dere anbefale at Utdanningsakademietarrangerte for fysikklærere?– Kanskje kurs i bølgeteori knyttet opp motNordsjøens krefter og aktuelle problemstillingerfor oljeindustrien, og da med forskere frauniversitetsmiljø og ingeniører fra de storeoljeselskapene som forelesere, er et ønske fraKristoffersen.En utfordring som både Kristoffersen ogPhilibert ser i skolen i dag, er at så få jentervelger fysikk.– Hva skal til for å få flere av dem til å ta faget?– Det er jo mange dyktige kvinnelige ingeniører,og kanskje noen av disse kunne brukes ien motivasjonskampanje, mener Philibert.wg@utdanningsnytt.no29

Utdanning > nr 21 / 20. november 2009INTERVJU.Xbox for bedre skoleErfaring fra dataspill med Xbox er viktig for de norske styrkene i Afghanistan. Derfor ønsker EirikNewth en skolepedagogikk med blikk for uformell læring.Tekst og foto: Thor-Wiggo Skille> – Vi har ingen pedagogikk som passer overensmed å få teknologien lagt i hendene, slårNewth fast. Sjøl om han ønsker mer teknologitil skolen, har han gått bort fra forestillingenom at en kraftig teknologiinnsprøyting er deneneste veien inn i framtidsskolen.Uformell kunnskapFramtidsforsker Eirik Newth vil heller at denuformelle læringen prioriteres i framtidensskole.– Den uformelle læringen må tas inn i varmen.Og vi må få på plass en erfaringspedagogikksom tar opp i seg det som skjer utenforskoleporten, sier han.Newth trekker inn robotiseringen i det norskeforsvaret som eksempel.– Den ene robottypen forsvaret tar med segtil Afghanistan, styres av en helt ordinær Xboxkontroller.Man flyter rett og slett på erfaringfra ordinære dataspill, i tjeneste for det norskeforsvaret.TidtrøytekompetanseAt «hjernedød kompetanse», opparbeidet gjennomtidtrøyte foran TV-skjermen er etterspurtav forsvaret, er for Newth bare ett eksempel påat man må drive fram et nytt pedagogisk syni den norske skolen.– Det slår meg hvor mye besynderlig kunnskapelever får gjennom kanaler som DiscoveryChannel og gjennom underholdnings-TV. Detligger eksempelvis stor kunnskapsformidling ipedagogikken man bruker i programmet Mythbusters,argumenterer Newth og ber de lærernesom ikke vet hvem Jamie og Adam i Mythbusterser gjøre leksa si.– Om man ikke smeller av 300 kilo dynamitti skolegården, så kan man i det minste lage envanlig colabazooka. En mentos i en colaboks.Ikke er det farlig heller. Men det bør gjøres utendørs,humrer Newth.30

– Overdreven tropå universiteterFramtidsforsker Eirik Newth tror det liggerkunnskapsinnhenting i det som blir kalt tidtrøyteforan tv-skjermen.«Det slår meg hvormye besynderligkunnskap eleverfår gjennom kanalersom Discoverychannel og gjennomunderholdnings-TV.»Erik Newth mener universitetene og høgskolenehar en overdreven tro på egen betydningfor framtidig bosetting i Nord-Norge.> – For å holde på folk og for å få utflytteretilbake til distrikts-Norge er utdanningsinstitusjonenebare en av mange drivkrefter. Detholder ikke med en bygningsmasse. Man måha en større gruppe mennesker som deler verdierog kunnskap. Globalt sett kommer ni av tipatentsøknader fra innovative megaregioner. INorge er østlandsregionen rundt Oslo og beltetfra Stavanger til Bergen eksempler på dette. Åforandre en høgskole til et universitet er i allefall ikke nok i seg selv, sier Newth.Undersøkelser viser at 98 prosent av nordlendingersom reiser bort for å ta høyere utdanning,aldri flytter hjem igjen til kyststeder derfiskeindustrien er hovednæringen. Newth trorden videre regionaliseringen bare fortsetter.Men støtteindustri til økt skipstrafikk vil likeveltrekke innvandrere også til distriktene.– Innvandrere vil utgjøre en stadig større delav befolkningen. I nord vil de komme fra Russlandog Øst-Europa.RegionalpolitikkTidligere rektor ved Universitetet i Tromsø, ToveBull, er imidlertid av en helt annen oppfatningav høyere utdannings betydning for Nord-Norgesframtid.– En bosetting i Nord-Norge handler definitivtom utdanning og forskning. Mulighet forhøyere utdanning er selve grunnlaget for å opprettholdeaktiviteten i vår region. Den erkjennelsenhar preget norsk politikk fra 1960-tallet,og er grunnen til at Universitetet i Tromsø bleetablert i 1968 – det viktigste regionalpolitiskevedtaket som har vært gjort i etterkrigstiden.Hun påpeker at aktivitetene gjennom Universiteteti Tromsø genererer like store inntektertil regionen som eksportnæringene gjør.– Men like viktig er det at når man har enhøyere utdanningsinstitusjon i geografisk nærhet,bidrar dette til at ungdom tar utdanning deellers ikke ville gjort.KnoppskytingNær 10.000 studenter ved det nylig fusjonerteUniversitetet i Tromsø har endret rekrutteringsgrunnlagetfor næringslivet i Nord-Norge. Ogfører i følge Bull til knoppskyting i både statligog privat regi.– Flyttingen av Polarinstituttet til Tromsøville aldri skjedd uten at universitetet hadde værther, påpeker Bull.– Men hva med kritikken om at Tromsø tapperbygdene for bosetting, og at universitetet forsterkerdette?– Det er et kjempedilemma at sentraliseringengår til Tromsø. Men uten universitetet iTromsø ville den gått til Oslo, Bergen og Trondheim.Samisk mottrekkDen tidligere rektoren ønsker en enda sterkeresatsing på utdanning i nord.– Jeg ønsker en paraplyorganisasjon somheter Universitetet i Nord-Norge og som favnerom høgskolene i hele regionen. En utfordringer at globaliseringen fører til homogenitet innenutdanningsinstitusjonene. Men de som har enalternativ misjon, og som er klart forankret iregionen, unngår at universitetene ender somhelt like. Samisk høgskole vil for eksempelkunne bevare et annet perspektiv enn det somfanges inn av de globale utviklingstrekkene, sierhun.Tidligere rektor ved Universitetet i Tromsø,Tove Bull, tror at et Universitet Nord-Norgekan være motvekt til et stadig mer ensrettauniversitetssystem.31

Utdanning > nr 21 / 20. november 2009REPORTASJE.Bingo– snart kan de norskElevene fra mange forskjellige land venter spent på neste ordAnnika Halse skal stryke over på tavla. De har ganske nylig kommettil Norge og spiller bingo for å lære seg norsk.Rezvan fra Tsjetsjenia følger med på arket sittnår Annika Halse stryker ord på tavla.FAKTA.TEKST OG FOTO: Kjersti Mosbakk> – Stolen, sier praksisutplasserte Annika Halseog setter en strek over ordet på tavla. Elevenefinner igjen ordet på arket sitt og legger en blåpapirlapp over det. Når de har dekket alle ordenei en rekke, har de bingo. De spiller om dagligdagseuttrykk som lampa, senga og vasken. FørRektor Kristian Aamodt og undervisningsinspektørHedvig Benneche trives med å jobbepå Mottaksskolen.de begynte å spille, snakket de om betydningenav ordene. Deretter måtte de selv skrive innordene i bingoskjemaet og håpe på spillehell.På Mottaksskolen i Kristiansand i Vest-Agderer det bare minoritetsspråklige elever. Dit kommeralle nyankomne minoritetsspråklige barn ikommunen, enten de er flyktninger, asylsøkere,barn av arbeidsinnvandrere eller har flyttet tilNorge av andre grunner. På skolen får de førstnorskopplæring i en mottaksklasse i ti uker førde flyttes over i en ordinær klasse ved skolen.Hvor lenge de totalt går på Mottaksskolen førde kan begynne på sin egen nærskole, kan variere.I utgangspunktet er det mellom seks og tolvmåneder. Noen elever kan ha behov for lengretid, og da får de det. Uansett er det foreldreneselv som bestemmer når de vil at barna deresskal begynne på vanlig skole.– Alle foreldre blir informert om rettighetenesine av undervisningsinspektør. Da er det alltidtolk til stede, forteller rektor Kristian Aamodt.Sammen med undervisningsinspektør HedvigBenneche tok han imot Utdanning, som besøkteskolen i begynnelsen av oktober.Mottaksskolen i Kristiansand> Mottaksskolen i Kristiansand er en skole for minoritetsspråklige elever mellom6 og 16 år. Den skal gi elevene et startgrunnlag før de overføres til sin nærskole.I 2002 vedtok Kristiansand kommune å anbefale alle nyankomne minoritetsspråkligeelever å gå på Mottaksskolen før de begynner på nærskolen sin.I høst skal ordningen evalueres. Politikerne skal avgjøre om Mottaksskolen skal fortsettedriften, eller om den skal legges ned.– Trives godtBahja Hussein (15) har gått på Mottaksskolensiden hun kom fra Somalia for tre år siden. Hunvar analfabet da hun kom til Norge. Nå kan hunlese og skrive både norsk og somali. Hun trivesgodt på skolen.– Det er hyggelig her. Lærerne er greie, fortellerBahja. Hun tror det ville vært mye vanskeligerefor henne hvis hun måtte begynt rett påen vanlig skole.– Her får jeg ekstra hjelp. Vi er bare 15 eleveri klassen, det er bra, sier Bahja, som er godt igang med å lage et faktaark om India. Hun skalskrive ti nøkkelsetninger og veksler uten problemermellom tekstbehandlingsprogrammet oginternett på jakt etter troverdige kilder.Mange elever med traumerElevene som kommer til skolen, har ofte ekstrautfordringer å slite med utover det faglige.– Når de kommer fra land som er herjetav krig, kan det være åpenbart at de ofte slitermed ulike traumer. Men det er lett å glemmeandre årsaker. Barn som for eksempel kommerfra Polen eller Tyskland, med foreldre som erarbeidsinnvandrere, kan ha sorg. De har ikkevalgt å flytte. Her møter de andre i samme situasjon.I en vanlig skole ville de hatt det å slitemed i tillegg til språk og fag, sier Hedvig Benneche.– Jeg tror vi har reddet mange fra å gå mentalttil grunne. Vi har åpne kanaler inn mothjelpeapparatet, forteller Aamodt, og legger til:– Elevene kommer med et smil om munnen oggår hjem med et smil om munnen.km@utdanningsnytt.no32

– Hvilket ord kommer nå, tro? Blant spente elever er (1. rad fra venstre) Mahamed fra Somalia og Ansam fra Palestina (2. rad fra venstre), Samina ogMarina, begge fra Irak.Bahja Hussein var analfabet da hun kom tilNorge fra Somalia for tre år siden.Usikker framtidRådgiver Bjørn Kristiansen ved Skoledirektørenskontor mener Mottaksskolen må leggesned. Utdanningsforbundets Terje Byholt er heltuenig.> Kristiansen og Byholt sitter begge i arbeidsgruppasom har utarbeidet et høringsnotat omMottaksskolens videre eksistens. Bjørn Kristiansenmener Mottaksskolen må legges ned.– For det første for å oppfylle barnas rettigheter.Etter opplæringsloven har de rett til å gåpå sin nærskole. Et annet poeng er integrering,at de treffer norske barn og kommer inn i samfunnetmed en gang. Spesielt når det gjelderminoritetsspråklige ungdomsskolegutter, er detviktig at de føler tilhørighet for å unngå å droppeut av skolen, sier Kristiansen, som er rådgiverved skoledirektørens kontor i Kristiansand.Terje Byholt, hovedtillitsvalgt i UtdanningsforbundetKristiansand, mener at Mottaksskolenmå opprettholdes.– Arbeidsgruppa har gått gjennom fagstoffom opplæring av minoritetsspråklige. Ingentingga noe optimalt svar på hva som er det bestefor denne elevgruppa. Vi vet at Mottaksskolenfungerer. Hvorfor skulle vi da gjøre en tids- ogressurskrevende omstilling, når vi ikke konkretvet at det er noe annet som fungerer bedre?– Hva med elevenes rett til å gå på nærskolen,som Kristiansen legger vekt på?– Den retten har de jo. De kan gå på nærskolensin hvis de vil, svarer Byholt.Opprinnelig skulle saken behandles i oppvekststyretnå i november, men den er foreløpigutsatt. Kristiansen vet ikke når den settes opp.Utdanningsforbundet Kristiansand har mottattbrev fra verneombud og tillitsvalgt ved Mottaksskolen,hvor de henstiller om at saken behandlesi november slik den opprinnelig skulle.– Det sliter på de ansatte å være usikre påframtiden, forteller Byholt.33

Utdanning > nr 21 / 20. november 2009fotoreportasje.Tekst: William GunnesdalSkoleundervisning under krigen> Under krigen rekvirerte tyskerne mange skoler. Mottrekket fra lærereog foreldre var å arrangere hjemmeundervisning for at elevene ikke skullegå glipp av for mye skolegang. Sverre Sandvik, lektor på Stabekk høierealmenskole i Akershus, har fortalt at han drev hjemmeundervisning påforværelset til et legekontor, i spisesalen til en bedrift og i private hjem.Han husker han fikk fem kroner timen.Alle bildene i denne reportasjen er trykket i boka «Norge i krig i bilder»(Aschehoug), tekst av Berit Nøkleby og med Ane Langballe Ellingsen sombilderedaktør.Foto: NTBs Krigsarkiv/Riksarkivet34

Uteskole> – Wehrmacht brukte en rekke skoler til kaserner for soldatene. Det førtetil mangelfull skolegang over hele landet i alle okkupasjonsårene. Her haren skoleklasse i Oslo gymnastikk på gaten, forteller Berit Nøkleby i boka«Norge i krig i bilder».Skolestatistikk fra krigens dager viser at over hele landet hadde elevenemange fraværstimer, og årsaken var i de aller fleste tilfellene nettopp detat skolene var tatt i bruk av tyskerne.Det fortelles om en elev som skulle besvare stiloppgaven «Katten».Barnet skrev: «Da kong Haakon styrte landet, da var det godt å være katti Norge!»Foto: NTBs Krigsarkiv/Riksarkivet35

Utdanning > nr 21 / 20. november 2009fotoreportasje.Lærernes fangenskap i Kirkenes> Reichskommissar Josef Terboven bestemte i mars 1942 å sende nærmere500 lærere til Kirkenes på tvangsarbeid.– Ferden nordover med den overfylte kystbåten «Skjerstad» var nervepirrendepå grunn av faren for torpedering, men også her merket lærernesympatien fra befolkningen. I Kirkenes begynte et hardt og uvant arbeid,som å stable høyballer eller bygge vei, skriver Berit Nøkleby.En av dem som ble sendt til Kirkenes, var den seinere språkforskerenEinar Lundeby. Han har fortalt i et intervju at før avreise fra Grini tilJørstadmoen ble fangene nok en gang spurt om de ville bli medlem inazistenes organisasjon, Lærersambandet, noe de fleste nektet. I Kirkenessjauet han blant annet med å losse forsyninger til tyskernes krigføringpå Kola.Foto: Hjemmefrontmuseet36

Folk møtte opp der lærerne var arrestert> «Lærer Rasmus Svihus står utenfor huset sitt i Ganddal sør for Sandnesmed sovepose under armen, klar til å sendes bort. Hele bygda er møtt framfor å vise sympati», skriver Berit Nøkleby i boka «Norge i krig i bilder»til dette bildet.Arrestasjonen av Svihus var etter ordre fra statspolitiet i Stavanger. Motstridigelærere ble betraktet som en fare for den offentlige ro og orden – iet fylke der det var størst fare for en invasjon fra vest. Vi finner imidlertidikke hans navn i noen lister over arresterte fanger i Norge. I «Norskeskolefolk» fra 1966 leser vi at Svihus var kontaktperson for lærerne underokkupasjonen. Han deltok også i Milorg.Foto: NTBs Krigsarkiv/Riksarkivet37

Utdanning > nr 21 / 20. november 2009«langskudd»> Når vi har valgt å kalle spalten «Langskudd», er det ut fra en forestilling om at vi iforhold til skolehverdagen og skoledebatten befinner oss på midtbanen. Det er vårambisjon at langskuddet skal havne foran mål. Vi håper at du som leser går opp ognikker det pent inn.Hva skal anmeldes til politiet?> Når vi har holdt foredrag på skoler, har vi oftestilt et samlet lærerkollegium spørsmål om hvasom har vært de mest krisepregede hendelseneskolen har opplevd de siste fem årene. Når denene historien etter den andre fortelles, er dettydelig at mange av lærerne ikke kjenner til dealvorlige hendelsene. Enkelte detaljer bør jovære taushetsbelagt, men likevel fornemmer vien taushetskultur som sier at kritiske hendelsersnakker vi minst mulig om. Dermed individualiseresproblemet, og hendelsen reduseres fraå være skolens problem til å være den enkeltelærers problem. Hendelsen isoleres og blir forsøktløst av enkeltlærere. Problemløsningen serut til å preges lite av teamarbeid med støtte frakollegaer og skolens ledelse.Flere ganger har vi blitt rystet over at åpenbarekriminelle handlinger ikke meldes til politiet. Enforklaring på dette er nok at den som blir utsattfor trusler, er i «sjokk» og blir handlingslammet,noe som er en vanlig reaksjon. En annen muligårsak kan være at en føler seg så sterkt truet aten rett og slett ikke tør å gjøre noe som helst.Andre ganger tuller en seg inn i misforståelserom at en ønsker å beskytte seg selv og andre vedå avdramatisere hendelsen: «vi vet jo ikke hvemsom står bak», «det er sikkert bare en tom trussel»og «dersom jeg melder til politiet, blir detumulig å samarbeide med foreldrene». Nedenforbeskriver vi noen av de straffbare forholdene viselv har kommet over og som ikke ble anmeldttil politiet før vi innstendig oppfordret rektor tilå anmelde:– En elev i 9 klasse kommer til sosiallærer ogforteller at hun har blitt truet til å ha sex meden av guttene i klassen. Eleven betrodde seg tilsosiallærer under forutsetning om at dette forbliren hemmelighet.– En far kommer med verbale trusler motkontaktlæreren og fremfører de samme trusleneoverfor rektor når hun ringer for å innkalle fartil et møte. Far er misfornøyd med karaktereneskolen har gitt sønnen og truer med å gi demjuling.– To gutter har slåss i skolegården. En eldrebror møter opp i storefri neste dag og skal banke«langskudd»Foto: Heiko Junge, Scanpix«Kommunen og skolen skal ha klare rutinerfor politianmeldelse, hva som anmeldesog hvem som gjør det.»opp elever han mener startet det hele.– En elev på ungdomsskolen truer lærer medtorpedo som skal «knuse» læreren.– En far følger etter lærer hjem fra skolen ogsitter utenfor leiligheten hennes i bil.Av: Magne Raundalen og Jon-Håkon SchultzPolitiet oppfordrer til anmeldelse av straffbarehandlinger også i tilfeller der både offer og gjerningsmanner under den kriminelle lavalder.Politiet vil i slike saker vurdere omfanget avetterforskningen, og det er ikke snakk om straffeforfølging.Politiet vil automatisk kontaktebarnevernstjenesten, og de vurderer oppfølgingav politiets forebyggende tjeneste. Dersom skoleledelsenvelger ikke å anmelde forholdet, harpedagogen likevel en selvstendig rett til selv ålevere politiet en anmeldelse dersom en menerdet er nødvendig. Hvis elever utsettes for truslereller overgrep skal dette meldes til foresatte medmindre foresatte står for overgrepet, da går meldingendirekte til politi eller barnevernstjenesten.Dersom det er pedagogen som er utsatt fortrusler eller overgrep, må dette registreres hosarbeidsgiver i henhold til helse, miljø- og sikkerhetsrutinerfor eventuell vurdering av yrkesskadenå eller ved et senere tidspunkt.Kommunen og skolen skal ha klare rutiner forpolitianmeldelse, hva som anmeldes og hvemsom gjør det. Vi anbefaler at skolen samler påanonymiserte eksempler på saker som er politianmeldtog regelmessig tar temaet opp i personaletog diskuterer eksempler og prosedyrer. Deter rektor som på vegne av skolen bør anmelde,men i noen tilfeller kan skoleetatens leder signereanmeldelsen. Det er faktisk ikke du somskal avgjøre graden av alvorlighet, straffens størrelseeller bevisets stilling. Det er heller ikke dusom skal vurdere hvorvidt forholdet bør henleggeseller ikke. Det er politiets jobb. Det er sjeldenvi har for vane å tenke svart-hvitt, men når detgjelder straffbare forhold, gjør vi faktisk det. Deter vårt privilegium å kunne gjøre nettopp detfordi vi ikke er tildelt rollen som påtalemyndighet.Straffbare forhold skal anmeldes til politiet.Dermed basta.> Magne Raundalen er psykolog og tilknyttetSenter for krisepsykologi i Bergen.> Jon-Håkon Schultz er forsker vedInstitutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo.38

Utdanning > nr 21/ 20. november 2009kort om bøker.Nynorsk songskattKolahalvøya i nærlys> Nynorske songar og salmarer blant våre mest sungne. TerjeAarset er førsteamanuensis i norskspråk ved Høgskulen i Volda, oghan har no skrive ei praktbok om15 av desse songane – med notar.Songane er skrivne mellom 18600g 1931. Nokre av dei mangeartiklane han tidlegare har skriveom gamle nynorske songar, eromarbeidde før dei no har fåttplass i boka. For Aarset har detvore eit spanande detektivarbeid åfinne fram til opplysningane omdesse songane, både omstendadei blei skrivne i, om forfattarenog om korleis dei fann vegen uttil eit større publikum. Mykjegammalt biletmateriale har hanogså grave fram. Her er berre plasstil å nemne songane: Blåmann,Mellom bakkar og berg, Dei gamlefjelli, Ung Åslaug, Den fyrste song,Gud signe Noregs land, Gud signe> aktuell bokDennynorskesongskattenAv: TerjeAarset206 siderFagbokforlagetvårt dyre fedreland, Å leva, det erå elska, Å, eg veit meg eit land,Fager kveldsol smiler, Å, Vestland,Vestland, Kaldt og mørkt og litesol, Joleklokkor over jordi og Detlyser i stille grender.Av William Gunnesdal> Forfatteren Steinar Wikan(f. 1942) har arbeidet i skolen,på museum og i miljøvernet iSør-Varanger. Med over hundrereiser i vårt naboland i øst erhan en førsteklasses guide i sinsiste bok. Den handler om Kola,med et dobbelt så stort areal ogti ganger så mange innbyggeresom Finnmark. Wikan går førstopp de historiske sporene medbosetning og krig på Kola. Så tarhan for seg hendelsene de siste20 årene med åpnere grensersom har gitt større kontakt mellomnaboene i nord.Denne gangen er Wikanforteller og kåsør. De mangefotoene viser detaljer og pussigesituasjoner, personlig opplevd oglevende fortalt. Wikans bok er etpositivt bidrag til samarbeidet iBarentsregionen. For enhver somvil vite mer om landet og forstå> aktuell bokKola.Grenselandi østAv: SteinarWikan304 siderPax forlagbedre hvordan russerne tenker,er boken viktig. Wikan gir ogsåspennende gløtt av samenes historiei Russland. Men kildehenvisningersavnes.Av John GustavsenOppdatert om USA> Ole O. Moen er professor iNord-Amerikastudier ved Universiteteti Oslo. Han er en storkjenner av USA. I 2005 skrevhan «USA – Annerledeslandeti vest». Det er skjedd mye sidenden tid. Derfor har han nå skrevetboka «USA – Annerledeslandeti en ny tid». Han hevderat til tross for de gode relasjonermellom USA og Norge, kjennervi landet dårlig. I den nye bokaser han blant annet på hva somhar skjedd i USA etter det sistepresidentvalget. Ved valget i2000 kom George W. Bush innsom president, og Moen fortellerom en storstilt utskiftningi den sentrale administrasjonen,inn kom neokonservativeideologer. Obama valgte sinstab mer ut fra dyktighet. Hansstore oppgave er ifølge forfatterenå gjenopprette USA somen human, tolerant, lovlydig ogsamarbeidsvillig nasjon. Den> aktuell bokUSA.Annerledeslandeti en ny tidAv: Ole O.Moen416 sidernye presidenten har gått sterktut internasjonalt ved å brukedialog som arbeidsform forå bedre USAs internasjonaleimage. Og ifølge Moen har hanlangt på vei greid det.Av William GunnesdalKlassen din gir,i stedet for å fåBruk adventstiden til å samle sammen en gavetil skolebarn som mangler det meste.Pengene går til å utstyre landsbyskoler i Laos.Slik gjør du:* Bestill klistremerke og aktivitetshefte (gratis)* Åpne lukene på heiverden.no* Pusle bildet sammen i klassenpost@heiverden.noTlf 51 88 55 00www.heiverden.no39

Utdanning > nr 21 / 20. november 2009lett-side.Foto: PrivatHva gjør jeg medBjarne Håkon og Gerd-Liv?Petit:Av: Morten Kolobekken> lærer og skribent«En dag haddeBjarne Håkon stått utei skolegården og sagt athan ikke likerGerd-Liv»> I klassen der jeg er kontaktlærer,er det to elever, la oss kalle demBjarne Håkon og Gerd-Liv, somnoen ganger oppfører seg på enmåte som jeg har litt problemermed å akseptere. De er åpenlystuenige om mye, men etter hverthar diskusjonene og uenighetene istørre og større grad dreid over til åbli negative personkarakterstikker,ofte uten at den andre er til stede.Baksnakking, som det kalles.En dag hadde Bjarne Håkonstått ute i skolegården og sagt athan ikke liker Gerd-Liv, og at hunoppfører seg på en måte han ikkesetter pris på og dessuten har feilvurderinger på ting. Gerd-Liv varikke til stede da dette skjedde.Jeg tok en samtale med BjarneHåkon, og han bekreftet at det jeghadde hørt, var riktig.Hva tror du Gerd-Liv sier til detda? spurte jeg.Det interesserer meg ikke å si tildeg, sa han, og dessuten kalte hunmeg en løgner for tre år siden fordivi var uenige i en diskusjon omnoen sykdomsgreier. Uansett skalvi snart flytte og jeg slutte på skolenher, så da kan jeg si det jeg vil.Jeg kan ikke tvinge deg til å værevenn med Gerd-Liv, sa jeg, mendere må respektere og aksepterehverandre som elever i sammeklasse. Når du blir voksen og skalut i arbeidslivet, kan du ikke velgeå bare jobbe sammen med dem duliker aller best. Hva skal det tjene tilom vi til stadighet skal gå rundt ogomtale andre mennesker negativt?Og hva slags forbilder vil slikemennesker bli?Jeg fortalte teamet mitt om dissehendelsene, og kontaktlæreren iparallellklassen nikket gjenkjennende.Jeg skjønner ikke hvor elevenelærer å snakke slik til hverandre, sahun. I min klasse har jeg to eleversom alltid skal kommentere andreelevers prestasjoner. I utgangspunktetgreit i disse vurderingsfokusertetider, men poenget er atde i hovedsak omtaler de andre isvært negative vendinger. Jan Fredrik,for eksempel, omtalte en guttsframføring av et samfunnsfagsoppleggsom «krise», «dårlig», «tull»,«tøys» og «vås». Han sa videre athan «formidlet absolutt ingenting»og «var helt ute». Og Mira barerister arrogant på hodet og sier tingsom «dette holder ikke» og «dettehar jeg hørt bedre før». Jeg må tittog ofte ta en prat med disse to ogfortelle dem at slik snakker manikke til andre mennesker, uansettom man liker det de har framførteller ikke, fortalte min kollega. Tenkom vi voksne skulle gjort sånn?Det er liten tvil om at vi har enjobb å gjøre i tiden framover, fordette som mye annet må skolen tatak i. Vi må hjelpe disse elevene sågodt vi kan, selv om det heldigvis ersånn at slike elever aldri noen gangvil få reell innflytelse i samfunnet.Eller?Tilbakeblikk:For 25 år siden:KontortidDet er kanskje unødvendig,men for sikkerhets skyld viljeg understreke at når jeg ogArbeiderpartiet går inn for enbred utprøving av ulike typerkontortid for lærere, så er ikkedet ut fra et syn om at vi synesat lærere har for lite å gjøre.Vi gjør det fordi vi for tiden ikkekan se noen annen og bedremåte å innfri behovet om mertid på.Innlegg av Kirsti Kolle GrøndahlSkoleforum nr 20/1985For 50 år siden:Niårig einskapskuleFurnes kom så inn på deivanskane vi har å stri med forå få gjennomført den niårigeeinskapskulen, som set store kravtil lærarane og skulebygg. Det vilnok verta eit økonomisk spørsmål,og på mange stader vil geografisketilhøve skapa store vanskar.Den nye skulelova er meir elastisknår det gjeld sentralisering ogutbygging av skuleverket i einkommune.Norsk Skuleblad nr. 46/1959Personalrommetav Jorunn Hanto-Haugse40

Utdanning > nr 21 / 20. november 2009GYLNE ØYEBLIKK.> I denne spalta fortel lærarar og førskolelærarar om noko dei har lykkastsærleg godt med.Augneblinkmed tonefølgjeDå ein språklaus elev tok fram blokkfløyta og med tonar gavsvar på eit av nøkkelspørsmåla i livet, opplevdeCecilie Dahle Torbjørnson sin mest gylneaugneblink.TEKST OG FOTO: John Roald Pettersen> Cecilie Dahle Torbjørnson har arbeidd som lærar i Ørsta kommunei 50 år, og er framleis på jobb kvar dag. Ho kom tidlegtil Hovden skole, ein forsøksskule når det galdt integreringav psykisk utviklingshemma elevar. På midten av 1970-taletvidareutdanna Cecilie Dahle Torbjørnson seg i spesialpedagogikkog fekk etter kvart psykisk utviklingshemma som eihovudgruppe elevar å arbeide med. Og det er denne elevgruppasom har gitt ho dei sterkaste opplevingane. Om detsom står fram som det sterkaste, fortel ho:– Eg hadde ein elev som skulle konfirmerast. Jenta varustabil, ho hadde ikkje språk, og familien var svært usikrepå korleis gjennomføringa av konfirmasjonen skulle gå.Eg hadde ansvaret for det meste av konfirmasjonsundervis-ninga og var minst like spent som dei då sjølve dagen kom.På konfirmasjonsdagen var Cecilie Dahle Torbjørnson påplass i kyrkja. Då konfirmantane stod oppstilte i koret, og prestenvar i gang med spørsmåla til kvar einskild, var spaninga stor.Turen kom til eleven som Cecilie hadde ansvar for, og då skjeddenoko som overraska alle:– Denne jenta kunne éin ting, og det var å spele blokkfløyte. Ho haddetatt med seg fløyta utan at nokon visste om det, tok ho fram frå konfirmantkappaog spelte «Kom til den hvitmalte kirke». Feilfritt! Det var knyststillei kyrkja, og tårene rann både på meg og mange andre. Sjølv presten fekkvanskar då han skulle halde fram. Det var det beste svaret nokon konfirmantgav den dagen, og det kom frå ho som dei fleste tvilte på kunne gjennomførekonfirmasjonen, seier Cecilie Dahle Torbjørnsen.I 1994 begynte ho i vaksenopplæringa og arbeider i dag ved Ørsta opplæringssenter.– Eg har opplevd arbeidet med denne gruppa elevar som svært gjevandeog meiningsfullt, og det har også gitt meg dei sterkaste gylne augneblinkane,slår ho fast.Kven: Cecilie Dahle Torbjørnson (71)> Lærar ved Ørsta opplæringssenter.Godt å tenkje på:Barn og vaksne som kjem smilande mot deg når du kjem påarbeid.– Du har runda 71 år og kunne hatt gode dagar heime på garden din. Kviforer du framleis i arbeid?– Fordi eg berre kjenner meg som 50! Eller sei 65 då…, ler Cecilie DahleTorbjørnson.– Men først og fremst handlar det vel om at eg får gjere det eg har mestlyst til. Eg synest det er ei glede å vere saman med desse flotte elevane ogmange fine kollegaer, og Ørsta kommune har ein god seniorpolitikk. Eghar fått lagt til rette arbeidet slik at det passer min situasjon og alder, ogdet set eg stor pris på.Cecilie Dahle Torbjørnson understrekar at det er ein spesiell lærarjobbho har. Ein jobb som er svært variert, som utfordrar ho på kreativitet, ogsom krev at ho er open for elevane sine interesser.– Eg har mellom anna drive med slektsgransking saman med nokre avdei, og har funne fram til slektningar dei ikkje har hatt kontakt med. Det harogså gitt mange gylne augneblinkar, seier Cecilie Dahle Torbjørnson.41

Utdanning > nr 21/ 20. november 2009innspill.Gjeld hindrer utdanning> Det er bred enighet om, og nedfelt i FNs barnekonvensjon, at alle barnhar rett til skolegang 1 . I tillegg presiseres det i Barnekonvensjonen atgrunnutdanning skal være gratis. Til tross for noe fremgang i utdanningssektoreni noen utviklingsland som følge av arbeid for å nå tusenårsmålene,går 80 millioner barn i utviklingsland fortsatt ikke på skole. 2 Samtidigopplever mange av dem som har fått skoleplass en alvorlig mangel pålærere og fasiliteter.FN har anslått at 58 av de 86 landene som ikke kan tilby universellskolegang i dag, heller ikke vil kunne det i 2015. 3En av de mest grunnleggende årsakene er u-landsgjeld. Mens utviklingslandtil sammen betalte 513,8 milliarder dollar i gjeld i 2005, mottokde bare 106,8 milliarder dollar i offentlig bistand. 4 Disse lånene betalesned samtidig som utviklingslandene sliter med å møte befolkningenesgrunnleggende behov. Et eksempel på dette er at Burundi i 2004 bruktemer penger på å betjene gjeld enn på utdanning og helse til sammen,ifølge UNDP. 5Gjeldskrisa og betingelserFor å forstå hvordan disse enorme gjeldsbyrdene har oppstått, må vi vendeblikket tilbake til 1970-tallet. Da Organisasjonen av oljeeksporterende land(OPEC) firedoblet oljeprisen i 1973, skapte det sjokk i verdensøkonomien.Mens mange ble hardt rammet, tjente bankene på krisen, ettersom de høyeoljeprisene førte til et overskudd av kapital. Bankene gikk da aggressivt utog tilbød lån med svært lave renter. Utviklingsland, som ble rammet av dehøye oljeprisene, ble viktige markeder for disse lånene. For bankene spiltedet liten rolle hva pengene ble brukt til, og ettersom de mente at land ikkekunne gå konkurs, trodde de at de uansett ville få pengene tilbake.Bare på 1970-tallet vokste utviklingslandenes utenlandsgjeld fra 90 til750 milliarder dollar. Mange land måtte ta opp nye lån for å kunne betaletilbake på de gamle, og gjeldsbyrdene vokste hurtig. I 1982 annonserteMexico at landet ikke var i stand til å betjene lånene sine. Et viktig aspektved gjeldskrisen er at den ble en ond sirkel. Mexicos gjeld økte for eksempelfra 80 milliarder dollar tidlig på 1980-tallet til 112 milliarder dollar i1988, selv om landet hadde betalt tilbake 100 milliarder dollar i sammeperiode.Gjeldskrisa gjorde Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbankenoppmerksomme på at de enorme gjeldsbyrdene var uhåndterlige.Derfor innførte de betingelser for å motta lån gjennom strukturtilpasningsprogram.Betingelsene gjaldt makroøkonomisk politikk og førte som regeltil privatisering, deregulering, og generelt krymping av staten. Konsekvensenevar ofte en svekking av blant annet helse- og utdanningssystemene.Kampen mot gjeldaKritikk av og demonstrasjoner mot slike betingelser, blant annet frasivilsamfunn både i sør og i nord, har ført til løfter fra IMF og Verdensbankenom at det nå skal være slutt på påtvungen liberalisering. Likevel viserforskningsrapporter at privatiserings- og liberaliseringsbetingelser fortsatter innlemmet i lån fra disse institusjonene, bare på en mer skjult måte ennfør.At IMF i 2004 bestemte seg for å fryse lån til Zambia fordi landet bruktefor mye penger på offentlig sektor, er et tydelig eksempel på at nyliberalistiskebetingelser fortsatt knyttes til lån. 6 IMF stilte krav til kutt i offentligsektor til tross for at Zambia allerede brukte en større andel av statskassapå å nedbetale lån til IMF enn på utdanningsbudsjettet, og at 40 prosentAv: Ingrid Harvold Kvangraven> Styremedlem i Slett u-landsgjelda, ennettverksorganisasjon med over 50 tilsluttedeorganisasjoner og ungdomspartier,blant annet Utdanningsforbundetav kvinner i Zambia er analfabeter. Da Zambia ble nektet ytterligere lån avIMF, hadde de ikke lenger mulighet til å ansette 9000 nyutdannete lærere.Som følge av IMFs frysing av lån til Zambia i 2004 tok mange demonstrantertil gatene, og IMF måtte til slutt slakke på betingelsene knyttet tillån til landet. Zambias historie er kun én av mange. Lån gitt på uakseptablepremisser, til undertrykkende regimer eller korrupte politikere, ellerfor å finansiere meningsløse og overprisede prosjekter, kalles uansvarligfinansiering.Ansvarlig finansieringAnsvarlig finansiering skal sikre at både låntakere og långivere opptreransvarlig for å forhindre at det oppstår gjeldsbyrder som hindrer økonomiskog sosial utvikling i fattige land. Selv om det er viktig å unngå at detbygger seg opp ny uhåndterbar gjeld, må man også vurdere långiveres oglåntakeres ansvar når det gjelder hvorvidt et lån støtter nasjonale utviklingsplaner,demokratisering, menneskerettigheter, miljøhensyn og åpenhet.Noen av de mange og sjokkerende eksemplene på uansvarlig utlån er låntil støtte og bevæpning av apartheidregimet i Sør-Afrika. Et annet eksempeler lånet til Yacreta-dammen i Argentina, som bidro til korrupsjon og sosialeog miljømessige problemer.Nok et eksempel er den norske stats utlån i forbindelse med skipseksportkampanjenpå 1970-tallet for å redde norske skipsverft. Etter mye pressfra den norske gjeldsbevegelsen, ble 520 millioner kroner i statsgjeld fraen rekke utviklingsland slettet i 2006. Regjeringen innrømmet at skipseksportkampanjenvar en feilslått utviklingspolitikk der man gjorde enmangelfull behovs- og risikoanalyse ved at man ikke sjekket lønnsomheteni prosjektene eller om disse hadde en utviklingsmessig effekt. Videre uttalteregjeringen at Norge som kreditor hadde medansvar for denne gjelden.Dette var første gang et kreditorland påtok seg ansvar for en uansvarligutlånspolitikk.Mer og bedre utdanningHistorien viser at gjeldsslette har en enorm innvirkning på offentlig forbruk.7 Etter at Malawi, Tanzania og Uganda fikk gjeldsslette, ble skolepengeri grunnskolen avskaffet i alle disse landene. Dette bidro til at over enmillion flere barn fikk gå på skole og til en drastisk utjevning av forskjeller iutdanningsnivå mellom jenter og gutter. Før gjeldssletten i Uganda var det20 prosent færre jenter enn gutter som gikk på skolen, mens det i dag ernesten like mange av hvert kjønn.Videre førte gjeldsslette i Tanzania til en fordobling av antallet lærere påtre år og avskaffing av skolepenger, noe som igjen førte til at 7,5 millionerbarn gikk på barneskolen i 2005 mot 4,4 millioner i 2000. Malawi harbrukt midler fra gjeldsslette til å utdanne nesten 4000 nye lærere hvert år.«Bare på 1970-tallet vokste utviklingslandenes utenlandsgjeldfra 90 til 750 milliarder dollar.»42

Benin har brukt pengene på å rekruttere lærere til ledige stillinger i ruraleområder, mens Mali har brukt dem på å lønne 5000 lærere. Faktisk viseren studie av ti afrikanske land at tilskudd til utdanningssektoren gikk oppmed 40 prosent bare i løpet av de fire første årene etter gjeldsslette for disselandene.Kampen fortsetterMen det er fortsatt mye igjen å slette. De fattigste 53 landene har i dag engjeldsbyrde på mellom 290 og 380 milliarder, mens for de fattigste 149landene er byrden på over 2.6 billioner dollar. 8 Jubilee Debt Campaign UKhar regnet ut at rundt 100 land trenger til sammen ca. 400 milliarder dollari gjeldsslette for å kunne dekke befolkningens grunnleggende behov.I tillegg til å slette gjeld, er det imidlertid viktig å fremme ansvarligfinansiering. Dette for å forhindre oppbyggingen av nye enorme gjeldsbyrderog at for eksempel diktatorer kan ta opp lån for å kjøpe våpen. Omutviklingsland også får reelt økonomisk og politisk handlingsrom, vil dekunne styrke offentlig sektor og oppfylle barns krav på skolegang. Om viskal ha en sjanse til å møte FNs tusenårsmål om grunnskoleutdanning foralle, må midler gjøres tilgjengelig for utviklingsland ved å slette en betydeligdel av deres utenlandsgjeld.Fotnoter1. http://www.unicef.no/Barnekonvensjonen2. Debt and Public Services: http://www.jubileedebtcampaign.org.uk/Debt%20and%20Education+3198.twl3. Potter, R. B. et al. 2004. Geographies of development (second edition).Pearson Education Limited, Harlow.4. http://www.un.org/millenniumgoals/2008highlevel/pdf/newsroom/Goal%202%20FINAL.pdf5. Slett Ikke Ferdig – Ti år med gjeld på dagsorden, SLUG/Jubilee DebtCampaign 20086. Debt and Public Services: http://www.jubileedebtcampaign.org.uk/Debt%20and%20Education+3198.twl7. Debt and Public Services: http://www.jubileedebtcampaign.org.uk/Debt%20and%20Education+3198.twl8. Slett Ikke Ferdig – Ti år med gjeld på dagsorden, SLUG/Jubilee DebtCampaign 2008Nødrop fra en kontaktlærer> Gjennom en tillitsvalgt har jeg fått tilgang til et brev fra en lærer tilrektor. Jeg tror mange kontaktlærere kunne ha skrevet tilsvarende. I tilleggvet jeg at mange faglærere nå kunne ha skrevet tilsvarende, men det fårbli en annen sak nå. Dette brevet fortjener et større publikum. Nå som vårarbeidstidsavtale er under forhandling, kan det være nyttig å få inn slikesignaler fra dem som «har skoene på». Navn på personer og skoler erfjernet.HjelpJeg trenger hjelp dersom jeg skal kunne fortsette som kontaktlærer. Ellersmå jeg gå over i en mindre belastende stilling. 1 undervisningstime nedsattper uke pluss noe plantid er langt unna det jeg må bruke for å utføre kontaktlærerfunsjonennoenlunde tilfredsstillende! Her er noen av årsakene:1. Elev med adhd/tourette. Mange situasjoner med slåssing, biting,sparking, eleven stikker av osv. Mange møter – også ansvarsgruppemøter.2. Tre elever med store lærevansker er meldt til ppt. Mange møter,ingen handling. Elevene sitter der i time etter time – skjønner ingenting,skårer meget lavt på alle tester og kartleggingsprøver. Jeg rekker ikke såmye, og er heller ikke spesialpedagog. De trenger fast, strukturert hjelp aven med god spesialpedagogisk kompetanse.3. De fire nevnt over får hver sin tilpassede ukeplan. Dette er sværttidkrevende. Det krever tid å lage ukeplaner med normal tilpasning, mendisse planene må lages helt spesielt.4. En elev har talevansker. Dette har jeg meldt fra om i 2 år. Ingentinghar skjedd.5. En elev har diabetes som må følges nøye opp. En sak er den konkretetiden det tar å følge opp, en annen sak er at ansvaret hele tiden ligger der.6. En elev sliter sosialt og mistrives på skolen. Her har det også værtmange møter.7. I tillegg til de elevene som hittil er nevnt, er det også flere som sliterFormidlet av: Karin Johnsen> Hovedtillitsvalgt i Rygge i Østfoldog trenger ekstra hjelp. Dette må selvsagt også inn i min planlegging.8. Elevgruppekonflikten på trinnet er ikke over. Den har hittil krevdmange timer!9. Kontaktlærerfunksjonen tar mye av såkalt ikke planfestet tid. I tilleggskal undervisningen planlegges og jeg skal prøve å holde meg fagligoppdatert.10. Rektor har pålagt oss et stort, skriftlig arbeid med underveis-vurdering.Dette arbeidet avsettes det langt fra nok tid til i planfestet tid. Jeg måta helgene til hjelp. Dette kan ikke være riktig!11. På toppen av dette skal jeg ha vanlige utviklingssamtaler med eleverog foresatte. De skal også forberedes. Når?12. Ofte mister jeg både teammøter og trinnsamarbeid på grunn avekstra møter. Da forutsettes det at jeg setter meg inn i det som har foregått:Hvilken tid skal jeg bruke til dette?Jeg trives svært godt med klassen, men dette blir altfor mye for meg. Jeghar ikke noe fritid lenger!Enten må jeg få hjelp til å se hvilke av ovennevnte oppgaver jeg ikke skalutføre, eller så må jeg i det minste be meg fritatt for kontaktlærerfunksjonen.Jeg trodde jeg skulle klare det, men det gjør jeg ikke. Jeg makter ikke ågjennomføre alle arbeidsoppgavene mine forsvarlig lenger.43

Utdanning > nr 21/ 20. november 2009innspill.La oss lese frem lærerne!> Forestill deg et land fullt av overvektige ungdommer som avslutter skolegangenmed fire ukers fyll. Forestill deg videre at samme land lar barnatilbringe arbeidsdagen bøyd over bøker som bare halvparten av dem skjønnernoe av. Så går de ut på gaten i stedet, til snus, røyk, dop, juks, mobbing,SMS, vold og skuddvekslinger.For den som bare leser tabloidoppslag, kunne dette landet gjernevære Norge. Mange tar til seg dosene av feilgrep og ulykker i stedet forå bemerke den kampen for bedring som utkjempes av gode krefter.Hvis det nedslående mediebildet fester seg, skyldes det imidlertid merenn bare overflatiskhet. Det skyldes også at de gode kreftene har valgtgalt fundament. De er slaver av den moderne overtroen som går ut påat man kan utrede, organisere og kontrollere seg til fremgang. Dennevrangforestillingen, som har religiøs kraft i vårt samfunn, har ikkeminst rammet skolen.Et symptom på fenomenet er at ikke bare redegjørelser, men ogsåkronikker og debatter påfallende ofte kretser om virksomhet utenforklasseværelset; om administrasjon, strukturering og internasjonalestyringsmodeller. Riktignok finnes det også rapporter fra klasserommet.Men det viktigste unndrar seg de aller fleste målinger og lar seg ikkeuttrykke i sentralt kontrollerte tabeller. Det viktigste i skolen heter dannelseog vokser ut av et spill mellom ung og voksen. Det spillet lar segikke nedfelle verken i «logger» eller i «elevens bok». Og det unndrar segenhver misforstått form for premiering.Foto: William GunnesdalAv: Egil Børre Johnsen> biograf og lærebokforfatterEt mer aktuelt forbudseksempel er avvisningen av snus, røyk ogSMS i skoletiden. Så vidt jeg vet, stammer det ikke direkte fra statsrådBård Vegar Solhjell. Men sikker er jeg ikke, for det kommer stadig tiltakfra ham. Det er velmente tiltak som imidlertid duger lite fordi forbudverken svekker eller styrker den mentaliteten som ligger bak alt somer leit og dårlig i skolen. Klasserom og skolegård er evige arenaer forstrid mellom oppbyggende og nedrivende krefter. Derfor er holdningskampanjeret riktigere skritt enn forbudet. Men i den grad kampanjerhar byråkratisk avsender, er også de dømt på forhånd fordi norsk skoledrukner i administrative eksesser.Det er noen andre som må stå bak, med seg selv som drivkraft.Forbudet som tiltakDe siste tiårene har enkelte kunnskapsstatsråder vært så aktive at ingenav dem riktig visste hvilket ben de skulle stå på. I stedet for to føtterplantet fast i bakken ble det flere og flere tær – minst ti pr. år. Dissetærne heter «tiltak» og består av forbud og påbud.Det store skrekkeksemplet stammer fra Kjell Magne Bondevik. Hanerklærte det som sitt mål å utrydde skolemobbingen i løpet av to år.Tiltak ble igangsatt. Verken fornuftige eller troende mennesker ble overrasketda han mislyktes. Han kunne like gjerne ha erklært kamp motnordavinden. Kunnskapsministre skal ikke være Espen Askeladder, deskal være realister – hvilket strengt tatt betyr kun én ting: De bør værelærere.Påbudet som tiltakI dag er behovet for en påbudsdebatt like påtrengende som behovetfor å drøfte ytringsfrihet. «De skal lære å lese, skrive og regne,» heterdet. Derpå følger en time ekstra her og et par millioner der. Men stadigfærre lærer å lese, skrive og regne. «De skal te seg i timene», heterdet. Tre millioner til forsøk i Rogaland, og 500.000 til Aust-Agder.Men man kan ikke bevilge verken seg selv eller sin neste frem til godoppførsel. «De skal lære pensum, og de skal trives,» mener Sohjell.Dessverre er nok sammenhengen på dette punktet vanskelig å gripe foren ministeryngling som ikke er lærer selv.Men lærerne ser det jo: Det er ikke eksistensen av billig hasj,videospill eller iPhone'r som hindrer en tredjedel av norsk ungdom i å«Skolen presser på dem en teori som de ikke er skapt for å absorbere.Ord i lærebøker er en billig løsning – langt billigere enn å gi dem sjansentil å utvikle praktiske anlegg.»44

gjennomføre skolegangen. De er pent nødt til å slutte av andre grunner.Skolen presser på dem en teori som de ikke er skapt for å absorbere.Ord i lærebøker er en billig løsning – langt billigere enn å gi dem sjansentil å utvikle praktiske anlegg. En menneskevennlig oppfostring ersjanseløs mot en så kynisk politikk.Noen begynner å oppdage det nå – at hovedtrusselen mot læring ogtrivsel i dag ikke er et diffust spøkelse som herjer innenfor murene.Den kommer derimot fra skolens eksterne dirigenter; fra hastverketsog ordgyteriets planøkonomer, med halvgamle pratemaskiner fra bådeHøyre og SV som høyttalere.Ingen uskolert statsråd og intet utdanningsdirektorat kan rydde oppi rotet. Det er bestemt noen andre som må stå bak, med seg selv somdrivkraft.Hvem kjenner læreren?Rett skal være rett. Både forgjengerne og dagens statsråd har uttaltat også andre enn kontorister må stå bak. «Læreren er viktigst,» sierSolhjell, akkurat som Bondevik likte å si det. Hernes sa muligens detsamme, selv om han neppe tenkte det. Jeg vet ikke hva Clemet tenkte,innerst inne. Men la oss gi henne en sjanse og anta at hun tenkte somJens Bjørneboe. Noen år før han døde, ble han intervjuet i Vår skole omsin tid som elev. Han sa: «Jeg hatet skolen. Men jeg har ikke ett vondtord å si om mine lærere.» Bjørneboe gikk på skole for tre generasjonersiden. Han var tydeligvis en fremsynt mann.I Solhjells tid har vi fått Stortingsmelding 11, Læreren. Rollen ogutdanningen. Meldingen har et rausere lærersyn enn det løsaktige ogdestruktive vi helst vil glemme fra presters, statsviteres og økonomersregimer. Den fremhever læreren både som fagperson, formidler ogmedmenneske. Men som Alfred Oftedal Telhaug påpekte i en kronikk iAftenposten tidligere i år, mangler den det vesentlige, nemlig en skikkeliganalyse av grunnlaget for å utøve yrket i dag. Hvilken samtidskulturog hvilket dannelsesbegrep skal læreren forholde seg til?Spørsmålet blir særlig relevant for lærerutdannerne, som tradisjonelter mest opptatt av å vise hvordan elever best kan lære – det skulleda også bare mangle. Men hva forteller de samme utdannere sinestudenter om læreren? Hva beretter de om kunsten daglig å skulleomgås fremtiden i form av det mangehodede uhyre som en skoleklassekan være? Hva har de å fortelle om livet bak kateteret, ikke minst i dag;i spennet mellom et forvokst samfunn og en skole som risikerer å gå ioppløsning takket være samme samfunn?Det finnes en ganske ubrukt kilde til svar på slike spørsmål, skriverTelhaug: «Jeg skulle gjerne se at studentene gjennom de fire årene fikkmøte lærere av kjøtt og blod, gode lærere og mislykkede lærere. Det«Hovedtrusselen mot læring ogtrivsel i dag er ikke et diffustspøkelse som herjer innenformurene.»kunne skje gjennom skildringer av særegne lærerskikkelser.»Litteraturen som ledestjerneJeg kan svare Telhaug med å vise til det vi kan kalle lærerlitteratur. Ikvalitetsstemplet europeisk litteratur finnes det hundrevis av romanerog noveller for voksne hvor lærere spiller hovedrollen. Tekstene viserhvilken omfattende innsikt i lærernes verden en lang rekke betydeligeforfattere har etterlatt seg. «Hva er en god lærer?» har de spurt, forfatteretter forfatter fra Charles Dickens til Dag Solstad. Svarene vil overraskemange. Kanskje er det ikke engang slik at de «verste» lærerne er dedårligste? (Spørsmålet stilles av for eksempel Lars Berg og Gerd Brantenberg,og av Bertolt Brecht, Torgny Lindgren, Peter Høeg, ChristopheDufossé og Juli Zeh – de siste fem er alle oversatt til norsk.)Ett trekk er påfallende ved norsk og internasjonal skjønnlitteraturom lærere utgitt etter år 2000. De betydeligste forfatterne er mest opptattav avstanden mellom endringssamfunn og undervisning. Den er såstor at situasjonen blir uholdbar for alle parter. I forholdet mellom lærerog elev skildrer de således et skjebnefellesskap snarere enn en konflikt.Det samme temaet går igjen, enten bøkene er utgitt i Storbritannia,USA, Frankrike, Tyskland, Italia eller Skandinavia: Den voksne lærerenog den unge eleven er i samme båt.Perspektivet blir særlig fruktbart om man sammenligner klassiskeskildringer av typen Alexander Kiellands «Gift» eller Hans Scherfigs«Det forsømte forår» med titlene fra 2000-tallet. Og for sikkerhetsskyld: Det er ikke bare aktive og vordende lærere som bør lære av lærerlitteraturen.Også samfunnsborgere utenfor skolen – spesielt de medmakt og vett – bør ty til denne kilden. Så kan de oppdage hvem som måstå bak, mutters alene og med hele seg selv.45

Utdanning > nr 21/ 20. november 2009innspill.Skolen kan bli mobbefri> Enhver elevgruppe og skole kan gjøres tilnærmet fri for mobbing.Med målrettet og vedvarende arbeid er det mulig å sikre at ingen eleverutsettes for trakassering og negativitet jevnlig og over tid, og at eleversom mobber, ikke får det handlingsrommet de trenger for å kunnemobbe. Likevel opplever nær 70.000 elever mobbing flere ganger imåneden, hvorav 40.000 blir mobbet hver uke. Hvordan kan det haseg?Skal skolen lykkes i arbeidet mot mobbing, må den ha kunnskap oghandlingskompetanse på tre områder; hvordan avdekke mobbing, hvordanstoppe mobbing og hvordan arbeide forebyggende mot mobbing.På alle tre områdene finnes gode tilnærminger og effektive metoder.Mens det er store variasjoner med hensyn til kunnskap og innsatsmellom skoler og mellom lærere, er det en begrensning som kan synesstørre for den enkelte lærer; at man står alene i det uoversiktlige landskapetsom heter mobbing.Den største mangelen i mobbearbeidet er fraværet av gode nok systemerder skolen og dens medarbeidere ses som et hele. Som en hovedregelbør det aldri være opp til eller avhengig av den enkelte voksne alene,å skulle avdekke, stoppe eller komme i forkant av mobbing i skolen.Lærere er forskjellige på alle vis. Godt systemarbeid bidrar til å skapeen mer enhetlig voksengruppe ved at det inkluderer og fanger opp allevoksne som jobber i skolen, definerer felles strategier og føringer for devoksne og legger til rette for at læreren kan få gjort en god nok jobb.Utvikling av gode systemer i skolen bidrar også til å sikre forutsigbarhet,langsiktighet og kvalitet i arbeidet som blir gjort, samtidig somman i større grad kommer i forkant av problemer. Godt systemarbeidtar dessuten høyde for helheten i skolen ved at innsatsområdene ogmangfoldet i alt som skal gjøres, ikke blir mer omfattende enn atlærerne har mulighet til å gjøre jobben godt nok. Alt er ikke like viktigi skolen. Systemarbeid danner plattformen for den gode skolen, og påenhver skole bør systemarbeid ligge i bunn.For å nå frem i kampen mot mobbing må skolen jobbe systemisk påminst fire områder.Privat fotoAv: Paul Viktor Wiker> lektor, kursholder og praktiker i skolenAktivt søke innsikt i elevgruppaMens lærere som regel, og etter beste evne, griper fatt i mobbing somblir oppdaget, forblir mye uoppdaget. Innsikt i skjult negativ atferdog i hvordan elever har det, er absolutt nødvendig for å få bukt medmobbing. Det krever aktiv og regelmessig kartlegging. I en hektiskarbeidshverdag finnes det gode tilnærminger som både muliggjør aktivkartlegging og sikrer fortløpende innsikt.Organisering av skolenMange lærere opplever stress og tilkortkomming i en hverdag hvor myeskjer i et rasende tempo, og hvor spisepauser, informasjonsutveksling,arbeid med elevkonflikter, og forberedelser av neste undervisningsøktkan gå over i hverandre. Noen lærere beskriver hverdagen som «sammentrykt»,uten rom for refleksjon eller utpust. En «saktere» hverdagmed pusterom er mulig å få til gjennom organisering og aktiv prioritering.Det vil gi lærere mer tid og mulighet til å avdekke, gripe fatt i,informere, vedlikeholde og holde fokus, på arbeidet med mobbing ogelevers trivsel og trygghet.Elever kan ha et altfor stort handlingsrom til å ødelegge, mobbe ellerpå annet vis gjøre hverdagen utrygg for andre. Økt voksen tilstedeværelseog/ eller endring i organisering kan snevre inn dette handlingsrommet.Etablering av felles ledelseDette innebærer utvikling og konkretisering av felles forståelse, tilnærmingog innsats på en rekke områder.– Hva skal gjelde av forventninger, normer, standarder og rutiner?– Hvordan avdekke, endre og komme i forkant av negative forhold ielevgruppa?– Hvordan sikre gjennomsiktighet blant de voksne og bygge goderelasjoner til den enkelte elev?– Hvilke strategier må til for å få grep om utfordrende elever ellerstoppe mobbing?Etablering av felles ledelse er ikke gjort i en håndvending, men kreverprosess og innsikt som både tar tid, krefter og fokus. Arbeidet børimidlertid initieres og støttes av skoleledelsen som både ser og forstårhva som trengs for å få det til.«Dersom en skole mener alvor iarbeidet mot mobbing … har deningen annen vei å gå enn å legge tilrette for, og prioritere systemarbeid.»Aktiv skoleledelseAktiv og målrettet skoleledelse er en hovedingrediens for å lykkes imobbearbeidet. Skoleledelsen er en naturlig koordinator i alt arbeidmot mobbing på en skole. Lærere har informasjonsplikt oppover i systemet,og ledelsen vil alltid være hovedansvarlig for at mobbingen opphører.Enhver skoleledelse bør ha rutiner og strategier for å få tilstrekkeliginnsikt i alt av mobbing på skolen.Rekruttering av egnede kontaktlærere og annet personell kan væreen utfordring. Riktig person på riktig plass er et lederansvar, men ikkealltid like lett å få til. Skoleleder er også hovedansvarlig for systemarbeideti skolen, og for at ansatte har mulighet og rom til å gjøre dettearbeidet godt nok. Det krever klare prioriteringer og aktiv tilretteleggingfra ledelsens side, samt innsyn i arbeidet som gjøres. Om skolenmangler kunnskap om systemarbeid, er det skoleledelsens ansvar å føredette inn i skolen.Dersom en skole mener alvor i arbeidet mot mobbing, og ønsker åstille seg bak utsagnet «enhver elev som blir mobbet, er en for mye»,har den ingen annen vei å gå enn å legge til rette for, og prioriteresystemarbeid. Vedvarende mobbing finner grobunn der voksne verkener godt nok samsnakket og organisert, eller har fellesstrategier for åavdekke mobbing, stoppe den eller handle i forkant slik at mobbingikke oppstår.46

Relasjonskompetanse:Et sukkersøtt innlegg i enakademisk debatt om skolen> Skolen engasjerer folk. Alle har et forhold til den, godt eller dårlig, elleren lett blanding. Vi husker lærere som satte fart i oss, som fikk oss til åbli nysgjerrige, ivrige, og vi husker lærere som krenket oss eller andre,som skapte engstelse og avstand til både fag og interesse. Hva var detegentlig som engasjerte, løftet, skapte interesse, gledet og inspirerte oss?Hva var det som hindret, lukket og skapte kjedsomhet? Det handler omentusiasmen, blikket for faget i kombinasjon med blikket for den enkelte.Den tydelige voksne som trådte frem i klasserommet med både hjerte oghode.Forskere ved Center for Advanced Studies of Teaching and Learninghar gjennom mange år foretatt analyser av forskningslitteraturen omhva som fremmer elevers læring og utvikling. De kommer frem til atklasseromskvalitet, som er en forutsetning for læring, er avhengig av trefaktorer: emosjonell støtte, organisering av klasserommet og læringsstøtte.En slik forståelse av dynamikken i klasserommet er testet empiriski mer enn 3000 klasserom. Disse tre forutsetningene virker sammen oghandler nettopp om relasjonskompetanse, fagkompetanse og didaktiskkompetanse.I Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen (L 97) sto det følgende:«Lærerens viktigste lærermiddel er de selv. Derfor må de tore åvedkjenne seg sin personlighet og egenart, og fremstå som robuste ogvoksne mennesker som skal utvikles følelsesmessig og sosialt». Dettekunne vært definisjonen på relasjonskompetanse som nettopp handlerom den enkelte lærers evne til å komme i kontakt med elever og foreldreog evnen til samarbeid. Det handler om den vi er som person, både foross selv og i samspill med andre. Sentralt i samspillet er hvem vi larandre være i møte med oss, hvordan vi lar andre tre frem, og ikke minstvår bevissthet knyttet til dette. Dette er såre enkelt, men allikevel såkomplisert. Det handler om å bli sett. Et dessverre ofte misbrukt begrep.Det kommer lett i konkurranse med alle de akademiske termene, det blirfor sukkersøtt for enkelte, for banalt og lite profesjonelt – og det er synd.Det å bli sett kan komme til uttrykk som vår evne til empati, fleksibilitet,refleksjon, å gi slipp på kontroll, sjenerøsitet, humoristisk sans, åpenhetfor alternative løsninger, vårt engasjement, vår indre styrke og følsomhet.Relasjonskompetanse er avhengig av vår evne til å se oss selv i samspill,vår styrke og vår utfordring. I møte med oss selv, våre muligheter ogbegrensninger ligger potensialet for utvikling. Det er kanskje den kompetansensom er vanskeligst å beskrive, og som utfordrer de store ordenemed handling. Den utfordrer høgskoler, universiteter, rektorer og kollegaerfordi den krever at vi må bevege oss inn i en personlig kommunikasjonsom svært mange opplever ubehagelig og utfordrende. Det er lettereå sette karakterer på teoretiske eksamensoppgaver enn å være i prosessmed en student, en ansatt eller en kollega som handler om for eksempelpersonlig kommunikasjonsstil. Det er på mange måter enklere å gjørenoen grep i forhold til den faglige kompetansen som lettere kan beskrivesog virkeliggjøres gjennom bevilgninger og nye forskrifter.Solid faglig kompetanse gir både trygghet og stolthet og er nødvendigfor å kunne differensiere opplæringen på en god måte. Faglig trygghet girgodt grunnlag for å vurdere elevenes faglige nivå og utvikling i forholdtil kompetansemålene for faget. Faglig trygghet åpner også for en frieretilnærming til faget og et grunnlag for improvisasjon når det er nødvendig,slik at undervisningen kan varieres gjennom bruk av ulike arbeidsmåterog et bredt repertoar av læremidler. Og det igjen henger sammenmed lærerens didaktiske kompetanse. Som leder for en gruppe må dukunne planlegge, organisere, gjennomføre og vurdere læringsarbeid. Ogdet er spesielt viktig at læreren er synlig og regelbevisst, har legitimitet ogtar ansvar for et inkluderende læringsmiljø. Elevene lærer bedre når deforstår hva de skal lære og hva som ventes av dem. Det er derfor viktig atlærere utvikler og kommuniserer tydelige mål for opplæringen og kjennetegnpå måloppnåelse, legger til rette for elevenes egenvurdering og girtilbakemeldinger som elevene kan lære av. Og det er oppløftende at det iStortingsmelding 11 (2008/2009): «Læreren, rollen og utdanningen» ogi den siste NOU-rapporten (2009:18): «Rett til læring» rettes et søkelysnettopp mot relasjonskompetanse, fagkompetanse og didaktisk kompetanse.Ideelt sett skulle det vært en dans mellom disse tre kompetanseområdenebåde i de politiske diskusjoner, på utdanningsinstitusjonene, på detenkelte lærerværelse og i det enkelte klasserom. Det er viktige perspektiversom er avhengige av hverandre, som bør virke sammen og gjenspeileseg i skolens mål og innhold. Det betyr at vi må tørre å snakke om delærere som ikke burde vært lærere, i stedet for å tie det i hjel, og håpe påat det «går seg til». Vi må tørre å snakke om strenge krav både til fagligkompetanse og relasjonskompetanse i praksis under og etter utdanning.En levende skole består av diskusjoner som utfordrer etablerte sannheterog komfortable løsninger. Vi må bli dyktigere til å løfte fram det som fungerer,forsterke det og være stolte av det. Samtidig må vi bli tydeligere ogmer bevisst når det gjelder å erkjenne det vi ikke får til og bruke det somnyttig informasjon i endringsprosessen. Hvis vi klarer dette, blir utviklingnoe mer enn fine ord i valgkamp.«…vi må tørre å snakke om de lærere som ikke burde vært lærere …»Privat fotoAv: Ingrid Lund> forsker ved Universitetet i Agder,Institutt for pedagogikk47

Utdanning > nr 21/ 20. november 2009innspill.LUS – hva skal vi med det?> Jeg setter pris på at Utdanningsetaten via Rønjum og Hellstrøm ønskerdebatt velkommen, slik de gjør i «Ikke alle LUS er LUS» i Utdanning14-15/2009. Det er å ønske at etatens føringer når det gjelder vurderingog åpenhet i skolen, også vil omfatte egne igangsatte prosjekter. Lærerneburde fått anledning til å uttale seg om hvordan de opplever nytten avLeseUtviklingsSkjema (LUS). Kompetente og ambisiøse lærere er ønsket,det spørs om faglig taushet er en tilstand som passer godt sammen meddette. Å følge med på hvordan elevene utvikler ferdigheter og læring erdessuten for viktig til å komme i vanry. Det er nesten litt morsomt at denmål- og resultatstyrte Oslo-skolen ikke bruker et leseskjema som er merforskningsbasert og med mer presise kriterier. I tillegg til LUS-bøkenekan vi gå inn på nettet og hente ut den ene LUS-kvalitet/kriterie-forklaringenetter den andre, alle et forsøk på å gjøre LUS mer brukbar. Ulikhet ivurdering oppstår, etter hvilken kriterieutredning den enkelte lærer velgerå bruke og hvordan den tolkes. Og så er det de kriteriene som mangler.En skal i sannhet vite en del om leseopplæring på forhånd for å klare åbruke faglig skjønn og ikke å gå seg vill i dette. Og tid tar det. Kunne tidavært brukt bedre?Lese og forstå«Det sentrale i LUS-tenkningen er at lærerne må fokusere på at forståelsener på plass,» skriver Rønjum og Hellstrøm. Lesing = avkoding xforståelse. Ja. Her ligger det ingen uenighet. Jeg tror ikke jeg kjenner enlærer som ikke er opptatt av at elevene skal forstå det de leser. Problemetmed LUS’ tilnærming er at forståelsen kan hindres. Dette gjelder særligto grupper: potensielle dyslektikere og elever med minoritetsspråkligbakgrunn. Dette er for bekymringsfullt til at det kan være usagt. Ukvalifisertgjetting og slurvete avkoding gjør at ord leses feil. Dermed reduseresforståelsen. De spesielle vanskene til dyslektikere gjør at de bør venne segtil å avkode ord korrekt. Mange opplever det som strevsomt, unngår detog gjetter heller, slik LUS legger opp til. Det tar tid å avvenne elever somhar vent seg til å gjette. Elever med minoritetsspråklig bakgrunn bør isin lesing ende opp med et lydbilde som gir riktige assosiasjoner, og sombidrar til forståelse av norsk tekst. Det er forskjell på «bien som summer»og «bilen som summer.» Det finnes elever som passer utmerket inn iLUS-tenkningen om å bruke egne språklige hypoteser og egen språklogikktil å trekke slutninger om teksten. Det var slike elever vi lot lese høytpå LUS-samling på vår skole. Men hva i alle skoledager skal vi med etleseskjema som passer best for lesesterke elever? Hva er det redskap for?Spesialpedagogikk?Det er en positiv aktivitet knyttet til LUS; det at eleven får lese høytfor læreren og fortelle fra innholdet. Kvalitative vurderinger knyttettil elevenes høytlesing har lærere gjort før, slik har de fulgt med på ogvært i dialog med eleven om leseutviklingen. Derfor er det viktig at et«… hva i alle skoledager skal vi med et leseskjemasom passer best for lesesterke elever?»Arkivfoto: Mimsy MøllerAv: Anne-Kari Gudmundsen> lærer i Oslo-skolenleseskjema hjelper lærerne til å støtte alle elevene; at det viser hva som erviktig å følge med på. Det hevdes fra Utdanningsetaten at LUS «grovsorterer»og at det ikke forholder seg til «spesialpedagogikk». Igjen: Lærerekan forebygge at potensiell dysleksi utvikler seg til spesialpedagogikk avstort omfang. Da trengs et kartleggingsskjema som leder mot relevanteløpende tiltak. Lærere i 1. klasse i Oslo forholder seg for eksempel tilLUS-skjemaets ønske om at elevene skal kjenne igjen navnet sitt og viteleseretning. Det øves på dette. Hadde skjemaet listet opp viktige fonologiskeferdigheter, hadde lærerne gått inn for at dette kom på plass, ogsålærere uten omfattende kunnskap om leseopplæring. Det er noe underligover et leseskjema som ikke skal forholde seg til elever med størst sjansefor å utvikle lesevansker. Har etaten konsultert relevante forskningsmiljøerom LUS før det ble innført?Leser Oslo vest fortsatt best?Statistikk kan presenteres på ulike måter. Osloresultatene i lesing på 2.trinn for 2008 vises av etaten i Utdanning 14–15 som en sammenligningmed standardiseringen, ikke mellom skolene i Oslo. Vi ser av diagrammeneat Oslo kommer bra ut. Men det spørs altså om LUS skal ha så myeav æren for det.I 2001 ble resultatene på 2. trinns leseprøve offentliggjort som enrangering og sammenligning av Oslo-skolene. Med en slik presentasjonmåtte noen komme dårlig ut, med de politiske tiltak som da ble satt igang. Den nye leseprøven for 2. trinn fra 2008 stiller høyere krav ennfør både til lesehastighet og forståelse. Dette kan igjen slå negativt utfor elever med anlegg for dysleksi og elever med minoritetsbakgrunn,slik som i 2001. Det tar tid å utvikle lesehastighet og leseforståelse avmer krevende lesestykker. Vi ble forholdsvis flate på vår skole med høyandel minoritetsspråklige elever, da svært mange av elevene kom underkritisk grense på den nye prøven, på tross av fokus på lesing.Følgende spørsmål melder seg: Hvordan ble leseresultatene på skolenemed mange minoritetsspråklige elever i 2008, hvordan har de øktekravene til hastighet og forståelse slått ut? Hva med 2009, har vi øvdoss til bedre resultater? Og hva om resultatene fra 2008 hadde blitt stiltopp i avisene slik som i 2001? Ville det sett veldig annerledes ut?48

Rapport fra Etiopia> Religionslærerforeningen i Norge var i uke 40–41 på en fagtur til detnordlige Etiopia. Faglig leder var dr. art. Rannfrid Thelle, som ledet 18lærere fra ungdomsskolen og den videregående skolen gjennom et sværtinteressant og krevende program.Etiopia, som i dag blir rangert som verdens syvende fattigste land, haren lang og rik kulturell, politisk og religiøs historie. Vårt mål var først ogfremst å oppsøke levninger etter den lange historien, men også å møtedagens etiopisk-ortodokse kirke. Kontrasten mellom ekstrem fattigdomog et rikt, levende og inderlig trosliv var et av mange inntrykk som det tartid å bearbeide for oss pedagoger fra «verdens rikeste land».La oss kort repetere den tradisjonelle historien som langt på vei legitimererden ortodokse kirken av Etiopia i dag: Noas sønnesønn skal haavlet Aksum, som grunnla det aksumittiske dynastiet. Den siste i rekkenvar Dronning Makeda, som ble kjent som Sabea. Hun reiste til Jerusalemog besøkte kong Salomo og hadde med seg gaver. De ble gode venner,hun konverterte til jødedommen og ble gravid med sønnen Menelik.Menelik reiste for å besøke faren sin da han var 22 år, der han ble i treår for å lære seg Moseloven. Han ble tilbudt tronen i Israel, men takketnei og dro tilbake til Etiopia. Salomo ga ham lov til dette, men beordretogså alle tjenestemenn til å sende sine sønner med ham sammen medtusen folk fra hver av Israels tolv stammer. Yppersteprestens sønn Asarjavar også blant dem, og han hadde en drøm der han fikk beskjed om å tamed seg Paktens ark. Menelik ble først sint da han hørte om dette, mendrømte siden at dette var Guds vilje. Salomo sendte først sine folk etterMenelik, men fikk også vite i en drøm at sønnen hans skulle ta medseg arken. Imidlertid holdt han forsvinningen hemmelig. Arken er blittoppbevart i Etiopia siden den gang, og er nå i Aksum. Da Menelik komtilbake, abdiserte moren hans, og Menelik ble konge. Det salomoniskedynastiet grunnlagt av Menelik regjerte nærmest uavbrutt fram til 1974,da den 237. monarken, keiser Haile Selassie, ble myrdet.I løpet av studieturen fikk vi se og høre mange eksempler på hvorviktig denne nasjonalmyten er for dagens ortodokse kirke, og hvilkenstor rolle kirkens historie har spilt i Etiopias nasjonale historie. Besøkenei landets første og andre hovedstad, Aksum og Gondar, viste oss noeom nasjonal identitet, men ga også bevis på et godt utbygget nettverk avkontakter med Sudan, Egypt og Midtøsten for øvrig.For mange i gruppen var besøket ved klosteret i Debre Damo i Tigrayprovinsenpå grensen til Eritrea et av høydepunktene. Klosteret, som blegrunnlagt allerede på 500-tallet, ligger på en fjellhylle 2200 m.o.h. Herbor 150 munker på et areal som er 400 x 1000 meter. Det spesielle vedklosteret er at man kun kan komme dit ved å klatre 30 meter i et tykt taulangs en loddrett fjellvegg. Kvinner har ikke anledning til å klatre opp. Dade fleste i vår gruppe var kvinner, ordnet vi det slik at to yngre munkerklatret ned til oss. Den yngste munken var kun 26 år, men hadde allerede12 års klosterliv bak seg. Hans refleksjonsnivå og menneskekunnskapimponerte flere av oss.For andre var opplevelsen av den hellige byen Lalibela med de mangekirker hogget ut av det vulkanske fjellet noe helt enestående. Og kirkenevar ikke bare av stein, de var levende i den forstand at det jevnlig fra fireom morgenen var gudstjenester her, med god deltagelse fra landsbybefolkningenog tilreisende pilegrimer.«Vårt inntrykk er at muslimer ogkristne har en lang og god tradisjonfor sameksistens i Etiopia. »Privat fotoBåde i Lalibela og i Addis Addeba hadde vi samtaler med representanterfor National Teachers' Association (NTA). Denne organisasjonen hetopprinnelig Ethiopian Teachers’ Association og ble stiftet i 1949. Dennåværende regjeringen «kuppet» organisasjonen i 1993 ved å danne entilsvarende organisasjon med samme navn, styrt og kontrollert av regjeringen.En lengre rettsprosess endte med en dom der høyesterett i 2008fradømte den opprinnelige ETA retten til sitt eget navn og beslagla allederes eiendeler. De gjorde den med et pennestrøk ulovlig. ETA reorganiserteseg som National Teachers' Association, men har så langt ikkelyktes med å bli registrert som lovlig organisasjon. Den nåværende ETAer fullstendig kontrollert av regjeringen. Den driver utstrakt rekrutteringsvirksomhetog trekker kontingent fra alle de tidligere medlemmene.Lærere som ikke er medlem av denne nyskapningen, kan se langt etterå få jobb. Dette grep fra regjeringen er i aller høyeste grad underlig, menligger innenfor den autoritære tradisjon som kjennetegner styresmaktenei Etiopia. Den står i grell kontrast til at landet allerede i 1963 ratifiserteILOs konvensjoner nr. 87 og 97 om frihet til å danne uavhengige fagforeninger.Rannfrid Thelle og undertegnede møtte den tidligere generalsekretærenGemorawka Kassa i hans hjem. Som åndelig leder av dentidligere lærerorganisasjonen oppfordret han oss til å gjøre verden kjentmed dette overgrep, slik at National Teachers' Association kan gjenoppståsom en sterk og uavhengig fagforening. De sliter nå med å bli registrertsom lovlig organisasjon og er som mange uavhengige organisasjoneroffer for en ny, svært streng lov angående ikke-statlige organisasjoner.I Norge er Skolenes landsforbund, Utdanningsforbundet og Forskningsrådetmedlemmer av Education International på lik linje med denopprinnelige lærerorganisasjonen i Etiopia. Det gir oss en ekstra godgrunn til å støtte våre kolleger i Etiopia.Etiopias befolkning er som i mange andre utviklingsland preget av athalve befolkningen er under 20 år og dermed avhengige av god utdanning.Lærere i Etiopia får til vanlig kun undervise i et fag. Og lønnen, omregnettil dagens norske kurs, er ca. 350 kroner i måneden. De fleste lærere erderfor avhengig av andre familiemedlemmer for i det hele tatt å overleve.Ca. 40 prosent av befolkningen i Etiopia er muslimer. Den siste daghadde vi samtaler med representanter for en av store moskeene i Addis.Vårt inntrykk er at muslimer og kristne har en lang og god tradisjon forsameksistens i Etiopia. Særlig gjelder dette på ledelsesnivå. Men i denlokale hverdagen hender det at interessemotsetninger blusser opp. Bådeden muslimske delen av befolkningen og den kristent ortodokse del harbehov for å markere sin tro, og de lange tradisjoner i det offentlige rom.Vår tur i bilder og tekst:http://www.religion.no/etiopiaAv: Clemens Saers> lektor ved Persbråten videregåendeskole, Oslo.tillitsvalgt for UtdanningsforbundetLærerstriden I Etiopia:www.nearinternational.org/alert-detail. asp? alertid=79www.ei-ie.org/en/news/show.php?id=716&theme=rights&country=ethiopia49

Utdanning > nr 21 / 20. november 2009debatt.> PedagogikkTaperskolenMeningerpå nettet> Dagbladet trykket i sommeren kronikk av tidligere statsrådKristin Clemet om skolen og kulturkampen.Hun tyr til det gamleknepet med å se verden i svart/hvitt og tillegge politiske motstandereog fagfolk i Utdanningsforbundetmeninger de slett ikke har.Ingen i det politiske Norge harment eller mener at skolen ikke ertil for å lære. Det er hvordan manlærer som er uenighetens kjerne.Læring for alle kan kun gjennomføresved å sette opp tilpassedemål, deretter gi tilpasset undervisningog til slutt en tilpasset, positivtilbakemelding på det som er lært.Man lærer ikke av prøver man ikkekan mestre eller av karakterer relaterttil et mål man ikke har nådd.Delvis grunnet dette fjernet vi iNorge målrelatert vurdering medkarakterer i grunnskolens barnetrinnog brukte normerte prøversom nivåmåling i hver enkeltklasse. Å fjerne felles målrelatertekarakterer fra ungdomstrinnet bleforsøkt, og eksamen ble redusertfra tre skriftlige til én. Til Clemetkom i posisjon.Med nasjonale prøver oginternasjonale tester fikk vi igjentest- og målesystem som i førsteMan lærer ikke av prøver manikke kan mestre eller av karaktererrelatert til et mål man ikke harnådd. Foto: SXChalvdel av forrige århundre. Clemetmener riktignok at «alt er ikkemålbart», men når vi måler endel av skolens virksomhet, styrerdette virksomheten. Mange lærerelegger om undervisningen ogundervisningstida til prøverettetteoretisk undervisning og til mindrearbeid med skolens andre målog fag. De er vanskeligere å måle,både nasjonalt og internasjonalt.Norsk skole er en enhetsskole.Det betyr ikke at alle skal væreeller bli like. Det betyr at alle skallære å kjenne og respektere hverandre,ha like muligheter, men fåtilpasset undervisning. Norge erett av de få landene i Europa somhar gjennomført dette. Nærmestkommer Danmark og Sverige. Nåralle går i samme skole, er det fulltut ventet at dette ikke gir topp fagligeresultater sammenliknet medandre land som har utvalgsskoler.Men et gjennomsnittsresultatbetyr ikke at vi ikke har en skolesom utdanner topp faglige elever.Vi som arbeider i skolen, ser nået større antall elever som sosialtfaller ut av enhetsskolen fordi deføler seg som tapere i det storeteoretiske fagpresset som Clemetog andre politikere har skapt gjennom«prøveveldet» i enhetsskolen.Vi har hatt en skole som harvært bedre enn alle andre skoler iEuropa fordi vi skapte elever somlikte seg på skolen, som kunnesamarbeide, som følte at de kunnenoe og som hadde selvtillit, i tilleggtil at vi skapte teoretisk flinkeelever. Nå ødelegges denne skolen,takket være Clemet og co. Vi måføre norsk skole fremover, ikkebakover!Trygve Wasa> RektorRedaksjonen i Utdanning mottarmange flere meningsytringer enndet er plass til i bladet. Men noenpubliseres i nettutgaven vår,www.utdanningsnytt.no.Her følger en presentasjon avnoen meningsytringer:Hva krever verdensbeste skole?Studenter med god grunnkompetansevegrer seg for å bli lærere. Itillegg slutter mange etter få år iskolen, skriver Rolf K. Baltzersen.[22.10.]Lesemotivasjon og tekstbyrde– et forseringspressmot skolen?Skal en bli god til å lese, så må enlese mye. Dessuten må en synesat lesing er gøy, innleder OddHaugstad sitt innspill. [09.10.]> Global oppvarmingUnio vil ha klimapolitisk råd> Hovedorganisasjonen Uniober påtroppende arbeidsministerHanne Bjurstrøm (Ap) om åopprette et klimapolitisk råd forarbeidslivet. Med den erfaring ogbagasje Bjurstrøm har med seg fraklima- og miljøsektoren, ser Uniofor seg muligheten for en sterkerekobling mellom klimapolitikk ogarbeidslivspolitikk. De tillitsvalgteog arbeidstakerne er rede til åspille en konstruktiv og offensivrolle ved å ta med seg erfaringenefra det klassiske helse-, miljø- ogsikkerhetsarbeidet inn i klimaarbeidet.Unio ser for seg at Bjurstrømoppretter et nasjonalt organ, entensom del av eller modell av Arbeidspolitiskråd. I det klimapolitiskerådet bør de aktuelle departementenei regjeringen, arbeidstaker- ogarbeidsgiverorganisasjoner delta iet klassisk trepartssamarbeid.Det er en riktig beslutning åla Bjurstrøm fullføre jobben somleder av den norske forhandlingsdelegasjonenved klimatoppmøteti København med midlertidig statussom statsråd for internasjonaleforhandlinger.Anders Folkestad> leder i UnioLønnsoppgjør gir gjerne mer ilommeboka, mer penger gir øktforbruk, økt forbruk gir ifølge FNsklimapanel global oppvarming.Unio ønsker imidlertid sterkerekobling mellom arbeidslivspolitikkog klimapolitikk.Ill.foto: Inger StenvollArkivfoto: Lena OpsethEr det plass for dyslektikerei høyere utdanning?Det bør være en selvfølge atogså personer med lave lese- ogskriveferdigheter har ambisjonerom høyere utdanning, skriver EvaMargareta Engenes. [02.09.]Forskning, pølsevevog moderneundervisningsformerDet er vanskelig å finne forskninghvor det dokumenteres at eleveneprofitterer på moderne undervisningsformer,tvert imot finnes detnå forskning som viser at elevenekan tape på denne undervisningsformen,skriver Helene Heimsjø.[02.09.]50

StatsrådsskifteHva kan vi vente oss av Kristin Halvorsen?> Det ble enda en SV-statsråd forlærerne. Nå selveste finansministeren,som forlater rollen somvokter av det frie næringsliv, konkurranseog børsnoterte selskaper.Som en foreleser sa det på enkonferanse på Sandvika videregåendeskole i Akershus forleden:Grafikerne mister jobben og måomstille seg – det trenger ikke norskelærere. Takk.De to forrige SV-statsrådenesatte ikke akkurat dype spor etterseg i norsk skolehistorie. DaØystein Djupedal i sin tid løp rettut på taburetten med kaffekoppeni hånden, skal SV-nestoren BergeFurre ha vært rimelig oppgitt – iSV kryr det jo av skolefolk somkan bedre. Og Berge fikk rett,dessverre. Når skal nordmennbegynne å lytte til akademikerne?Bård Vegar Solhjell var nok etlite løft, noen mener et umerkeligløft, omtrent som Kunnskapsløftet(kun skap løftes). Bloggingenhans, som han ikke var alene om,ga de digitale lærerne en strime avhåp. Ellers vant nynorsken en litenseier etter at faget ble redusert tilet trekkfag i videregående skole.Minoritetsspråklige elever skalnå også beherske og testes i tomålformer, dersom de ikke harvært innom grunnleggende norsk.Endelig en seier for skole-Norgeher, altså.Enda en seier for SV og norskskole er at det nå i praksis ikke lengerer oppmøte- eller tilstedeværelsespliktfor elevene i videregående,bare karaktergrunnlaget er i orden– og merk: fra faglærers side.Ansvar for egen læring er altså utigjen – takk igjen. I tillegg til enseier – også en styrking her.Slik blir på dramatisk vis ogsålærerrollen styrket. Lærerne fåranledning til å være mer på skolenmed økt tilstedeværelsesplikt, menselevene får sine rettigheter styrkethjemme – eller på storsenteret.Etter frukt-og-grønt-suksessenog vannfylte skolebassenger samtspenstige forslag til lokale læreplanermed mye gym og pizzabaking,Er det noen som trenger en rødgrønn månelanding nå, så er det detutskjelte skoleverket, skriver innsenderen. Ill.foto: SXCer et rått tips fra innsiden at KristinHalvorsen nå vil gå hardt ut forøkte elevrettigheter. Der har hunså å si hele skole-Norge bak seg.Bør ikke elevenes egenvurderingfor eksempel inngå i sluttvurderingen?Og sentralgitt eksamenmå nå bli mapper – vurdert avfaglærer – og selvsagt eleven selv.Og manglende internett kveldenfør innlevering må selvsagt væreklagegrunn.Vi går spennende tider i møte.«The sky is the limit». Er det noensom trenger en rødgrønn månelandingnå, så er det det utskjelteskoleverket. Det er sikkert.Knut Michelsen,> lektor i videregående skole> Svar til «Hvor ligger Palestina» i Utdanning 17/2009Palestina ligger i motstandsbevegelsen> Inge Telhaug kritiserer iUtdanning 17/2009 Utdanningsforbundetsklubb i Studentsamskipnadeni Bergen (SiB) sinuttalelse om boikott av Israel.Uttalelsen han angriper, komsom en reaksjon på Israels nedslaktingav sivile i Gaza i januar iår. Telhaug synes ikke at klubbenbør mene noe om dette fordi vipersonlig ikke fikk Hamas’ raketteri hodet. Med mindre han vari Gaza under Israels bombing, ervel han heller ikke berettiget til åmene noe om situasjonen? Synspunkteter absurd. Mener Telhaugfor eksempel at den som ikke satti en tysk konsentrasjonsleir underkrigen, ikke bør mene noe omHolocaust?Den israelske menneskerettighetsorganisasjonenB’Tselemla i høst frem en rapport på 575sider som dokumenterer at Israeltok livet av 773 ubevæpnede sivileunder bombingen av Gaza. Avdisse var 252 barn under 16 år. Foren organisasjon som organisererlærere og førskolelærere burde detvære en selvfølge å reagere nårnoen slakter hundrevis av barn,etter i lang tid å ha sperret demog deres familier inne på et liteområde og nektet dem mat ogmedisiner. Jeg vil derfor oppfordrealle klubber og lokallag til også åboikotte Israel, gjennom vedtak avlignende uttalelser eller på andremåter.FNs menneskerettighetsrådhyret i april i år en av verdensmest respekterte menneskerettighetsjurister,Richard Goldstone, tilå granske mulige lovbrudd underGaza-krigen. Kommisjonen hanledet, konkluderte nylig med atIsrael begikk krigsforbrytelser ogforbrytelser mot menneskeheten. Irapporten kritiseres også blokadenmot Gaza og at sivilbefolkningenble utsatt for reaksjoner helt uteav proporsjoner, som kollektivavstraffelse. Rakettene fra Hamasblir også kritisert, men det er ikkenoen tvil om hvem som holdesansvarlig for situasjonen. Deter nok også derfor den israelskeregjeringen gjør sitt aller bestefor å sverte Goldstone, for slikå undergrave troverdigheten ikonklusjonene hans. Rapportenhadde knapt sett offentlighetenslys før Goldstone, som er av jødiskavstamning og har sterke personligebånd til Israel, ble forsøktforvandlet fra internasjonaltanerkjent menneskerettighetsjuristtil israelhatende kjeltring medterroristsympatier.Det er en slående likhetmellom saklighetsnivået til denisraelske regjering og innlegget fraSøgne. Er det fordi overgrepene erså åpenbare at forsvarerne av demnå ser ut til å virke mer og merdesperate? Det bør i så fall være etsignal til dem som støtter palestinerneskamp om at nå er et godttidspunkt å komme på banen.Aldri før har det vært så relevantå bruke boikott som et fredeligpolitisk virkemiddel.Odd Arild Viste> hovedtillitsvalgt forUtdanningsforbundet i SiB51

Utdanning > nr 21 / 20. november 2009debatt.> ArbeidslivMer enn 5000 i Facebook-gruppefor sentral arbeidstidsavtale> BygdeskolerBevar bygdeskolen> 26. oktober 2009 hadde gruppa«Ny arbeidstidsavtale – læreresetter grenser» mer enn 5300medlemmer. Vi er tre engasjerteog aktive lærere i Oslo som harstarta gruppa, og vi har oppdagaat mange flere enn oss har sterkemeninger og mye engasjementnår det gjelder ny arbeidstidsavtale.Kommentarene hagler inn påhjemmesida til gruppa. Her er detmye bra å lese for lærere som vilha bekrefta at de ikke er aleine omsin virkelighetsoppfatning. Her erdet reine ord for pengene, rett fragrasrota om du vil.Gruppa er oppretta pånettstedet Facebook, og manfinner den ved å skrive «Nyarbeidstidsavtale» i søkefeltet,eller bruke denne lenka: http://www.facebook.com/group.> Ny statsrådphp?gid=127910963722&ref=ts.Vi som har starta gruppa, harJa til Kristin Halvorsen> Ja, jeg vil ha Kristin Halvorsenfra SV som ny kunnskapsminister.Jeg håper hun gjentar og gjør alvorJeg håper vår nyutnevnte kunnskapsministerKristin Halvorsengjør alvor av maksimum 15 eleveri klassen på 1. til 4. trinn og maks20 elever i klassen på 5. til 7. trinn,skriver innsenderen.Foto: Marianne Ruudav sin uttalelse om at det bør væreet tak på maksimum 15 elever på1. til 4. trinn og maks 20 eleverpå 5. til 7. trinn. Med økt arbeidsmengdeog krav som nå er pålagtlærerne, er vi satt til å gjøre enumulig oppgave.Og så håper jeg hun kan væremed på å fjerne pålegg om fysiskaktivitet og andre oppgaver somblir tredd nedover hodet på oss,uten at andre oppgaver blir tatt av.Kanskje hun også førerforhandlingsansvaret for lærernetilbake til staten? Om hun harambisjoner om å lage en nylæreplan, håper jeg det blir etstyringsdokument som ikke girrom for stor lokal «frihet» hvor dettil slutt er lærene på hver enkeltskole rundt omkring i landet somblir pålagt å lage sin egen lokalelæreplan – slik det har blitt medKunnskapsløftet.Gro Anita Henriksentatt utgangspunkt i vedtakene somble gjort på årsmøtet i UtdanningsforbundetOslo i våres. Vilegger vekt på kravene om ensentral avtale, en klar definisjonav undervisningsbegrepet ognedsetting av undervisningstida(leseplikten). Dette er det tydeligvismange som er enige med oss i.Vi er glade for den positiveog omfattende responsen vi harfått, og vi ser at sosiale medierkan være viktige også for enfagforening. Erfaring viser at deter viktig å ha en viss mengdepositivt press på sin egen ledelsehvis man vil oppnå noe. Vi veitjo godt at arbeidsgiver presser påalt de kan. Det er så vidt vi veitden mest omfattende samlinga avdirektekommentarer fra lærer omarbeidstidsavtale som finnes.Alle som vil, er selvsagt velkomnetil å bli med i gruppa!Jorunn Folkvord> på vegne av initiativtakerne> Jeg er glad for at visepresidentenpå Sametinget, Laila SusanneVars, sier at hun vil ta opp sikringenav bygdeskoler i samiskeområder med regjeringen igjen.Alle Sametingets gruppeledere ogparlamentariske ledere skrev brevom å bevare bygdeskolene til statsministerJens Stoltenberg 2. junii 2008, men i tilbakemeldingenfra daværende minister Dag TerjeAndersen var det få klare svar åfå. Ministeren viste i hovedtrekktil det kommunale selvstyret og atregjeringen må jobbe for å sikreøkt grad av frie inntekter til kommunene.Norske Samers Riksforbund(NSR) ønsker nå at Sametingetsplenum får anledning tilå behandle en større sak omsamiske bygdeskoler snarlig. Deter behov for en oversikt og gjennomgangav bygdeskolenes situasjonslik at Sametingets plenumskal kunne fatte et prinsippvedtaki saken. Vår utfordring er at kommunenekanskje ikke kan ellervil prioritere bygdeskoler. Det erproblematisk at dette kan føre tilsvært ulik tilgang til lokal skolefor både samiske og andre barn idistriktene. På Sametinget er detbred tverrpolitisk enighet om atbygdeskolenes fremtid er sentralfor bosettingen i distriktene. Itingets reviderte budsjett 2008 bledet også satt av 400.000 kronertil prosjektet «ressursskoler/grendeskoler» i kjernesamiskeområder». Vi ønsker nå å få enhelhetlig oversikt over aktiviteter isaken og en kartlegging av behovog problemområder til Sametingetsplenum. NSR har tidligereforeslått dette som ny sak for detforrige sametingsrådet. Jeg erderfor meget glad for at visepresidententar opp tråden.Silje Karine Muotka> leder for Sametingets oppvekst-,omsorg- og utdanningskomitéNorske Samers Riksforbund52

Til «Bedre barnehage med to pedagoger» i Utdanning 19/2009Full førskolelærerdekning?Har du myepå hjertet?> Det er positivt at andelenførskolelærere øker, men vi har enforholdsvis ung førskolelærerstabfordi barnehagen også er relativtung i Norge.På slutten av 1980-tallet haddevi bare 27 prosent barnehagedekning.Det betyr at de fleste førskolelærereer utdannet på 1990- og2000-tallet.Min vurdering er at mange avførskolelærerne etter 20–25 årvil velge å gå over i andre yrkerpå grunn av blant annet slitasje.Dersom man ønsker å beholdedisse, må arbeidsgiver helt klartgi bedre kurs- og videreutdanningstilbudog øke førskolelærerandelen.Storavdelingsbarnehager med26 barn og fire voksne i kjernetidener ekstra belastende over tid.Mange kommuner har dessverrevalgt storavdelingsmodellen for åfå den billigst mulig, og for rasktå komme i mål med full barnehagedekning.På sikt vil detteføre til at en del førskolelærerei storavdelingsbarnehager blirpensjonert tidligere av helsemessigegrunner.Gunn-Iren SirirudStoravdelingsbarnehager med 26barn og fire voksne i kjernetidener ekstra belastende over tid ogvil kunne føre til tidlig avgang fraførskolelæreryrket, skriver innsenderen.Ill. foto: Erik M. Sundt> Det er du ikke alene om.Utdanning mottar store mengderkorte og lengre debattinnlegg,innspill og kronikker. Menplassen er begrenset. Derfor gårdet ofte lang tid før tekstenekommer på trykk, noen gangerså lang tid at de blir uaktuelle.Vårt tips er: fatt deg i korthet!Holder du debattinnlegget dittpå under 2500 anslag (= antalltegn inklusive mellomrom), ersjansen større for å få plass – pådebattsidene: debatt@utdanningsnytt.noDelta idebattenpå nettet:www.utdanningsnytt.no> LitteraturvitenskapHamsun og tysk kulturarv> Det bør være relevant å spørreom 150-årsmarkeringen av KnutHamsun kan inspirere til nyeinnfallsvinkler for litteraturundervisningengenerelt og det kontroversiellediktergeniet spesielt.Dette er ikke et forsøk på etforsvar av Knut Hamsun. Det erderimot en begrenset, fragmentariskforklaring på forfatterensdragning mot Tyskland og tyskkultur. Hamsun var en sivilisasjonskritiker.Han hadde ikke tillittil at fornuft og tekniske framstegkunne forbedre oss eller reduserede konflikter som finnes i menneskesjelen.Tyskland var relativt sent utemed den industrielle revolusjon.Landet var lenge et føydalistiskagrarsamfunn. Da Karl Marx fikkoppmerksomhet på midten av1800-tallet, var det England hanhadde oppsøkt for å belyse konfliktenei det nye, industrialiserteklassesamfunnet.De to tyske filosofer ArthurSchopenhauer og Friedrich Nietzschevar svært forskjellige. Allikevelstod begge fjernt fra Marx!De var sivilisasjonskritikere ogforaktet vår blinde tro på fornuftog dyrking av den ytre, materiellevirkelighet. De tok avstand frahvordan vi lar oss lure av samfunnetskonformitetskrav.Om Knut Hamsun var direkteinspirert av nevnte filosofer, vågerjeg ikke påstå. Men at han haddesom ambisjon å skildre kaosetog nyansene i menneskesjelen,er hevet over tvil. ØsterrikerenSigmund Freud og hans fokus påenkeltindividet begynte å vinnefrem på tampen av 1800-tallet,i den perioden vi definerer somnyromantikken (1890-1900) herhjemme – selv om Freuds hovedverkom psykoanalyse og drømmenesbetydning ikke ble utgitt før i1900. Hamsuns «Sult» (1890) og«Mysterier» (1892) er markanteeksempler på de strømninger jegher så vidt har belyst.Det eksisterer flere årsaker tilHamsuns hat mot angelsaksiskkultur. Antydninger finnes i MarieHamsuns erindringsbøker «Regnbuen»(1953) og «Under gullregnen»(1959). Heldigvis må vileve videre med mange ubesvartespørsmål, tross de siste års detaljerteHamsun-biografier. Eleverpå videregående skoles nivå børfå forståelse av at litteraturundervisningenikke gir svar på absoluttalt; noe som er med på å verne omvår humanistiske arv.Lorentz Moe,> EidskogHeldigvis må vi leve videre medmye ubesvart, tross detaljertebiografier om Knut Hamsun(bildet). Elever på videregåendeskoles nivå bør få forståelse av atlitteraturundervisningen ikke girsvar på alt, skriver innsenderen.Foto: Scanpix53

Utdanning > nr 21 / 20. november 2009debatt.> SpesialundervisningKunnskapsutvikling etterlyses> Undervisning av tilfeldig sammensatteskoleklasser er kanskjelæreres største utfordring. Alleelever i klassen skal lære fag, utvikleseg som personer og erfarefellesskap. De skal med andreord ha allsidig nytte av undervisningende møter i klasserommet.Mange pedagogiske miljøer ogpolitikere synes fortsatt å væreopptatt av stor grad av individualiseringsom svar på denne utfordringen.Det er selvsagt viktig åha blikk for hver enkelt elev. Menalle elever hører til i en klasse.Derfor vil alltid hvordan en klasseundervises og enkeltelevers utviklingog læring henge sammen.Av den grunn er det behov forkunnskapsutvikling som tarkonsekvensen av denne viktigesammenhengen. Slik kunnskapmå baseres på praksis og forskning.Oppgaven er krevende ogkaller på landets mest kvalifisertekrefter. Vi etterlyser at noen tar ettydelig ansvar for dette.Det betyr at en må utviklekunnskap om måter å undervisepå som tar inn over seg at klassener en aktiv og kontinuerlig part ialt arbeid med fag og elever. Dettegjelder også når en er opptattav å hjelpe én bestemt elev somhar spesielle problemer. Verkenfor eleven som strever eller forlæreren som har ansvaret forhele klassen, er det god hjelp åbehandle arbeid med klassen ogarbeid med enkeltelever som toseparate fenomener.Derfor er vi forundret over atMidtlyngutvalget i så stor grader opptatt av vanskekategorier ogikke retter særlig oppmerksomhetmot det fellesskapet utsatteelevers læring er avhengig av. Åvære opptatt av bestemte eleverkan som nevnt vanskelig skillesfra arbeid med klassen forøvrig. Heller ikke den hjelpenpedagogisk-psykologisk tjenesteog Statped-systemet yter, synes åvære tilstrekkelig preget av tankegangenom at arbeid med klassenog arbeid med enkeltelever er delav samme sak.Velkommen som kunnskapsminister,Kristin Halvorsen – tardu ansvaret for å bidra til kunnskapsutviklingsom tar hensyntil at læring er et fellesskapsfenomen?Hallvard Håsteinog Sidsel Wernerdebatt@utdanningsnytt.noArbeid med klassen og arbeid med enkeltelever er del av samme sak,skriver innsenderne. Arkivfoto: Anne Lise Flavik> ArbeidslivEn advarsel til lærere som jobber litt på si> Jeg har i rundt 15 år værtdeltidsforfatter innen faglitteraturmed utgivelse hos Gyldendal ogsamtidig arbeidet i over 25 år somlærer i videregående skole. Er nåblitt 70 prosent ufør med 66 prosentstøtte av 70 prosent stillingfra Statens Pensjonskasse. I tilleggjobber jeg fortsatt 30 prosenti skolen og trives med det.Problemet er at jeg har fåttavslag på støtte fra Nav, da detikke er bevist at jeg til sammenvil tjene mindre enn 50 prosentav min lønn (ca kr. 414.000) somlærer.Nav tar altså ikke i utgangspunktetmed tillegg, slik atberegningsgrunnlaget kunnevært 464.859 (408.162 ansettelselønn + 56.697 inntekt av annennæring, royalty, som det ogsåer betalt 11 prosent trygdeavgiftav) hentet fra utskrift av likning2008. Dette har igjen ført til atjeg også har mottatt avslag påUtdanningsforbundets uføreforsikring.Den er betinget utbetalingfra Nav og ikke utbetaling fraStatens Pensjonskasse slik som imitt tilfelle.Jeg er nå i ferd med å tilbakebetaleprosjektstipend på kr.25.000 til Det faglitterære fond,og da kommer jeg under 50prosent av min lønn som lærer iinneværende år. Håper da på nyvurdering hos Nav og derav ogsåå få utbetalt uføreforsikring.Det er leit at Nav på dennemåten klarer å drepe mitt initiativ,og at jeg av økonomiske grunnerikke får fortsette som forfatter.Prosjektet «Tegning med Inventor2010», som jeg var så kry avå få stipend til, er nesten ferdig,men lander nok i søpla.Hvem var det nå som sa«ærlighet varer lengst»? Mitt nyemotto er «Jobb heller svart hvisdu får lyst å gjøre noe på si»!Johnny Hansen> Medlem av Utdanningsforbundet54

Utdanning > nr 21/ 20. november 2009rett på sak.Året da det ble så bratt...> Å undervise nybegynnere i tysk har i grunnen alltid vært morsomt oggivende – inntil skoleåret 2008/2009. Da skjedde det noe som fikk detmeste til å rakne.Det begynte liksom så bra. I det første året av kurset lærte elevene å lese,skrive og snakke det nye språket med akseptabel forståelse om sentrale,dagligdagse temaer. Undervisningsmetodene var velprøvde og varierte:Vi løste oppgaver i arbeidsboka, samtalte om lesestykker, så på film, sangog hygget oss med regelmessige besøk på datarommet. Der repeterte vigrammatiske hovedtemaer på lærebokas hjemmeside og fant nyttig stoffuten altfor mange sidesprang på internett.Foto: Tor Egil Hoftun KvæstadAv: Øivind Stenersen> historiker, lærebokforfatter og lektorved Ski videregående skoleMen høsten 2008 begynte det å gå galt, og hovedårsaken var innføringenav bærbare datamaskiner som ga alle elever ubegrenset tilgang til internettvia trådløst nettverk. Denne friheten førte til at jeg som tysklærer tapteden pedagogiske kontrollen, samtidig som elevene mistet faglig fokus.De fleste av dem klarte ikke å motstå fristelsen til å drive med irrelevanteaktiviteter på nettet så snart tysklæreren var utenfor kontrollradius. Detkunne være Facebook, YouTube, Twitter eller andre nettsider. Mange eleversluttet nå å bruke ordbøker, fordi de trodde at alt kunne finnes på nettet. Etutslag av denne oppfatningen var at flere tok i bruk oversettelsesprogrammer,overbevist om at grammatisk innsikt ikke lenger var så nødvendig. Åskrive av fra tavla til notatbok med penn var plutselig blitt gammeldags.Notatene skulle heller føres inn i et nytt dokument på eget hjemmeområde,hvor det dessverre ofte ikke hersket den beste orden og oversikt.Den ukritiske PC-bruken var altså med på å gjøre undervisningen endamer fragmentert enn før. Her skal det ikke legges skjul på at det lenge harvært problematisk å få elevene til å prioritere tyskfaget i skolehverdagen.Andre fag har hatt høyere status. Lønnet arbeid, venner, kjærester, idrettog andre fritidsaktiviteter har blitt viktigere enn å lese litt tysk i heimen.Det har ikke gjort situasjonen bedre at lærebøkene både har mangletengasjerende tekster og et grammatikkopplegg som fungerer. I tillegg harprogresjonen lidd under at undervisningen ble konsentrert til to dobbelttimeri uka. Tre ukentlige drypp med tysk må nok til for at språket skalkunne festne seg.Til slutt kom sjokket som satte både lærer og elever sjakk matt. Eksamensoppgaveni tysk, nivå 1, viste seg å være totalt uegnet til å måle statusved slutten av kurset. For det første var den helt forskjellig fra eksempeloppgavensom Utdanningsdirektoratet hadde sendt ut før eksamen. Fordet andre var den altfor vanskelig både språklig og innholdsmessig forå kartlegge om elevene behersket «et ordforråd som dekker dagligdagsesituasjoner», som det så vakkert heter i fagplanen.«…flere tok i bruk oversettelsesprogrammer,overbevist om atgrammatisk innsikt ikke lenger varså nødvendig…»Resultatet ble katastrofalt: Alle de seks elevene som ble trukket ut i mintyskgruppe, strøk. De fikk karakteren 1!En ironisk, digital kilde kan fortelle hele verden om min triste sorti somtysklærer. Elevenes frislepp på nettet resulterte nemlig i at jeg fikk oppretteten egen fan-club på Facebook, som til nå har 39 medlemmer. Jegtrøster meg med at dette kan være et tegn på at elevene mine – på trossav nedslående eksamensresultater – ikke har mistet all lyst til å lære mertysk i årene som kommer. Det er bare å beklage at vi på tampen ikke fikktid til å synge min tyske oversettelse av Alf Prøysens vise «Du skal få endag i mårå», der refrenget lyder slik:Es kommt ein neuer Morgen, so unbenutzt und rein,mit leeren Zeichenblättern nur für dich.Dann kannst du korrigieren alle Fehler, die du wünschst.Die Farbstifte und Pinsel liegen klar.Und wenn es wieder schief geht und die Zukunft scheint zerstört,so horch! Dann kommt ein Rauschen, das die Seele tief empört:Ja, es kommt ein neuer Morgen, so unbenutzt und rein.Die Farbstifte und Pinsel liegen klar.55

Utdanning > nr 21 / 20. november 2009kronikk.Skole – nei takk!Det er et politisk ønske at skolen skal være en arena for integrering og sosialisering av ulike grupperbarn og unge og at sosiale klasseskiller skal viskes ut. Med den siste reformen er det også et ønske omat barn og unge skal fullføre en 13-årig grunnutdanning.> Nå viser det seg at skolen foreløpig ikke har klart oppgaven med åredusere klasseskillene, og mange fullfører ikke hele utdanningsløpet.Hvordan klarer unge seg uten videregående skole, hvorfor sluttet de,og hva bør skje i skolen for at flest mulig skal kunne gjennomføre en13-årig grunnutdanning? Dette er temaer jeg tar opp i denne artikkelen.På landsbasis er det ca. 25 prosent som ikke fullfører videregåendeskole, det er flere gutter enn jenter som ikke fullfører, og på yrkesfagfinner vi det største frafallet av gutter 1 . I 2006 gjorde jeg en kvalitativundersøkelse blant ungdom uten videregående skole i forbindelse medhovedfagsavhandlingen min i kriminologi 2 . Jeg undersøkte hvordan deklarte seg og i hvilken grad de var integrert i samfunnet, samt hvilkenrolle forholdet deres til skolen hadde spilt i avgjørelsen om å slutte. Jegintervjuet åtte unge i begynnelsen av 20-årene fra Oslo, og informanteneble delt i to grupper. De unge i den ene gruppa klarte seg bra, og de i denandre klarte seg dårlig. Hva det innebærer å klare seg bra, er et komplisertspørsmål. Derfor trengte jeg klare objektive kriterier for hva det vil si åklare seg dårlig. Informantene i den ene gruppa sonet en dom i et fengselpå Østlandet, og informantene i den andre gruppa var ikke straffedømte.De ble rekruttert via Oppfølgingstjenesten og hadde benyttet seg av tiltakformidlet via den. For å illustrere mine funn har jeg valgt ut to historiersom er representative for hele materialet. For å anonymisere informantenebruker jeg ikke deres rette navn. Historiene blir fortalt av «Kristoffer»,som har fast jobb, og «Jørgen», som sitter i fengsel.KristofferKristoffer er 22 år og bor sammen med foreldrene sine. Han har hatt fastjobb i tre år, og de siste månedene har han fungert som daglig leder. Hantrives godt fordi arbeidet er praktisk i form av vedlikehold av maskiner ogarbeidsgiveren viser ham tillit. Til tross for dette ønsker han seg noe mer:«Jeg har sitti på finn.no og lett etter ny jobb veldig mange ganger. Den nestejobben jeg nå ønsker er en jobb der jeg ikke må gå i arbeidsantrekk sånn som jegmå gjøre der jeg jobber nå. Og det er jo veldig ofte jobber som krever litt utdannelse.»Derfor har han begynt på et korrespondansekurs i teknisk tegning.«Arkitekttegninger og byggtegninger, det er det jeg ønsker å jobbe med. Jeg harfått en pakke som jeg har to år på å fullføre og som koster 50.000 kroner.»For Kristoffer startet problemene da familien flyttet da han skullebegynne på ungdomsskolen. «Det første året var det veldig vanskelig å kommei kontakt med folk altså. Fikk ikke så veldig mange venner til å begynne med, blekanskje litte granne småerta, men så i slutten av syvende, så var jeg i slåsskampmed en av dem som gikk i niende og det gikk vel sånn noenlunde bra for min1) Markussen og Sandberg, 2004 2) Jacobsen 200656Foto: PrivatAv: Anne Ingrid Jacobsen> cand.polit., hovedfag i kriminologiArbeider med frafallselever påSogn videregående skole, Oslodel, da hadde plutselig alle på skolen hørt om meg, og da var situasjonen heltsnudd. Så fra begynnelsen av åttende gikk alt med skole bare rett ned altså. Deteneste som var all right var motorfag, det å drive og skru syntes jeg var ganskegøy». Etter slåsskampen ble han lagt merke til og begynte å få venner.Dessverre hadde ikke disse ungdommene så sunne interesser. «Jeg fikket rusproblem tror jeg i åttende for å si det rett ut. Jeg begynte å røyke hasj ogsånt no i slutten av åttende klasse. Og da ville jeg heller være hjemme og røykemorningser sammen med vennene mine enn å dra på skolen. Det var jo grunnentil det store fraværet, egentlig. På slutten av åttende og hele niende var jegjo nesten ikke på skolen.»I forbindelse med innsøkningen til videregående skole var han sammenmed foreldrene i et møte med rådgiver og pedagogisk-psykologisk tjeneste(PPT) for å finne det best egnete tilbudet videre. «Jeg kom først til APO.Det var rett etter ungdomsskolen. Så gikk jeg jo der et år.» APO-skolen er etkombinert opplegg med arbeid og opplæring forankret i læreplanene påvideregående skole. Han fortsatte rusmisbruket og hadde et høyt fravær iden teoretiske opplæringen, men trivdes godt i den praktiske delen. Hanvar med i en liten gruppe som snekret på en hytte. Der fikk han en fin ognær kontakt med læreren og noen av de andre elevene. Han snakket myemed læreren sin i denne perioden. I ettertid synes han at de samtalenega ham mye, og kanskje bidro til at han til slutt kuttet ut rusmisbruket.Året etter begynte han på en ordinær videregående skole. «Nei det varskolen. Det er en spesiell skole. Jeg vet ikke helt. Veldig stor skole. Ikke så veldigmye personlig over den kanskje. Pluss at det lå langt unna. De neste forsøkenejeg gjorde på videregående skole var jo de tre neste årene rett etter APO. Så detvar liksom ikke noen pause der. Bortsett fra at jeg etter en måneds tid etter hvereneste gang jeg hadde prøvd da, begynte å jobbe.» Han klarte å skaffe seg jobbhver gang og forlot aldri skolen uten å ha noe annet å gjøre. Rusmisbruketpågikk i hele denne perioden. Han utvidet sitt repertoar med nye stofferog prøvde alt med unntak av heroin. Fire år etter at han var ferdig på >

Illustrasjon: Tone Lileng www.tonelileng.no57

Utdanning > nr 21 / 20. november 2009kronikk.> Skole – nei takk!«Bortvalg i videregående skole er like mye et bilde på opplæringeni grunnskolen som det er et bilde på at den videregående skole ikkegjør en god nok jobb.»grunnskolen, sluttet Kristoffer med dop. Kort tid etter at han ble rusfri,fikk han fast jobb.Kristoffers historie er typisk for de andre jeg intervjuet som også haddeklart seg bra. Med ett unntak, han var den eneste med en solid tilknytningtil arbeidslivet. De andre hadde en mye løsere tilknytning i form avpraksisplass og vikariater og korte engasjementer. Deres historier fortalteom gode intellektuelle forutsetninger for å klare skolens faglige krav, menat det glapp når det gjaldt den sosiale tilpasningen. De skulket og sloss ogvar marginaliserte på skolearenaen. I likhet med Kristoffer prøvde de segpå videregående flere ganger. De fortalte at de ønsket å ta mer utdanning,men følte at de famlet i blinde og visste ikke hvor de skulle henvende segfor å få veiledning og informasjon. De nærte en felles skepsis mot å søkeseg inn i en ordinær klasse fordi de var så mye eldre enn de andre. Kristofferfant sin løsning gjennom et korrespondansekurs som han finansierteselv, og en annen tok fag som privatist og fulgte kurs på kveldstid på enprivat videregående skole. For alle sammen gjaldt det at de hadde fått problemerpå ungdomstrinnet. Problemene var ikke ensartete, men i uttrykkvar de like. De hadde et skyhøyt fravær som gjorde at de ikke klarte å følgemed faglig og som gjorde dem lite integrerte på skolen.JørgenJørgen er 21 år. Han vokste opp alene sammen med moren og hadde litenkontakt med faren. Under hele oppveksten bodde han på samme sted.Da jeg møtte ham, hadde han sittet to år i fengsel og skulle bli løslatt omet halvt år. Han hadde flere saker gående i rettsapparatet og regnet medat han fikk enda en stund til å sone. I fengselet går han på datakurs, oghan liker å lese. «På barneskolen var jeg jo egentlig like flink som de andre iklassen, men jeg var rampegutt, gjorde masse hyss der egentlig. Vi gjorde myeugagn og sånn i fritida og vi begynte ganske tidlig, i 1. klasse, da var det liksomå stjele i butikken og sånn, så blei det bare mer.» Faglig følte Jørgen seg pålinje med de andre i klassen. På ungdomsskolen gikk det greit det førsteåret fordi han gikk i en liten gruppe. «Det skulle liksom ikke være så mangei timene. Der fikk vi litt mer hjelp og sånn og. Jeg fikk hjelp i matte, og dabegynte jeg å kunne litt mer, og jeg lå ganske langt foran de andre i klassen. Sådro vi på Tøyenbadet og McDonalds og sånn en gang i uka. Så det var ålreit.»I åttende klasse ble det overflyttet elever fra en annen ungdomsskole somvar under oppussing. Det brøt ut store konflikter med de nye elevene, ogJørgen oppførte seg ikke bra. Han ble overflyttet til en spesialskole forungdomsskoleelever med atferdsvansker. «Tre ukers seiling i Middelhavetog Atlanterhavet. Jeg liker å reise og sånn, så det var helt ypperlig. Og så treuker fri fra skolen da. Det var all right». Han var med på å bygge og vedlikeholdebåter og fikk en god kombinasjon mellom praktisk og teoretiskundervisning som han likte. Den var så god at han opplevde seilturen som«fri» fra skolen. På denne skolen tilegnet han seg nyttige kunnskaper ogferdigheter som han ikke ville ha fått i en vanlig skole. Etter ungdomsskolenkom Jørgen inn på grunnkurs for mekaniske fag. «Jeg begynte påmekanisk. Der gikk jeg i 4 dager, og så var det tilbake til kompisa igjen.» Hanvar aldri i kontakt med Oppfølgingstjenesten eller rådgiveren på bostedsskolen.«Nei, jeg hadde ikke så mye kontakt med dem. Dem anmeldte meg, ogtru’kke dem likte meg noe særlig godt egentlig.»58I likhet med alle de andre jeg intervjuet hadde Jørgen lite arbeidserfaringå vise til. Han hadde jobbet på praksisplasser to ganger, men sluttetetter en måned fordi det var kjedelig og dårlig betalt. «Jeg syntes jeg tjentemer ved å være kriminell, så da valgte jeg det.» Jørgen syntes det var vanskeligå planlegge framtida. For det første visste han ikke om han ble løslattom et halvt år eller to år. «Og så har jeg gjeld oppover øra. Det er ikke bare åknipse i fingra og sånn, og så får du deg en ny jobb og en leilighet. Må stå på.Det er jo ikke alle som er så hypp på å ta inn en kriminell da, til å begynne åjobbe for seg. Tror jeg i hvert fall» Han skulle gjerne tatt utdanning, men detvar uaktuelt med tanke på den økonomiske situasjonen hans.Kristoffer og Jørgen i en større sammenhengVerken Kristoffer eller Jørgens skolehistorier og sosiale problemer erunike i forhold til ungdomsgruppen som fanges opp av Oppfølgingstjenesten.I en undersøkelse i forbindelse med en mellomfagsoppgave jegskrev i kriminologi i 2002, gjorde jeg lignende funn. I denne undersøkelsentok jeg for meg ett av Oppfølgingstjenestens tiltak, et kombinertopplegg med arbeid og opplæring på skolen. Jeg undersøkte elevene i ettilfeldig valgt skoleår, og opplysningene fant jeg i elevenes mapper. Mappeneinneholdt et intervju og pedagogiske rapporter og PPT- uttalelserhos dem som hadde søkt særskilt inntak.Av totalt 32 elever hadde 16 elever kommet inn på særskilt inntak, 15elever var under oppfølging av barnevernet. 12 av elevene hadde bådesøkt om særskilt inntak og var under oppfølging av barnevernet. 10 eleverbodde sammen med begge foreldrene, 14 bodde sammen med én forelder,og åtte bodde i institusjon, fosterhjem eller alene. Når det gjaldtrusmisbruk, tok jeg bare med de elevene som hadde erkjent at de haddeen så omfattende bruk at de ikke kom seg på skolen, avga urinprøver ellerprøvde å få behandling. Mange av elevene hadde hatt kontakt med politiet,men jeg valgte bare å ta med de som var domfelt. Disse forholdene gjaldti hovedsak ran og grov vold. Fem av elevene hadde et kjent rusproblemog tre var domfelt 3 .3) Jacobsen 2002

Informantenes forhold til skolen i begge disse undersøkelsene skilteseg ikke fra hva Nifu Step (Norsk institutt for studier av innovasjon, forskningog utdanning) fant i sine undersøkelser. For det første har ungdommenesforhold til grunnskolen stor betydning. Elever som er utplassertnoen dager i uka eller har stort fravær, blir lite integrert og identifisererseg dårlig med skolen. Elever som får spesialundervisning eller har dårligekarakterer og lave ambisjoner, har en større tendens til å velge bortvideregående skole. Man kan si at både tilstedeværelse og intellektuelleforutsetninger har betydning for hvordan elever identifiserer seg medskolen. Hvis eleven bodde sammen med begge foreldre som 15-åring, vardet større sannsynlighet for at hun fullførte videregående skole. På sammemåte hadde foreldrenes eget utdanningsnivå og ambisjoner betydning. Ethøyt utdanningsnivå ga høye ambisjoner på egne barns vegne som igjenvirket positivt på om de ble værende i videregående opplæring 4 .Så hvorfor klarte Kristoffer seg bra og ikke Jørgen, selv om ingen avdem hadde fullført videregående skole? Med åtte informanter var materialetlite, men jeg kunne allikevel se at det dannet seg et mønster. For detførste hadde gruppen som satt i fengsel alvorlige sosiale problemer sompåvirket forholdet til skolen allerede på barnetrinnet. For det andre haddede heller ingen støttepersoner i form av mor, far eller en annen nærståendeperson som var en ressurs for dem i tillegg til hjelpen de fikk fradet offentlige. Alle i gruppen som hadde klart seg bra, hadde hatt en slikperson, og denne personen samarbeidet godt med det offentlige.AvslutningDet er spesielt i overgangen fra grunnskolen til den videregående skolenat problemene blir synlige. Både min erfaring etter å ha jobbet med frafalli videregående skole i over 10 år samt min og andres forskning viser atfrafallet startet lenge før. Frafall blir ikke fanget opp systematisk før de eri videregående. Så lenge skolen er obligatorisk, er det vanskelig å målefrafallet og føre statistikk. Bortvalg i videregående skole er like mye etbilde på opplæringen i grunnskolen som det er et bilde på at den videregåendeskole ikke gjør en god nok jobb for å holde på elevene. Frafall eret problem som blir tatt seriøst. De videregående skolene er nødt til å tafrafallet alvorlig, siden pengene følger den enkelte elev, og for hver elevsom velger å slutte, mister den aktuelle skolen penger.Hvis det skal lykkes å få alle igjennom en 13-årig grunnutdanning, måutdanningen bli mer mangfoldig når det gjaldt undervisningsmetoder,innhold, vurderingsformer- og kriterier og hva slags kunnskaper og ferdighetersom anerkjennes. Et større mangfold bør allerede skje på barnetrinnetog fortsette på ungdomstrinnet. Som det er i dag, er grunnskolen forteoretisk og snever. Mange barn og spesielt gutter, har behov for å værei aktivitet og at en del av undervisningen har en praktisk innfallsvinkel.Mange gutter finner seg ikke til rette i skolesystemet, noe som tallene fravideregående skole viser.Det satses sterkt på grunnleggende ferdigheter som lesing, skrivingog matematikk. Arbeidsmetodene er preget av verbal formidling, og myeav elevenes arbeid dreier seg om å sitte ved pulten med bøker og oppgaver.Lesing og skriving er ferdigheter som i dagens samfunn er viktigå beherske, men vi må ikke glemme at for noen elever passer ikke denverbale formidlingsformen. Noen har behov for en praktisk tilnærmingfor å løse oppgaver. Praktiske ferdigheter er ikke like høyt verdsatt somteoretiske ferdigheter verken i skolen eller i samfunnet. I grunnskolen fårde med praktiske evner lite stimulering. De føler liten grad av mestring ogkjeder seg. De blir lei skolen og gjør et halvhjertet forsøk på yrkesfag. Tilslutt velger de å slutte. Noen klarer seg fint fordi de har fått stimulert sinpraktiske sans hjemme, mens andre strever like mye med den teoretiskesom den praktiske delen av programfaget de har valgt.For samfunnet er det et gode at flest mulig holder koken gjennomhele grunnutdanningen, og skolen kan være en ideell arena for å få ulikegrupper sosialisert og integrert i samfunnet. Hvis man da ikke ønsker åbruke skolen som en utsilingsmekanisme. Noe som ligger i skolens naturi form av hvordan skolen vurderer elevene og i karaktersystemets funksjon.På grunnlag av karakterene blir veien videre staket ut. De flinkestekommer inn på den studieretningen og skolen de ønsker, og de andregjør kanskje ikke det.Integreringstanken har i flere år vært sterk. Vi ønsker at barn, ungeog voksne skal integreres og sosialiseres på hjemstedet. For å få til det,trenger vi en skole som er enda mer åpen, inkluderende og mangfoldig. Vivil ikke lykkes med integreringstanken og likhetstanken hvis ikke skolenmøter elevene med en større bredde. Elevene har nok prøvd å si ifra at desynes skolen er både vanskelig og kjedelig, men de har ikke blitt tatt påalvor. Det er først når de kommer i videregående at de får mulighet til åsi ifra på et språk som blir forstått. De slutter.Samfunnet har behov for både folk med velutviklete praktiske ferdigheterog folk som kan formulere seg godt både muntlig, skriftlig, er godelesere og flinke i matematikk. Arbeidet mot frafall må starte allerede påbarnetrinnet. Med et bredt perspektiv kombinert med gode tiltak motfrafall og et godt samarbeid mellom grunnskolen og den videregåendeskolen for å sikre at overgangen blir god, tror jeg vi vil lykkes med å fåmange flere gjennom en 13-årig grunnutdanning.Litteraturliste:Jacobsen, Anne Ingrid (2002): I spranget mellom grunnskolen og videregåendeskole, mellomfagsoppgave, Institutt for kriminologi og rettssosiologi,UiOJacobsen, Anne Ingrid (2006): Skole- nei takk. En kvalitativ undersøkelseav åtte ungdommer uten videregående skole, Hovedfagsavhandling, Instituttfor kriminologi og rettssosiologi, UiOMarkussen, Eifred og Nina Sandberg (2004): Bortvalg og prestasjoner,NIFU-skriftserie 4/2004, rapport 1«Arbeidet mot frafall må starteallerede på barnetrinnet.»4) Markussen og Sandberg 200459

frantz.noUtdanning > nr 21 / 20. november 2009 annonser: ØST-NORGE/SØR-NORGEEnebakk kommuneEnebakk kommune er kåret til en av landets beste servicekommuner. Kommunen liggerbynært i Akershus,fire mil øst for Oslo sentrum,og har 10 000 innbyggere. Enebakk kommuneer en spennende og fremtidsrettet organisasjon, der det satses på nettbaserte tjenester,offentlig servicetorg og kvalitetssikring av tjenester. Enebakk kommune har ca.420 årsverk.Porten til det gode liv- vil du blimed inn?• I Ytre Enebakk barnehage er det ledig 100% svangerskapsvikariatsom assisterende styrer fra 01.01.10 og 100%svangerskapsvikariat som pedaogisk leder fra 01.01.10.• I Flateby barnehage er det ledig 1 fast pedagogisklederstilling og 3 faste førskolelærer 2 stillinger fra 01.01.10.• I Kirkebygden barnehage er det ledig 1 fast pedagogisklederstilling og 1 vikariat hel stilling som fordeler seg på 2avdelinger. Begge stillingene er ledige fra 22.02.10.Søknadsfrist: 30. november 2009.• Undervisningsinspektør - Enebakk ungdomsskoleEnebakk ungdomsskole er en ren ungdomsskole med 242elever fordelt på 9 klasser. Skolens ledelse består av rektor ogundervisningsinspektør. Enebakkskolene er organisert somegne resultatenheter med eget ansvar for fag, personal ogøkonomi/budsjett.Søknadsfrist 1. desember 2009.For fullstendig stillingsutlysning sewww.enebakk.kommune.no eller kontaktservicetorget tlf. 64 99 20 00.I henhold til ny offentlighetslov gjøres det oppmerksom på atopplysninger om søkeren kan bli gjort offentlig.Mer om kommunen finner du på: www.enebakk.kommune.noBlokade annonse_NY Nærmere opplysninger 22-11-06 ved 13:02 henvendelse Side til 1rådmannMagnus Mathisen, tlf. 970 50 333 eller assisterende rådmannAnne Sønstebø, tlf 35 01 50 31/970 50 324.Fullstendig kunngjøring: www.notodden.kommune.noBolkadeBlokade av stillingerPortveien barnehage AS i Fevik og Hisøy har nektet å inngå tariffavtalemed Utdanningsforbundet. Det betyr at medlemmer av Utdanningsforbundet,med bakgrunn i lov for Utdanningsforbundet § 22, påleggesikke å søke eller motta stillinger i denne barnehagen før kollektiv tariffavtaleer inngått mellom eierne og Utdanningsforbundet.Eventuelle spørsmål vedrørende konflikten/blokaden for Portveien barnehagekan rettes til Utdanningsforbundet Aust-Agder, tlf. 37 00 23 23.Helga HjetlandlederSKEDSMO KOMMUNEUtdanningssektorenSkedsmo kommune ligger mellom Oslo og Gardermoen og har46.000 innbyggere. Korteste reisetid til Oslo er 10 min. med tog.Kommunen er i en utvikling, hvor forskning, utdanning og næringsutvikling ersentralt. Skedsmo er Norges messe- og kongresskommune.Inspektør Kjeller skole1. august 2010 åpner nye Kjeller skole. Skolen er under bygging og liggersentralt i Skedsmo kommune som en del av kunnskapsmiljøet på Kjeller nærforskningsinstituttene og Høgskolen i Akershus. Skolebygget er tilrettelagt forfleksibilitet og tilpasset varierte organiserings- og læringsformer innenforrammen av en tydelig romstruktur. Kjeller skole er en 1 – 10 skole og vil vedoppstarten ha et elevtall på ca 270.Skolen vil ha spesielt fokus på utvikling av godt læringsmiljø og fagligeresultater. Samarbeid med omkringliggende institusjoner og næringsliv vilvære sentralt i dette arbeidet.Det er ledig fast stilling som inspektør med tiltredelse senest 1. april 2010eller tidligere etter avtale.Krav til søker•Sterkt fokus på elevenes læringsmiljø og læringsresultater•Vilje og evne til skoleutvikling og samarbeid•Høyt engasjement, stor arbeidskapasitet , og godt humør•Gode kommunikasjonsevner i forhold til ansatte, elever og foreldre•God kjennskap til IKT- baserte lederverktøyFormell lederutdanning og ledererfaring vektlegges.Arbeidsvilkår etter gjeldende reglement og tariffavtale. Lønn etter avtale.Ansettelse er betinget av at det før tiltredelse, om nødvendig, kan legges framtilfredsstillende tuberkulinstatus samt politiattest i tråd med opplæringslovens§ 10-9.Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til rektor SteinRøssaak, tlf. 941 66 415 eller rådgiver Reidun Galtrud, tlf. 66 93 83 58.Søknad utfylles elektronisk på kommunens nettside,www.skedsmo.kommune.no. Saksnr. 2009/5853. Søknadsfrist 11.12.09.Notodden kommuneVi søkerleder for oppvekst, sak 09/1466Søknadsfrist 30. november 2009.For UtdanningsforbundetOle Petter Blindheimforhandlingssjef60

NLA LÆRERHØGSKOLEN (NLA LH) er ein privat kristen høgskule med allmenn-,førskule-, etter- og vidareutdanning. Høgskulen ligg på Breistein, Bergen. Frå1. jan 2010 vert NLA LH fusjonert med NLA Høgskolen. Til saman vert dåstudenttalet kring 1400, talet på tilsette omlag 120.VADSØ KOMMUNEVed NLA Lærerhøgskolen er detLEDIG STILLING I MATEMATIKKFrå 1. januar 2010 har NLA Lærerhøgskolen ledig stilling som 1. amanuensis/førstelektori matematikkdidaktikk / matematikk. Sjå nærare omtale avstillinga på www.nla.no. Ta gjerne kontakt for nærare opplysningar.Søknad med CV innan 25. november 2009.Tilsette ved NLA Lærerhøgskolen må vedkjenna seg kristen tru.NLA LÆRERHØGSKOLENv/Rektor Bjarne Kvam, Olav Bjordalsv. 41, 5111 Breisteintlf. 55536900/ 97597285, e-post: bjarne.kvam@nla.noNTNU – Det skapende universitetVed NTNU i Trondheim er den teknologiske kunnskapen i Norge samlet. I tillegg til teknologiog naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud i samfunnsvitenskap, humanistiske fag, realfag,medisin, lærerutdanning, arkitektur og kunstfag. Samarbeid på tvers av faggrensene gjør ossi stand til å tenke tanker ingen har tenkt før, og skape løsninger som forandrer hverdagen.Matematikksenteret– Nasjonalt senter for matematikk iopplæringenUniversitetslektor– prosjektleder vedMatematikksenteret2-årig engasjement med mulighet for fast tilsetting.Det søkes etter en medarbeider med bakgrunn fra undervisning i videregåendeskole med interesse for å motivere flere jenter til å velge realfag.Nærmere opplysninger ved leder Jon Walstad, tlf. 73 59 18 81,mobil 918 97 467, e-post: jon.walstad@matematikksenteret.noSøknader sendes elektronisk via www.jobbnorge.no,merket med NTNU-nr. 15/09. Søknadsfrist: 04.12.09.Se fullstendig utlysningstekst på www.jobbnorge.no, www.nav.no ogpå NTNUs hjemmesider http://nettopp.ntnu.noI henhold til ny offentlighetslov kan opplysninger om søkeren bli offentliggjort selv om søkerenhar anmodet om ikke å bli oppført på søkerlisten.Holtålen kommune_ mulighetenes kommuneHoltålen ligger øverst i Gauldalen ca. 35 km fra Røros og125 km fra Trondheim. Innbyggertallet er ca. 2100, ogadministrasjonssenteret er i Ålen. Mer inf. om kommunenfinner du på vår hjemmeside www.holtalen.kommune.noLÆRERVed Hov skole er det ledig 100 % stilling som lærer fra 1.1.2010Stillingen krever særlig kompetanse i spesialpedagogikkFullstendig utlysingstekst finnes på kommunens hjemmeside:www.holtalen.kommune.noSøknad med attester og vitnemål sendes Tilsettingsrådet i Holtålenkommune, 7380 Ålen.Søknadsfrist 4. desember 2009Jobbnorge.noPEDAGOGISK LEDERVed Maurtua barnehage er det ledig vikariat som pedagogiskleder i 100% stilling fra 1. januar til 31. oktober 2010.For nærmere opplysninger om stillingen, ta kontakt medenhetsleder Toril R Hanssen tlf: 78 95 23 61/mob: 476 66 117,epost; toril.r.hanssen@vadso.kommune.noSøknadsfrist: 27.11.09. Merk søknaden med: Stilling nr 48/09.For fullstendig utlysningstekst, se www.vadso.kommune.no.VADSØ KOMMUNEPostboks 614, 9811 VADSØ Telefon 78 94 23 00. Telefaks 78 94 23 09postmottak@vadso.kommune.no www.vadso.kommune.noVardø kommuneVardø er Norges østligste by og eneste by i Europa som liggeri arktisk klimasone. Vardø er også Nord-Norges eldste byog verdens nordligste festningsby, med bystatus fra 1789.Kommunen består av tettstedet Kiberg på fastlandet, ogbyen Vardø på øya som har fastlandsforbindelse gjennomNord-Europas første undersjøiske tunnel som strekker seg 2,8kilometer.Ledige stillinger i grunnskoleni Vardø kommuneGrunnet bl. a. overgang til pensjon og sykemelding har Vardøkommune ledige stillinger fra 1. januar 2010.Vardø kommune har behov for dyktige medarbeidere fra 1. januar2010. Grunnskolen har behov for lærere som kan undervise på alletrinn, men har særlig behov for lærere med kompetanse innen realfag,musikk og kunst og håndverk. Det er ledig inntil 3 oppsigelige stillinger,samt vikariater ut skoleåret. For begge stillingstypene kan detvære både hele og delte stillinger.Der gjøres oppmerksom på at Vardø kommune for tiden er inne ien omorganiseringsprosess innen grunnskolen, og er i gang med årenovere skolebyggene slik at Vardø skole blir samlet fysisk i løpet av2010 i en nyrenovert 1–10 skole.Vardø kommune har meget god barnehagedekning og er behjelpeligmed bolig. Nærmere opplysninger om Vardø kommune og elektronisksøknadsskjema finner du på www.vardo.kommune.noTilsetting skjer iht. gjeldende lover og avtaler.Søknadsfrist 1. desember 2009.Spørsmål kan rettes til enhetsleder Jan Lauridsen på mobil 907 76 292eller på e-post jan.lauridsen@vardo.kommune.noStillingsannonse i Utdanningkontakt Berit Kristiansenbk@utdanningsnytt.noFagmagasin for UtdanningsforbundetJobbnorge.noannonser: VEST-NORGE/MIDT-NORGE/NORD-NORGeUtdanning > nr 21 / 20. november 200961

DEN EKTE KLASSETURENCLUB ENGLANDUtdanning > nr 21 / 20. november 2009 annonser: KUNNGJØRINGI 40 år har Club England vært den eneste spesialisten på klasseturer til England. Nesten allenorske skoler har vært på besøk med oss gjennom årene. Som reisemål har vi valgt ut landetsto flotteste feriebyer. Her får du en kombinasjon av opplevelser, læring, moro, trygghet og detbeste av engelsk tradisjon, kultur og språk. Velkommen på den ekte klasseturen til England!Club England ScarboroughTusenvis av elever har besøkt oss i dennespennende feriebyen med nasjonalparken,«Aidensfield», «Eden Camp» med tema fraandre verdenskrig, diskoteker, shopping,bading, fotballkamper og Englands råestefornøyelsespark. Eller hva med en utflukt tilVikingbyen York, London eller Skottland?Uforglemmelig tur til uslåelig pris• Arrangement i England:fra kr. 1695,-* pr. elev• Gratis plasser* for foreldre og lærere• Kjemperabatt ved tidlig bestillingwww.clubengland.netinfo@clubengland.netTrygghet gjennom 40 års erfaring og medlemskap i Reisegarantifondet, Norsk Reisebransjeforening og Reiselivsforum* Avhengig av bl.a. sesong, gruppens størrelse, reisemåte, reisemål, turlengde, innkvartering og ledig kapasitet.xFlest eller best?Med en annonsei UTDANNING treffer dukompetente jobbsøkeretil hele utdanningssystemetwww.utdanningsnytt.noFagmagasin for UtdanningsforbundetClub England BrightonEnglands største og mest berømte badeby,ofte kalt «London By The Sea». Her møterdu ungdommer fra hele verden. Brightonligger bare 40 min. fra flyplassen, har sol,sjø, shopping og det beste av kultur ogunderholdning. Bare en time unna erLondon som vi kan besøke i to hele dager.Reise og opphold• Fly, båt eller skreddersy egen transport• Turer fra 3-10 dager• Koselige pensjonater, vertsfamilier,ungdomsherberger eller hoteller22 11 13 3355 56 02 0290 02 23 10LYST TIL Å UNDERVISE LYST TIL Å I REALFAG? UNDERVISE I REVåropptak til master, Våropptak høyere årstrinn til master, høyere årUniversitetet for miljø- og biovitenskap Universitetet tilbyr for Lektorutdanning miljø- og biovitenskap i realfag; tilbyr Leknaturfag, biologi, fysikk, realfag; kjemi, naturfag, geofag, matematikk biologi, fysikk, kjemi, geofag, mog realfagsdidaktikk.realfagsdidaktikk.Har du fullført 3 års realfagsutdanning eller en allmennlærerutdanningmed matematikk og Har naturfag, du fullført er du 3 kvalifi års sert realfagsutdanning til å søke UMBs eller en allmennlælektorutdanning matematikk og i naturfag, realfag. er du kvalifisert til å søke UMBrealfag.Regjeringen innførte i 2009 en ordning med delvis ettergiving avstudiegjeld for å rekruttere Regjeringen flere lærere innførte i realfag i 2009 i videregående en ordning skole. med delvis ettergiSøknadsfrist 1.fordesemberå rekruttere2009flere lærere i realfag i videregåeFor mer informasjon kontaktSeksjon for læring og lærerutdanning – UMBBoks 5003 IMT,1432 Åstlf 64 96 61 62e-post:lun@umb.nohttp://www.umb.noKompetanse for kvalitet −varig videreutdanning forlærere i fysikk og kjemiFor lærere som ønsker å delta på enkeltkurs ifysikk eller kjemi er dette nå mulig:• Mekanikk, bølgelære, optikk og relativitetsteori(15 studiepoeng)To dagsamlinger i uken. Oppstart 12. januar2010.• Uorganisk kjemi (10 studiepoeng)To dagsamlinger i uken. Oppstart i slutten avjanuar 2010.Kursene har ingen kursavgift!Flere opplysninger om kursene finner du viawww.umb.no/skoleeller kontakt:• Janne Fossum (fysikk): 64 96 54 09• Gudveig Åmdal (kjemi): 64 96 54 40Universitetet for miljø- og biovitenskapSenter for etter- og videreutdanningTelefon 64 96 50 05 • www.umb.no/sevuSøknadsfrist 1. desember 20For mer informasjon kontaktSeksjon for læring og lærerutdanniBoks 5003 IMT, 1432 Ås · tlf 64 96 6e-post:lun@umb.nohttp://www.umb.no62

Utdanning > nr 21 / 20. november 2009lov og rett.minneord.Et helhetlig diskrimineringsvern– NOU 2009:14> I juni 2007 ble det nedsatt et diskrimineringsutvalgsom blant annet fikk i oppdrag å lage enutredning om en samlet diskrimineringslov,samt vurdere spørsmålet om en burde få et egetdiskrimineringsvern i Grunnloven. Utvalgetsutredning forelå den 19. juni 2009.Utvalget la fram forslag om en egen lov motdiskriminering. I dag er de ulike diskrimineringsgrunneneregulert i forskjellige lover. Utvalgetkom også med en vurdering av hvorvidt ikke-diskrimineringsprinsippetskal grunnlovsfestes.Nedenfor følger enkelte hovedpunkter frautredningen. Utvalget var i hovedsak enige, menpå enkelte punkter var det et flertall og et mindretall.Utredningen er nå sendt ut på høring.Blant annet foreslås følgende:En ny diskrimineringslov vil erstatte alleeksisterende diskrimineringslover. Diskrimineringsbestemmelsenei arbeidsmiljøloven kapittel13 videreføres. Det tas inn en henvisning til nydiskrimineringslov i arbeidsmiljøloven.Utvalget mener at diskrimineringsombudetog diskrimineringsnemnda ikke bør håndhevediskrimineringsforbud på privatrettens område.Flertallet mener at loven ikke skal gjelde familielivog andre rent personlige forhold, mens derimotet mindretall mener loven bør gjelde ogsåpå disse områdene.Utvalget foreslår at diskrimineringsvernetfortsatt skal knyttes opp mot en oppregning avdiskrimineringsgrunnlag som skal framgå avloven. Flertallet foreslår at lovens liste over diskrimineringsgrunnlagikke skal være uttømmende,og at det i loven i tillegg tas inn en «sekkebestemmelse»som omhandler «andre liknende vesentligeforhold ved en person». Det kan eksempelvisvære diskriminering på grunn av utseende, overvekteller helse.Vernet mot seksuell orientering og politisksyn som i dag kun gjelder i arbeids- og boligforhold,utvides til å gjelde alle samfunnsområdersom omfattes av loven.Vern mot aldersdiskriminering foreslås fortsattkun å gjelde i arbeidsforhold.Flertallet foreslår at loven definerer et forbudmot diskriminering, mens mindretallet ikkeFoto: Erik M. SundtAv: Bjørn Saugstad> Advokat i Utdanningsforbundetvil bruke et så sterkt negativt ladet uttrykk som«diskriminering», men i stedet benytte begrepet«usaklig forskjellsbehandling».Utvalget foreslår at unntaksbestemmelsenesamles i en egen, generell bestemmelse.Det foreslås at gjeldende særunntak for trossamfunnoppheves. Videre foreslås det at det skalvære adgang til å fastsette generelle aldersgrenseri lov, forskrift eller landsomfattende tariffavtale,dersom dette har et saklig formål.Det foreslås at det innføres en aktivitetspliktfor arbeidsgiver på alle lovens diskrimineringsgrunnlag.I en ny lov foreslås det videre at det i ansettelsessakergis forbud mot innhenting av opplysningerom seksuell orientering, graviditet, adopsjon,familieplanlegging, samt søkeres holdning tilpolitiske, religiøse og kulturelle spørsmål.Utvalget foreslår videre at loven får en egenbestemmelse om rett til lik lønn for arbeid av likverdi. I tillegg foreslås det at arbeidsgivers opplysningspliktved tilsetting også skal omfatte lønnog kriterier for lønnsfastsettelsen.Det foreslås lovfestet en delt bevisbyrde for deanførte diskrimineringsgrunnene i lovforslaget.Dette innebærer at det er den innklagede sommå sannsynliggjøre at det ikke foreligger diskriminering.I en egen bestemmelse foreslår utvalget atarbeidsgivers ansvar ved diskriminering i arbeidslivetskal gjelde uten hensyn til skyld.Et mindretall foreslår at diskrimineringsnemndasmyndighet bør utvides til å kunnefastsette oppreisning i arbeidslivet i diskrimineringstilfellene.Flertallet ønsker ikke en slikendring.Utvalget foreslår å grunnlovfeste prinsippetom diskrimineringsvern. Flertallet foreslår atbestemmelsen i Grunnloven formuleres slik atden kan håndheves rettslig.Inger JohanneNossum> Det var med stor sorg vi mottok budskapet omat Inger Johanne Nossum døde 29. august etteret kort sykeleie.Hun var født i 1930 og vokste opp i Nord-Trøndelag. Hun var utdannet allmennlærer medvidereutdanning i heimkunnskap og forming, oghadde embetseksamen i pedagogikk fra Universiteteti Oslo.Hun har arbeidet ved Høgskolen på Stabekksiden 1963. I 1994 ble hun rektor for Høgskoleni Akershus.Inger Johanne var opptatt av internasjonaltarbeid på sitt fagområde. Hun ble kjent med«International Federation for Home Economics»(IFHE) i 1963, og var en av initiativtakerne til åstarte lokallaget av IFHE på Stabekk i 1982. Hunvar lagets første leder og senere styremedlem iIFHE. Ved IFHEs verdenskongress i Norge i 1984la hun ned et stort arbeid. Hun ga selv uttrykk forat dette internasjonale arbeidet ga henne faglig ogsosialt stort utbytte.I 1999 ga hun ut boken «Stabekk i vårehjerter».Da IFHE internasjonalt skulle feire 100-årsjubileumog kongress i Luzern i Sveits i 2008,påtok Inger Johanne seg å skrive den norskedelen av historien. Hun hadde da samlet såmye stoff at Utvalget for IFHE besluttet å utgien jubileumsbok. Dette er nok den største innsatsenhun har gjort for IFHE Norge. Boken varferdig til 100-årsjubileet i Sveits. Den ble utgittbåde på norsk og engelsk. Hun var selv på jubileetog verdenskongressen og presenterte bokeni ulike fora.IFHE lider et stort tap ved hennes bortgang.Hun hadde fortsatt mye hun skulle utrette. Vi erutrolig takknemlige for at vi fikk lære henne åkjenne, og fikk gleden av å samarbeide nært medhenne. Hun var en dyktig, engasjert og omgjengeligperson med en indre ro.Våre tanker går til familien og andre som stohenne nær.På vegne av IFHE NorgeUnni Mundal KulbergKari Holtan Nodenes63

Utdanning > nr 21 / 20. november 2009fra forbundet.Etter landsmøtetPer Aahlin> nestleder i UtdanningsforbundetFoto: C. F. Wesenberg«Det har værtet privilegiumå være nestleder.»> Utdanningsforbundet har nettopp gjennomførtsitt tredje ordinære landsmøte. Om et landsmøteer vellykka eller ikke, avhenger først ogfremst av om en har klart å beskrive de viktigsteutfordringene og formulert en klar retningfor organisasjonens videre arbeid. De neste treårene vil vise i hvilken grad vi klarte det på Lillehammer.Norsk utdanning bør være en nasjonaloppgave som er politisk styrt. Det eksistererimidlertid store utfordringer knyttet til balansenmellom nasjonal og lokal styring, og tilbalansen mellom politisk og administrativ styring.Tidligere var utdanningssektoren pregetav sterk nasjonal styring både fra Stortinget ogfra embetsverket. Dagens situasjon er preget avansvarsfraskrivelse sentralt og rådmannsmaktlokalt. Rådmennenes oppfatninger om styringpåvirker sterkt rammevilkårene for profesjoneltarbeid i barnehager og skoler.Landsmøtet var med rette urolig for konsekvenseneav rådmannsstyring basert på NewPublic Management (NPM). Troen på at markedsbaserteprinsipper for styring skal økekvaliteten og effektiviteten i offentlig sektor, ertydelig blant mange av rådmennene, til tross forat dette er en trend på retur i internasjonal sammenheng.I utdanningssektoren ligger NPM tilgrunn for troen på at måling og kontroll av resultaterskal kunne gi brukerne, elever og foreldre,grunnlag for å velge den beste barnehagen ellerskolen. I tillegg tror en at konkurransen mellomvirksomhetene som oppstår ved slik måling, iseg selv skal føre til bedre resultater. Ingen avdisse oppfatningene støttes av forskning.Vår utfordring ligger i at måling og vurderingav resultater er en viktig del av den profesjonelleaktiviteten i barnehager og skoler.Diskusjonen handler derfor om hva og hvormye som skal måles, hvem som er målgruppenfor informasjonen som kommer ut, forholdetmellom måling og vurdering og omfanget avdokumentasjonskrav. Vår utfordring ligger i åutvikle alternative kvalitetssystemer til de sombygger på NPM.Ledelse er nært knyttet til spørsmål om styring.OECD-studien Improving School Leadershipviser at ledelse har stor betydning forkvaliteten på arbeidet i skolen. Det samme gjelderbarnehagene. For at ledelse skal ha en positivvirkning på kvaliteten, må imidlertid lederneha tid og kompetanse til å konsentrere oppmerksomhetom læringsoppgavene, både sine egne,personalets og barnas og elevenes. Ledere målegge vekt på å bygge en kollektiv læringskulturbasert på kunnskap, analyse, refleksjon ogtilbakemelding. En viktig diskusjon må handleom balansen mellom ledelsens nødvendige styringsrettog profesjonsutøvernes individuelleog kollektive handlingsrom og integritet. Deter liten grunn til å tro at sterk vektlegging avstyringsretten gir gode resultater i virksomhetersom preges av høy kompetanse og læring somhovedmål.Slike overveielser har nær tilknytning til endiskusjon av hvilke arbeidsvilkår som i størstgrad fremmer god profesjonell praksis. Våremotparter i tarifforhandlinger har en tendens tilå innta det overforenklede standpunkt at færrestmulig reguleringer gir best resultat. Men det finnesingen beviser for at mest mulig arbeidsgiverstyringgir best resultater, snarere tvert imot.Arbeidslivsmodellen med god balanse mellomrettigheter og plikter, både for arbeidsgivere ogarbeidstakere, har vist seg å være overlegen iforhold til modeller med mer ensidig arbeidsgiverstyring.Utdanningsforbundet må selvsagtbevare og utvikle sin styrke som kamporganisasjonfor å opprettholde en slik balanse, selv omhovedutfordringen nå er å utvikle konstruktivesamarbeid på alle fronter for å øke vår innflytelseog å utvikle alternativer til uønskede utviklingstrekk.Ettersom dette er min siste forbundskommentar,vil jeg benytte anledningen til å takke forat jeg har blitt vist den tillit å være nestleder fororganisasjonen vår. Det har vært et privilegium.Jeg ønsker den nye ledelsen og det nye sentralstyretlykke til i arbeidet med å virkeliggjøreUtdanningsforbundets ønsker og visjoner.64

Organisasjonsstrukturen for våre medlemmeri vidaregåande opplæring/fylkeskommunen> Vi har nettopp lagt bak oss dettredje landsmøtet i Utdanningsforbundetsi historie. Det har vorelange og spennande dagar medgode debattar, skikkeleg meiningsbryting,latter og alvor. Akkurat slikdet skal vere på eit landsmøte der viskal stake ut kursen for dei neste treåra i organisasjonen.Eg har ikkje tenkt å gjere nokopolitisk vurdering av landsmøtetog vegen vidare. Det skal kome seinare.No ønskjer eg å trekkje fram eisærskild sak som mange delegatarfrå vidaregåande opplæring var opptekneav og som har skapt uro nokrestader. Det handlar om struktursakaog korleis tillitsvaldsarbeidet innaforvidaregåande opplæring og fylkeskommunenskal organiserast.Medlemmene i vidaregåandeopplæring/fylkeskommunen harkunna organisere seg i eigne fylkeslokallag.Dette har nokre fylke gjort,medan dei fleste fylkeslaga har valtulike andre måtar å organiserearbeidet på. Landsmøtet slo fast atlokallag – ein vedtaksfør organisasjonsledd– skal representere medlemmerfrå fleire medlemsgrupperog avtaleområde, med stort mangfaldog fellesskap.For sentralstyret har det voreviktig å understreke at våre hovudtillitsvaldei fylkeskommunanemå ha gode møteplassar meddei arbeidsplasstillitsvalde. Deter ekstra krevjande å skape slikemøteplassar der det er store avstandar.Dei tillitsvalde står dagleg overforstore utfordringar og må få sågode arbeidsvilkår som mogleg. Nårfylkeskommunane nå også skal fåansvaret for fagskulane, blir ikkjeansvaret mindre.Difor gjorde landsmøtet eit viktigvedtak i denne saka. Sentralstyretskal opprette ei arbeidsgruppe somskal vurdere ordningane dei ulikefylkeslaga har etablert for å ivaretamedlemmer og tillitsvalde i vidaregåandeopplæring/fylkeskommunen.Samtidig skal det utarbeidasteit opplegg som skal sikre økonomiog møteplassar mellom hovudtillitsvalde,arbeidsplasstillitsvaldeog medlemmer på dette området.Tillitsvalde som blir påverkaav ordninga, skal delta i arbeidet.Arbeidet skal avsluttast i god tid førfylkesårsmøta i 2012. Dette meinervi vil gi oss ei god løysing for dennegruppa.Ei ekstra stor spenning på landsmøtetvar valet av ny leiing. HelgaHjetland og Per Aahlin, som harstått ved roret frå byrjinga i Utdanningsforbundet,skal gi seg. Ettereit spennande val blei Mimi Bjerkestrandvalt til ny leiar med HaldisHolst som 1. nestleiar og megsjølv som 2. nestleiar. Det er eit stortansvar å overta etter to markanteleiarar som har gjort ein stor jobbgjennom mange år. Tusen takk tilbegge to!Sjølv ser eg fram til å haldefram dette store og viktige arbeidetRagnhild Lied> leiar seksjon vidaregåande skuleFoto: Erik M. Sundtsaman med Mimi og Haldis. Eg erglad for at landsmøtet har gitt ossdenne tilliten og gler meg til å ståpå vidare.Dagsamling for pensjonister i Øst TelemarkSom et samarbeid mellom seks lokallag i østregionenog fylkesstyret i Telemark, opplevdepensjonistene et interessant og innholdsriktseminar på Norsjø Hotell 15. oktober 2009.Tekst og foto: Oddvar Gøystdal, sekretær> Sola strålte i det gule høstløvet utenfor dafylkesleder Olaf Baasland ønsket en tallrikforsamling velkommen. Programmet var lagtopp omkring seniorlivets utfordringer, de nyepensjonsordningene og Utdanningsforbundetspensjonistvirksomhet.Usedvanlig dyktige og engasjerte foredragsholdereinnledet for en lydhør og interessertforsamling. Lege og leder i Seniorsaken, HarryMartin Svabø, beskrev pensjonistlivet som åskape seg nye veksthus for å fortsette fornyelseog utvikling slik vi hadde gjort som aktive. Ådelta i organisasjons- og samfunnsliv, holde påog skape seg nettverk er valg som hver enkeltmå ta. Fysisk og intellektuell trening er viktig ogutsetter aldringsprosessene.Juridisk rådgiver i Utdanningsforbundet,Elisabeth Østreng, gjorde pensjonsbeholdning,alleårsopptjening, levealdersjustering, indekseringog andre pensjonsbegreper til oversiktlig ogforståelig stoff. Gjennomgangen av pensjonsbestemmelseneviste også hvor avgjørende det erå følge med, delta i fagforeningsbehandling avdette, selv om ikke alt berører dem som alleredehar gått av med pensjon.Einar Lid, Utdanningsforbundets politiskerådgiver og sekretær for pensjoniststyret, tok opppensjonistarbeidet i forbundet, organisering ogoppgaver. Over 21.000 pensjonister utgjør nå enav de største medlemsgruppene. Å organiseredisse, trekke dem med i aktiv organisasjons- ogfagforeningsvirksomhet, er en utfordring derpensjonistene selv peker på vedtekter og representasjonsom viktige oppgaver å arbeide med.Fra salen ble det hevdet at en prosentvis storøkning av kontingenten kan føre til avskallingdersom den ikke står i forhold til demokratiskUsedvanlig dyktige og engasjerte foredragsholdereinnledet for en lydhør og interessertforsamling.medbestemmelse i forbundet.Nyvalgt pensjonistkontakt i Telemark, BeritLia, pensjonistleder Olaf Baasland og sekretærOddvar Gøystdal informerte om virksomheten iTelemark og la frem aktivitetsplaner for 2010.I samtaler ble det uttrykt tilfredshet med atdenne aller første samlingen for disse lokallagavar kommet i stand. Mange mente at de nå følteseg mer med i organisasjonen, og at tiltaket børfølges opp fra lokallagene og pensjonistene selv.65

Utdanning > nr 21 / 20. november 2009fra forbundet.Utdanningsforbundet> Disse sidene er utarbeidet av informasjonsavdelingeni Utdanningsforbundet.Rettinger ialmanakken del II> Almanakken del II ble sendt alle medlemmermed Utdanning i oktober. Det viser seg åvære noen feil i denne. Feilene er rettet opp inettutgaven av almanakken (pdf) på utdanningsforbundet.no/Lønnog arbeidsvilkår.I kapittel VIII – Lønn under sjukdom, svangerskap,fødsel og adopsjon under Fødsel påside 44 er siste setning rettet til; «Faren har retttil full lønn på de vilkår og i det omfang somframgår av folketrygdloven i de 10 ukenesom er forbeholdt faren.»I kapittel IX – Ferie under Feriefritid på side45 er setningen i 4. linje rettet til;«Arbeidstaker som fyller 60 år i løpet avferieåret, skal gis ekstra ferie på 6 virkedager,ferieloven § 5 pkt. 2.»I kapittel I – KS på side 6 i minstelønnstabellenpå KS-området har stillingsgruppa medkrav om høyskoleutdanning med ytterligerespesialutdanning falt ut. Minstelønna forstillinger med krav om mastergrad har pga.dette blitt feil.Ny korrigert minstelønnstabell på KS-områdetgjeldende fra 1.5.2009 finnes på udf.no– Jeg gleder meg veldig! var Mimi Bjerkestrands spontane reaksjon da hunble valgt som Utdanningsforbundets nye leder. Med seg har hun et sentralstyremed bred erfaring til å virkeliggjøre morgendagens barnehage og skole.Nye lederbrosjyrer> Utdanningsforbundet har nettopp ferdigstiltbrosjyrene «Styrer i Utdanningsforbundet» og«Skoleleder i Utdanningsforbundet». Brosjyrenepresenterer Utdanningsforbundet, lederpolitikkenog hva styrer- og skoleledermedlemmerkan forvente av organisasjonen. Brosjyren kandu laste ned fra våre nettsider, www.udf.no,eller bestille fra Utdanningsforbundets trykkeri.> – I dag er Utdanningsforbundet en stor, sterkog innflytelsesrik organisasjon. Vi favner helesektoren, vi har et velfungerende tillitsvalgtsapparati alle ledd, og vi er en viktig samfunnsaktørsom driver godt politisk påvirkningsarbeidpå vegne av hovedvekten av arbeidstakerei skole og barnehage. Jeg er stolt av å representereUtdanningsforbundet, oppsummerteBjerkestrand.I Utdanningsforbundets nye sentralstyre harhun med seg 1. nestleder Haldis Holst, 2. nestlederRagnhild Lied, kontaktperson barnehageElin Bellika, kontaktperson grunnskole ElisabetDahle, kontaktperson videregående opplæringEvy Ann Eriksen, kontaktperson høgskole/universitet Magne Rydland, kontaktpersonfaglige og administrative støttesystemer GunnarOpstad, Kolbjørg Ødegaard, Steffen Handal,Solveig Eldegard, Tove Marie Børresen og HegeValås. Varamedlemmer er Reidun Blankholm,Anita Rose Bakke og Frank Bergli.De nyvalgte tiltrer i sine verv 1.1.2010.Ny strukturLandsmøtet vedtok å gi Utdanningsforbundetny struktur. Endringene innebærer blant annetat det nå åpnes for to nestledere i forbundet ogat seksjonsstyrene forsvinner. I stedet opprettesdet sentrale utvalg samt fem kontaktforasom består av representanter for de ulikemedlemsgruppene: grunnskole, barnehage,videregående opplæring/fagskole, høgskoleog universitet og faglig og administrativtstøttesystem.Det skal opprettes et lederråd sentralt, oglandsmøtet oppfordret til at tilsvarende organblir opprettet på fylkes- og lokalnivå. Lederrådeneskal være bredt sammensatt medledere fra barnehage, grunnskole og videregåendeopplæring.I debatten kom det blant annet fram enusikkerhet blant skoleledere om plassen deresi den nye strukturen er en forbedring eller ikke.Landsmøtet vedtok at en skal følge nøye medpå ledernes plass i organisasjonen, og at detteskal evalueres i forkant av neste landsmøte i2012.Det ble fremmet forslag om at det skal opprettholdeset sentralt samisk utvalg. Dette blevedtatt.66

s nye styreLandsmøtet på nett:Doblet besøket på udf.noDen totale trafikken på udf.no ble nesten doblet i landsmøteuka. Normalt ligger trafikkenrundt 25.000 besøk i løpet av en uke – i landsmøteuka hadde vi 45.574 besøk.> Den eneste uka med mer trafikk i år var uke 22, under meklingsfristen i lønnsoppgjøret ioffentlig sektor. Da hadde vi 53.000 besøk.Tirsdagen – med Kristin Halvorsens tale og ledervalg direkte – hadde vi 11.660 besøk, somer rundt en tredobling av normale besøkstall på en ukedag. Vi hadde også nesten 70.000sidevisninger denne dagen. Bare dagene rundt meklingsfristen 26. mai kan måle seg.Vi hadde rundt 14.000 besøk på landsmøtesidene i landsmøteuka.Det nyvalgte sentralstyret. Fra 1. rekke frav.: Kolbjørg Ødegaard, medlem, Møre ogRomsdal; Elin Bellika, barnehage, Nordland; 1.nestleder Haldis Holst; leder Mimi Bjerkestrand;2. nestleder Ragnhild Lied; Solveig Eldegard,medlem, Sør-Trøndelag; Hege Valås, medlem,Sør-Trøndelag; 2. rekke: Evy Ann Eriksen,videregående, Telemark; Gunnar Opstad,FAS, Rogaland; Steffen Handal, medlem, Oslo;Magne Rydland, høgskoler og universitet, Hedmark;Elisabet Dahle, grunnskole, Oslo; ToveMarie Børresen, medlem, Hedmark.Foto: Tom-Egil JensenViktige debatterPå landsmøtet samlet Utdanningsforbundet segom sitt første verdi- og prinsippdokument etteren god og grundig debatt. Saken «Morgendagensbarnehage og skole» ble det også enighetom etter mange endringsforslag. Denne sakenvar også en «nyskapning» på dette landsmøtetsiden den omfatter både utdanningspolitikk oglønns- og arbeidsvilkår, to saker som tradisjonelter blitt behandlet hver for seg.Alle saksdokument og vedtak, utfyllendepresentasjon av den nye ledertrioen, samtnyhetsartikler fra landsmøtet, finner du på landsmøtenettsiden,www.udf.no/lm09Det mest populære innholdet var:1) Valget av Mimi – rundt 5500 leste sakene «Mimi Bjerkestrand ny leder», «– Jeg gleder megveldig» og CV. Mange var inne og så direktesending av ledervalg pluss YouTube-snutter.2) Landsmøtesakene – over 5500 har vært inne og lest om ulike landsmøtesaker.3) Vedtak – rundt 4500 har vært inne og lest ulike vedtak.4) Presseklipp – rundt 3000 klikket seg videre til hva andre skrev om oss og om landsmøtet.5) Helgas tale – rundt 2250 leste nettsaken/så talen i opptak.6) Bloggene – rundt 1500 leste bloggene og så videosnutter på YouTube.Landsmøtet direkteArbeiderpartiet koblet seg på vår direktesending av talen til Jens Stoltenberg og sendte dendirekte på arbeiderpartiet.no. Saker og kommentarer fra blant annet NTB og Klassekampenbaserte seg på våre direktesendinger. Totalt fulgte 6500 brukere våre direktesendinger ogrundt 9200 brukere har sett på opptak av taler og debatter senere.Denne gangen sendte vi bare noen taler og debatter direkte. Nå skal vi evaluere og sepå hvordan vi vil gjøre dette neste gang. Det kan også være mulig å sende hele landsmøtetdirekte.Sosiale medierVi brukte Twitter, Flickr (bilder) og YouTube (video) flittig under landsmøtet. Gå inn pådisse tjenestene for å finne innhold fra landsmøtet. Vi tar nå erfaringene fra bruk av sosialemedier under landsmøtet med oss videre, og vurderer hvordan vi skal følge dette opp.67

B-PostabonnementReturadresse: UtdanningPostboks 9191, Grønland, 0134 Oslo14.990,-(Tillegg for enkeltlugar).Begrenset antall plasserPå elvecruise i tsarens kjølvann10 dager med skandinavisktalende reiseleder, avreise 31/5- 2010En vannvei mellom Moskva og St. Petersburg har vært en russisk drøm helt siden tsar Peter den storegrunnla sitt strålende monument av en hovedstad. Men først i 1960-årene, da Den Volga-Baltiske kanalenble anlagt, kunne tsarens ønske bli virkelighet. Det kan vi nå nyte godt av på dette avslappende cruisetmellom Moskva og St. Petersburg, to av de mest interessante byene i Russland. Hver dag legger vi til i en nyby, blant annet i to av de historisk betydningsfulle byene i den såkalte Gylne ring – en sirkel av festningsbyeroppført i middelalderen for å verne hovedstaden Moskva. Her får du oppleve Russland på nært hold!Prisen på kr. 14.990,- inkluderer:• Skandinavisktalende reiseleder• Fly Oslo - Moskva ogSt.Petersburg - Oslo med SAS• Alle flyskatter og avgifter, visumtil Russland• Transport, utflukter og entreeriht program• Cruise på M/S ”Litinov” i valgt lugar• Helpensjon om bord• Besøk i det russiske statssirkusetog rustkammeret i KremlDagsprogram 31. mai - 9. juni 2010Dag 1: Oslo - MoskvaDag 2: MoskvaDag 3: Moskva og avreiseDag 4: UglitsjDag 5: GoritsyDag 6: KizjiDag 7: MandrogiDag 8: Ankomst St. PetersburgDag 9: St. PetersburgDag 10: St. PetersburgAvreise/hjemkomst OsloNB! Begrenset antall plasser! Vennligst oppgi annonsekode UT05 ved påmeldingBooking og mer informasjon på www. albatros-travel.no/ut eller telefon 800 58 106UTDANNINGMandag til fredag kl. 09.30 – 17.00