Utdanning nummer 21 2009 - Utdanningsnytt.no

Utdanning > nr 21 / 20. november 2009tema.spesialundervisningKritikerstormfra ulike holdHøringsrunden pågår om Midtlyngutvalgets innstilling.Fem av utvalgets 16 medlemmer mener innstillingen ikkesvarer på oppgaven.> KS vil i sin høringsuttalelse slutte seg til særmerknadenefra sin representant i utvalget,rådgiver Jorun Sandsmark. Hun tilhører mindretalletpå fem som uttaler at utredningen ikkesvarer på mandatet om å beskrive, analysere ogvurdere spesialundervisningen for å kommefram til konkrete forslag til en helhetlig tiltakskjede.– Utredningen tilslører også uenigheten i utvalget,sier Sandsmark, som er den i utvalget som hartatt flest dissenser, som KS slutter seg til.– Innfallsvinkelen om integrering av alleelever blir for generell, og hva som er «bedrelæring», «særskilte behov», er ikke drøftet.Mangfoldet i elevgruppa kommer ikke fram;den tunge elevgruppa forsvinner. Dilemmaenelærerne, skolen og kommunene kommer oppi med for lite ressurser, er ikke diskutert, sierhun.Sandsmark er for en reorganisering av Statped,slik utvalget foreslår. Men hun mener forslagenei utredningen ikke er godt nok utredet:– Det må brukes tid på å utrede hvordan en skalbeholde og videreutvikle spisskompetansen forå oppnå en god fordeling av spesialpedagogiskkompetanse mellom skole, kommune og stat,sier hun.Kritikk fra forskermiljø– Midtlyngutvalget idylliserer spesialundervisningeni klasserommet, mener stipendiat MaritUthus ved pedagogisk institutt, Norges teknisknaturvitenskapeligeuniversitet.– Utvalget ser seg blind på det inkluderendefellesskapet – uten å problematisere hvor vanskeligdette er å få til i praksis.Uthus har studert hvordan spesialundervisningenpraktiseres i dag gjennom dybdeintervjuermed 12 spesialpedagoger. Arbeidetinngår i et større forskningsarbeid om skolensom arbeidsplass.– Mine foreløpige funn viser at utstøtingsmekanismenei skolen er sterkere enn noen gangpå grunn av prestasjonsorienteringen. Elevermed særskilte behov er ikke ønsket i klassen,sier Uthus, og tilføyer at det er forbausende atutvalget ikke berører denne problemstillingen.– Det er avdekket ekstreme og uverdige forholdi spesialundervisningen i dag, påpekerUthus.Hun sier at hennes informanter tenker både/og når det gjelder elever med spesialpedagogiskebehov: Noen elever har det best når de kan værebåde i klasse og i egne tilbud.– Hvis utvalget, slik de sier, vil lage en rommeligundervisning, må det være plass til både/og. Det er på tide å erstatte det problemfokusertesynet på spesialundervisning som råder i dag,med spesialpedagogenes mer helhetlige blikkfor hva som er det beste for eleven.Brukernes syn– For utviklingshemmede er det ingenting åhente i utredningen. Og lærere vil ikke finneet eneste godt råd, mener Jens Petter Gitlesen,leder av Norsk Forbund for Utviklingshemmede.– Utredningen er full av departementalttomgangsspråk, generelle anmodninger oguspesifiserte utsagn. Det er i liten grad klasseromskompetansei utvalget, hevder han, ogtilføyer at utvalget hopper bukk over utfordringeni dagens skole: Aldri har så mange eleverfått spesialundervisning alene eller i grupper påfem som i dag, ca. 29.000. Og aldri har det værtavdekket flere lovbrudd i opplæringen.– Forslagene i utredningen bedrer ikkerettstilstanden for disse elevene. Derimot foreslåsen nedbygging av det statlige pedagogiskestøttesystemet for i stedet å styrke kommunalPPT – i gjennomsnitt med en kvart stilling perkommune! Den styrkingen kan vi se langt etterså lenge pengene ikke er øremerket. Hvor skallærerne etter dette få hjelp med spesialundervisningen?Utredningen bør rett i skuffen, sierGitlesen.– Jeg savner konkrete forslag om hvordan viskal få til en inkluderende skole, hvilken kompetansesom trengs, og hvordan kompetansenskal nå ut til dem som trenger den.Savner virkelighetstilnærming– Utredningen tar ikke utgangspunkt i virkeligheten,sier sektorsjef for skole og barnehagei Lillesand, Brit Lauvrak Andersen.– At «alle barn og unge skal være en del avet inkluderende fellesskap som gir mulighet forlæring og utvikling», lyder godt. Men jeg haddeønsket at utvalget drøftet hvordan kommunenskal få til dette, drøftet dilemmaene for elever,Språkløse Kristoffer Anton Jonsvoll trives medeneundervisningen på Åsveien ressurssenterfor autister. Kristine Sørnes Jenssen underviser.Fagleder Anne-Grethe Tøssebro bak.foreldre og kommunen når vi skal lage god opplæringi en inkluderende skole, sier hun.Endringen av det statlige pedagogiske støttesystemetfor å bringe kompetansen til kommunenesynes hun er vel optimistisk.– Små kommuner med liten PPT vil måttekjøpe kompetanse fra Statped. I Lillesand brukervi for eksempel Sørlandets kompetansesentermye. Vi vil lide under at det legges ned.Hun er ikke begeistret for forslaget omLæringsboka, og spør hvordan den skal brukes,hvem som skal eie den, hva slags juridisk statusskal den ha.– Dette må utredes grundig før noe slikt innføres,sier hun.Hun er videre usikker på om det er rett åerstatte paragraf 5,1 i loven om rett til spesialundervisningmed «rett til ekstra tilrettelegging»uten enkeltvedtak, slik det foreslås.– Jeg vil se jussen utredet, før jeg går inn fordette, sier hun.16