Utdanning nummer 21 2009 - Utdanningsnytt.no

Utdanning > nr 21 / 20. november 2009aktuell profil!Hvem: Elisabeth Rasmusson (55)> generalsekretær i Flyktninghjelpen.Aktuell med:I stedet for kopper og krus, mapper og bager til delegatene gikk landsmøtegaven fraUtdanningsforbundet til Flyktninghjelpens prosjekt til skoler i Uganda.!FlyktningsjefenElisabeth Rasmusson er ingen nybegynneri arbeidet med flyktninger. Allerede i 1993ble hun ansatt i Flyktninghjelpen, den gangNorsk Flyktningeråd, som ansvarlig for Latin-Amerika.Tekst: Liv SkjelbredFoto: Flyktninghjelpen> Siden da har hun skaffet seg omfattende internasjonalerfaring på området, blant annet somfeltkoordinator for FN i Angola, delegat for Deninternasjonale Røde Kors-komiteen i Colombia,nestleder for Organisasjonen for sikkerhet ogsamarbeid i Europa (OSSE) i Bosnia og Hercegovina,landdirektør for Flyktninghjelpen i Georgia,sjef for Flyktninghjelpen i Genève og FNs humanitærekoordinator i Uganda. Hun kom til denhumanitære verden etter fire år som rådgiver forNorsk Lærerlag. Det anser hun for å være en viktigperiode i livet der hun lærte mye om fagforeningsrettigheterog politikk, ifølge egen uttalelsepå organisasjonens nettside. Som seniorrådgiverfor FNs nødhjelpsorganisasjon har hun bidratt tilå styrke og utvikle FNs humanitære koordinatorersrolle og funksjon.Barneårene tilbrakte hun på Nordstrand i Oslo ien såkalt bedrestilt familie. Faren drev en møbeloginteriørbedrift som ifølge Dagens Næringslivblant andre hadde Slottet, Oslo rådhus og FNssikkerhetsråd som kunder. I fritiden drev hunmed svømming, turn, teater og slalåm. Men idyllentok en brå slutt da farens bedrift gikk konkurs,og familien mistet alt. I ett år var de splittet, inntilde flyttet inn i en gammel bygård på Tøyen.Hun tok artium på naturfaglinjen fordi hunville bli veterinær, men forlot ideen etter ett årpå Romerike folkehøyskole. Da kom drømmenom å bli skuespiller. Utferdstrang førte hennetil Colorado i USA, med dette målet for øye. Hunjobbet på hotell i helgene, spilte teater om kveldeneog sto slalåm i ukedagene.I 1977 dro den eventyrlystne jenta til Bergen påen internasjonal konferanse om sjøpattedyr. Dertraff hun aktivister i Greenpeace og lot seg vervesom medlem. Hun ble med i en kampanje motselfangst i Canada hvor selveste Brigitte Bardotstilte opp. Ferden med Greenpeace fortsatte tilHonolulu. Men pengene tok slutt, og hun vendtetilbake til Norge for å spare til ny reise som dennegangen skulle gå til Mexico. Dette ifølge VårtLand.Mens de livnærte seg som frilansjournalister fornorske aviser og ukeblader, bodde hun og en venninnei tre år blant mayaindianere på Yukatanhalvøyaog fattige fiskere ved kysten. Der møttehun fattigdommen på nært hold og forsto hvorurettferdig godene var fordelt.Mexico-tiden førte også til en trang til å forståulike kulturer. Derfor ble det første faget sosialantropologived Universitetet i Oslo. Senere fortsattehun med offentlig rett og statsvitenskap.Spør noen om hva som har gjort sterkestinntrykk av det hun har sett i det humanitærearbeidet, svarer hun at det er et besøk i et fengseli Groznyj i Tsjetsjenia i 2001, der unge menn sattstuet sammen som dyr i små, stinkende celler.I forhørsrommet så hun torturinstrumentene.Uten at noen fortalte det, kunne hun se at dettevar helvete på jord, og at de alle kom til å dø.«Hjemme» for Rasmusson er landsbygda iBourgogne i Frankrike i et 200 år gammelt hussom hun eier sammen med ektemannen Gerard.En weekend i måneden tilbringer de der, medsine to hunder, den ene plukket opp på en motorveii Frankrike, den andre medbrakt fra Afrika.42 millioner mennesker er i dag tvunget på fluktpå grunn av krig og konflikt. Flyktninghjelpenbygger skoler, deler ut mat, driver flyktningleirerog gir utdanning og fri rettshjelp. Rasmusson erveldig glad og stolt over at NRKs TV-aksjon 2010skal gå til Flyktninghjelpens nødhjelp til menneskerpå flukt i områder hvor det er akutt krise. Likeviktig som selve innsamlingsaksjonen er folkeopplysningskampanjeni tiden før aksjonsdagen,mener hun. Da inviterer hun gjerne lærerne.ls@utdanningsnytt.no«Uten at noen fortalte det, kunne hun se at dettevar helvete på jord, og at de alle kom til å dø.»10