Utdanning nummer 21 2009 - Utdanningsnytt.no

Utdanning > nr 21/ 20. november 2009innspill.Gjeld hindrer utdanning> Det er bred enighet om, og nedfelt i FNs barnekonvensjon, at alle barnhar rett til skolegang 1 . I tillegg presiseres det i Barnekonvensjonen atgrunnutdanning skal være gratis. Til tross for noe fremgang i utdanningssektoreni noen utviklingsland som følge av arbeid for å nå tusenårsmålene,går 80 millioner barn i utviklingsland fortsatt ikke på skole. 2 Samtidigopplever mange av dem som har fått skoleplass en alvorlig mangel pålærere og fasiliteter.FN har anslått at 58 av de 86 landene som ikke kan tilby universellskolegang i dag, heller ikke vil kunne det i 2015. 3En av de mest grunnleggende årsakene er u-landsgjeld. Mens utviklingslandtil sammen betalte 513,8 milliarder dollar i gjeld i 2005, mottokde bare 106,8 milliarder dollar i offentlig bistand. 4 Disse lånene betalesned samtidig som utviklingslandene sliter med å møte befolkningenesgrunnleggende behov. Et eksempel på dette er at Burundi i 2004 bruktemer penger på å betjene gjeld enn på utdanning og helse til sammen,ifølge UNDP. 5Gjeldskrisa og betingelserFor å forstå hvordan disse enorme gjeldsbyrdene har oppstått, må vi vendeblikket tilbake til 1970-tallet. Da Organisasjonen av oljeeksporterende land(OPEC) firedoblet oljeprisen i 1973, skapte det sjokk i verdensøkonomien.Mens mange ble hardt rammet, tjente bankene på krisen, ettersom de høyeoljeprisene førte til et overskudd av kapital. Bankene gikk da aggressivt utog tilbød lån med svært lave renter. Utviklingsland, som ble rammet av dehøye oljeprisene, ble viktige markeder for disse lånene. For bankene spiltedet liten rolle hva pengene ble brukt til, og ettersom de mente at land ikkekunne gå konkurs, trodde de at de uansett ville få pengene tilbake.Bare på 1970-tallet vokste utviklingslandenes utenlandsgjeld fra 90 til750 milliarder dollar. Mange land måtte ta opp nye lån for å kunne betaletilbake på de gamle, og gjeldsbyrdene vokste hurtig. I 1982 annonserteMexico at landet ikke var i stand til å betjene lånene sine. Et viktig aspektved gjeldskrisen er at den ble en ond sirkel. Mexicos gjeld økte for eksempelfra 80 milliarder dollar tidlig på 1980-tallet til 112 milliarder dollar i1988, selv om landet hadde betalt tilbake 100 milliarder dollar i sammeperiode.Gjeldskrisa gjorde Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbankenoppmerksomme på at de enorme gjeldsbyrdene var uhåndterlige.Derfor innførte de betingelser for å motta lån gjennom strukturtilpasningsprogram.Betingelsene gjaldt makroøkonomisk politikk og førte som regeltil privatisering, deregulering, og generelt krymping av staten. Konsekvensenevar ofte en svekking av blant annet helse- og utdanningssystemene.Kampen mot gjeldaKritikk av og demonstrasjoner mot slike betingelser, blant annet frasivilsamfunn både i sør og i nord, har ført til løfter fra IMF og Verdensbankenom at det nå skal være slutt på påtvungen liberalisering. Likevel viserforskningsrapporter at privatiserings- og liberaliseringsbetingelser fortsatter innlemmet i lån fra disse institusjonene, bare på en mer skjult måte ennfør.At IMF i 2004 bestemte seg for å fryse lån til Zambia fordi landet bruktefor mye penger på offentlig sektor, er et tydelig eksempel på at nyliberalistiskebetingelser fortsatt knyttes til lån. 6 IMF stilte krav til kutt i offentligsektor til tross for at Zambia allerede brukte en større andel av statskassapå å nedbetale lån til IMF enn på utdanningsbudsjettet, og at 40 prosentAv: Ingrid Harvold Kvangraven> Styremedlem i Slett u-landsgjelda, ennettverksorganisasjon med over 50 tilsluttedeorganisasjoner og ungdomspartier,blant annet Utdanningsforbundetav kvinner i Zambia er analfabeter. Da Zambia ble nektet ytterligere lån avIMF, hadde de ikke lenger mulighet til å ansette 9000 nyutdannete lærere.Som følge av IMFs frysing av lån til Zambia i 2004 tok mange demonstrantertil gatene, og IMF måtte til slutt slakke på betingelsene knyttet tillån til landet. Zambias historie er kun én av mange. Lån gitt på uakseptablepremisser, til undertrykkende regimer eller korrupte politikere, ellerfor å finansiere meningsløse og overprisede prosjekter, kalles uansvarligfinansiering.Ansvarlig finansieringAnsvarlig finansiering skal sikre at både låntakere og långivere opptreransvarlig for å forhindre at det oppstår gjeldsbyrder som hindrer økonomiskog sosial utvikling i fattige land. Selv om det er viktig å unngå at detbygger seg opp ny uhåndterbar gjeld, må man også vurdere långiveres oglåntakeres ansvar når det gjelder hvorvidt et lån støtter nasjonale utviklingsplaner,demokratisering, menneskerettigheter, miljøhensyn og åpenhet.Noen av de mange og sjokkerende eksemplene på uansvarlig utlån er låntil støtte og bevæpning av apartheidregimet i Sør-Afrika. Et annet eksempeler lånet til Yacreta-dammen i Argentina, som bidro til korrupsjon og sosialeog miljømessige problemer.Nok et eksempel er den norske stats utlån i forbindelse med skipseksportkampanjenpå 1970-tallet for å redde norske skipsverft. Etter mye pressfra den norske gjeldsbevegelsen, ble 520 millioner kroner i statsgjeld fraen rekke utviklingsland slettet i 2006. Regjeringen innrømmet at skipseksportkampanjenvar en feilslått utviklingspolitikk der man gjorde enmangelfull behovs- og risikoanalyse ved at man ikke sjekket lønnsomheteni prosjektene eller om disse hadde en utviklingsmessig effekt. Videre uttalteregjeringen at Norge som kreditor hadde medansvar for denne gjelden.Dette var første gang et kreditorland påtok seg ansvar for en uansvarligutlånspolitikk.Mer og bedre utdanningHistorien viser at gjeldsslette har en enorm innvirkning på offentlig forbruk.7 Etter at Malawi, Tanzania og Uganda fikk gjeldsslette, ble skolepengeri grunnskolen avskaffet i alle disse landene. Dette bidro til at over enmillion flere barn fikk gå på skole og til en drastisk utjevning av forskjeller iutdanningsnivå mellom jenter og gutter. Før gjeldssletten i Uganda var det20 prosent færre jenter enn gutter som gikk på skolen, mens det i dag ernesten like mange av hvert kjønn.Videre førte gjeldsslette i Tanzania til en fordobling av antallet lærere påtre år og avskaffing av skolepenger, noe som igjen førte til at 7,5 millionerbarn gikk på barneskolen i 2005 mot 4,4 millioner i 2000. Malawi harbrukt midler fra gjeldsslette til å utdanne nesten 4000 nye lærere hvert år.«Bare på 1970-tallet vokste utviklingslandenes utenlandsgjeldfra 90 til 750 milliarder dollar.»42