Utdanning nummer 21 2009 - Utdanningsnytt.no

Informantenes forhold til skolen i begge disse undersøkelsene skilteseg ikke fra hva Nifu Step (Norsk institutt for studier av innovasjon, forskningog utdanning) fant i sine undersøkelser. For det første har ungdommenesforhold til grunnskolen stor betydning. Elever som er utplassertnoen dager i uka eller har stort fravær, blir lite integrert og identifisererseg dårlig med skolen. Elever som får spesialundervisning eller har dårligekarakterer og lave ambisjoner, har en større tendens til å velge bortvideregående skole. Man kan si at både tilstedeværelse og intellektuelleforutsetninger har betydning for hvordan elever identifiserer seg medskolen. Hvis eleven bodde sammen med begge foreldre som 15-åring, vardet større sannsynlighet for at hun fullførte videregående skole. På sammemåte hadde foreldrenes eget utdanningsnivå og ambisjoner betydning. Ethøyt utdanningsnivå ga høye ambisjoner på egne barns vegne som igjenvirket positivt på om de ble værende i videregående opplæring 4 .Så hvorfor klarte Kristoffer seg bra og ikke Jørgen, selv om ingen avdem hadde fullført videregående skole? Med åtte informanter var materialetlite, men jeg kunne allikevel se at det dannet seg et mønster. For detførste hadde gruppen som satt i fengsel alvorlige sosiale problemer sompåvirket forholdet til skolen allerede på barnetrinnet. For det andre haddede heller ingen støttepersoner i form av mor, far eller en annen nærståendeperson som var en ressurs for dem i tillegg til hjelpen de fikk fradet offentlige. Alle i gruppen som hadde klart seg bra, hadde hatt en slikperson, og denne personen samarbeidet godt med det offentlige.AvslutningDet er spesielt i overgangen fra grunnskolen til den videregående skolenat problemene blir synlige. Både min erfaring etter å ha jobbet med frafalli videregående skole i over 10 år samt min og andres forskning viser atfrafallet startet lenge før. Frafall blir ikke fanget opp systematisk før de eri videregående. Så lenge skolen er obligatorisk, er det vanskelig å målefrafallet og føre statistikk. Bortvalg i videregående skole er like mye etbilde på opplæringen i grunnskolen som det er et bilde på at den videregåendeskole ikke gjør en god nok jobb for å holde på elevene. Frafall eret problem som blir tatt seriøst. De videregående skolene er nødt til å tafrafallet alvorlig, siden pengene følger den enkelte elev, og for hver elevsom velger å slutte, mister den aktuelle skolen penger.Hvis det skal lykkes å få alle igjennom en 13-årig grunnutdanning, måutdanningen bli mer mangfoldig når det gjaldt undervisningsmetoder,innhold, vurderingsformer- og kriterier og hva slags kunnskaper og ferdighetersom anerkjennes. Et større mangfold bør allerede skje på barnetrinnetog fortsette på ungdomstrinnet. Som det er i dag, er grunnskolen forteoretisk og snever. Mange barn og spesielt gutter, har behov for å værei aktivitet og at en del av undervisningen har en praktisk innfallsvinkel.Mange gutter finner seg ikke til rette i skolesystemet, noe som tallene fravideregående skole viser.Det satses sterkt på grunnleggende ferdigheter som lesing, skrivingog matematikk. Arbeidsmetodene er preget av verbal formidling, og myeav elevenes arbeid dreier seg om å sitte ved pulten med bøker og oppgaver.Lesing og skriving er ferdigheter som i dagens samfunn er viktigå beherske, men vi må ikke glemme at for noen elever passer ikke denverbale formidlingsformen. Noen har behov for en praktisk tilnærmingfor å løse oppgaver. Praktiske ferdigheter er ikke like høyt verdsatt somteoretiske ferdigheter verken i skolen eller i samfunnet. I grunnskolen fårde med praktiske evner lite stimulering. De føler liten grad av mestring ogkjeder seg. De blir lei skolen og gjør et halvhjertet forsøk på yrkesfag. Tilslutt velger de å slutte. Noen klarer seg fint fordi de har fått stimulert sinpraktiske sans hjemme, mens andre strever like mye med den teoretiskesom den praktiske delen av programfaget de har valgt.For samfunnet er det et gode at flest mulig holder koken gjennomhele grunnutdanningen, og skolen kan være en ideell arena for å få ulikegrupper sosialisert og integrert i samfunnet. Hvis man da ikke ønsker åbruke skolen som en utsilingsmekanisme. Noe som ligger i skolens naturi form av hvordan skolen vurderer elevene og i karaktersystemets funksjon.På grunnlag av karakterene blir veien videre staket ut. De flinkestekommer inn på den studieretningen og skolen de ønsker, og de andregjør kanskje ikke det.Integreringstanken har i flere år vært sterk. Vi ønsker at barn, ungeog voksne skal integreres og sosialiseres på hjemstedet. For å få til det,trenger vi en skole som er enda mer åpen, inkluderende og mangfoldig. Vivil ikke lykkes med integreringstanken og likhetstanken hvis ikke skolenmøter elevene med en større bredde. Elevene har nok prøvd å si ifra at desynes skolen er både vanskelig og kjedelig, men de har ikke blitt tatt påalvor. Det er først når de kommer i videregående at de får mulighet til åsi ifra på et språk som blir forstått. De slutter.Samfunnet har behov for både folk med velutviklete praktiske ferdigheterog folk som kan formulere seg godt både muntlig, skriftlig, er godelesere og flinke i matematikk. Arbeidet mot frafall må starte allerede påbarnetrinnet. Med et bredt perspektiv kombinert med gode tiltak motfrafall og et godt samarbeid mellom grunnskolen og den videregåendeskolen for å sikre at overgangen blir god, tror jeg vi vil lykkes med å fåmange flere gjennom en 13-årig grunnutdanning.Litteraturliste:Jacobsen, Anne Ingrid (2002): I spranget mellom grunnskolen og videregåendeskole, mellomfagsoppgave, Institutt for kriminologi og rettssosiologi,UiOJacobsen, Anne Ingrid (2006): Skole- nei takk. En kvalitativ undersøkelseav åtte ungdommer uten videregående skole, Hovedfagsavhandling, Instituttfor kriminologi og rettssosiologi, UiOMarkussen, Eifred og Nina Sandberg (2004): Bortvalg og prestasjoner,NIFU-skriftserie 4/2004, rapport 1«Arbeidet mot frafall må starteallerede på barnetrinnet.»4) Markussen og Sandberg 200459