Utdanning nummer 21 2009 - Utdanningsnytt.no

Utdanning > nr 21 / 20. november 2009debatt.> SpesialundervisningKunnskapsutvikling etterlyses> Undervisning av tilfeldig sammensatteskoleklasser er kanskjelæreres største utfordring. Alleelever i klassen skal lære fag, utvikleseg som personer og erfarefellesskap. De skal med andreord ha allsidig nytte av undervisningende møter i klasserommet.Mange pedagogiske miljøer ogpolitikere synes fortsatt å væreopptatt av stor grad av individualiseringsom svar på denne utfordringen.Det er selvsagt viktig åha blikk for hver enkelt elev. Menalle elever hører til i en klasse.Derfor vil alltid hvordan en klasseundervises og enkeltelevers utviklingog læring henge sammen.Av den grunn er det behov forkunnskapsutvikling som tarkonsekvensen av denne viktigesammenhengen. Slik kunnskapmå baseres på praksis og forskning.Oppgaven er krevende ogkaller på landets mest kvalifisertekrefter. Vi etterlyser at noen tar ettydelig ansvar for dette.Det betyr at en må utviklekunnskap om måter å undervisepå som tar inn over seg at klassener en aktiv og kontinuerlig part ialt arbeid med fag og elever. Dettegjelder også når en er opptattav å hjelpe én bestemt elev somhar spesielle problemer. Verkenfor eleven som strever eller forlæreren som har ansvaret forhele klassen, er det god hjelp åbehandle arbeid med klassen ogarbeid med enkeltelever som toseparate fenomener.Derfor er vi forundret over atMidtlyngutvalget i så stor grader opptatt av vanskekategorier ogikke retter særlig oppmerksomhetmot det fellesskapet utsatteelevers læring er avhengig av. Åvære opptatt av bestemte eleverkan som nevnt vanskelig skillesfra arbeid med klassen forøvrig. Heller ikke den hjelpenpedagogisk-psykologisk tjenesteog Statped-systemet yter, synes åvære tilstrekkelig preget av tankegangenom at arbeid med klassenog arbeid med enkeltelever er delav samme sak.Velkommen som kunnskapsminister,Kristin Halvorsen – tardu ansvaret for å bidra til kunnskapsutviklingsom tar hensyntil at læring er et fellesskapsfenomen?Hallvard Håsteinog Sidsel Wernerdebatt@utdanningsnytt.noArbeid med klassen og arbeid med enkeltelever er del av samme sak,skriver innsenderne. Arkivfoto: Anne Lise Flavik> ArbeidslivEn advarsel til lærere som jobber litt på si> Jeg har i rundt 15 år værtdeltidsforfatter innen faglitteraturmed utgivelse hos Gyldendal ogsamtidig arbeidet i over 25 år somlærer i videregående skole. Er nåblitt 70 prosent ufør med 66 prosentstøtte av 70 prosent stillingfra Statens Pensjonskasse. I tilleggjobber jeg fortsatt 30 prosenti skolen og trives med det.Problemet er at jeg har fåttavslag på støtte fra Nav, da detikke er bevist at jeg til sammenvil tjene mindre enn 50 prosentav min lønn (ca kr. 414.000) somlærer.Nav tar altså ikke i utgangspunktetmed tillegg, slik atberegningsgrunnlaget kunnevært 464.859 (408.162 ansettelselønn + 56.697 inntekt av annennæring, royalty, som det ogsåer betalt 11 prosent trygdeavgiftav) hentet fra utskrift av likning2008. Dette har igjen ført til atjeg også har mottatt avslag påUtdanningsforbundets uføreforsikring.Den er betinget utbetalingfra Nav og ikke utbetaling fraStatens Pensjonskasse slik som imitt tilfelle.Jeg er nå i ferd med å tilbakebetaleprosjektstipend på kr.25.000 til Det faglitterære fond,og da kommer jeg under 50prosent av min lønn som lærer iinneværende år. Håper da på nyvurdering hos Nav og derav ogsåå få utbetalt uføreforsikring.Det er leit at Nav på dennemåten klarer å drepe mitt initiativ,og at jeg av økonomiske grunnerikke får fortsette som forfatter.Prosjektet «Tegning med Inventor2010», som jeg var så kry avå få stipend til, er nesten ferdig,men lander nok i søpla.Hvem var det nå som sa«ærlighet varer lengst»? Mitt nyemotto er «Jobb heller svart hvisdu får lyst å gjøre noe på si»!Johnny Hansen> Medlem av Utdanningsforbundet54