<strong>Utdanning</strong> > nr <strong>21</strong> / 20. <strong>no</strong>vember <strong>2009</strong>fra forbundet.Etter landsmøtetPer Aahlin> nestleder i <strong>Utdanning</strong>sforbundetFoto: C. F. Wesenberg«Det har værtet privilegiumå være nestleder.»> <strong>Utdanning</strong>sforbundet har nettopp gjen<strong>no</strong>mførtsitt tredje ordinære landsmøte. Om et landsmøteer vellykka eller ikke, avhenger først ogfremst av om en har klart å beskrive de viktigsteutfordringene og formulert en klar retningfor organisasjonens videre arbeid. De neste treårene vil vise i hvilken grad vi klarte det på Lillehammer.Norsk utdanning bør være en nasjonaloppgave som er politisk styrt. Det eksistererimidlertid store utfordringer knyttet til balansenmellom nasjonal og lokal styring, og tilbalansen mellom politisk og administrativ styring.Tidligere var utdanningssektoren pregetav sterk nasjonal styring både fra Stortinget ogfra embetsverket. Dagens situasjon er preget avansvarsfraskrivelse sentralt og rådmannsmaktlokalt. Rådmennenes oppfatninger om styringpåvirker sterkt rammevilkårene for profesjoneltarbeid i barnehager og skoler.Landsmøtet var med rette urolig for konsekvenseneav rådmannsstyring basert på NewPublic Management (NPM). Troen på at markedsbaserteprinsipper for styring skal økekvaliteten og effektiviteten i offentlig sektor, ertydelig blant mange av rådmennene, til tross forat dette er en trend på retur i internasjonal sammenheng.I utdanningssektoren ligger NPM tilgrunn for troen på at måling og kontroll av resultaterskal kunne gi brukerne, elever og foreldre,grunnlag for å velge den beste barnehagen ellerskolen. I tillegg tror en at konkurransen mellomvirksomhetene som oppstår ved slik måling, iseg selv skal føre til bedre resultater. Ingen avdisse oppfatningene støttes av forskning.Vår utfordring ligger i at måling og vurderingav resultater er en viktig del av den profesjonelleaktiviteten i barnehager og skoler.Diskusjonen handler derfor om hva og hvormye som skal måles, hvem som er målgruppenfor informasjonen som kommer ut, forholdetmellom måling og vurdering og omfanget avdokumentasjonskrav. Vår utfordring ligger i åutvikle alternative kvalitetssystemer til de sombygger på NPM.Ledelse er nært knyttet til spørsmål om styring.OECD-studien Improving School Leadershipviser at ledelse har stor betydning forkvaliteten på arbeidet i skolen. Det samme gjelderbarnehagene. For at ledelse skal ha en positivvirkning på kvaliteten, må imidlertid lederneha tid og kompetanse til å konsentrere oppmerksomhetom læringsoppgavene, både sine egne,personalets og barnas og elevenes. Ledere målegge vekt på å bygge en kollektiv læringskulturbasert på kunnskap, analyse, refleksjon ogtilbakemelding. En viktig diskusjon må handleom balansen mellom ledelsens nødvendige styringsrettog profesjonsutøvernes individuelleog kollektive handlingsrom og integritet. Deter liten grunn til å tro at sterk vektlegging avstyringsretten gir gode resultater i virksomhetersom preges av høy kompetanse og læring somhovedmål.Slike overveielser har nær tilknytning til endiskusjon av hvilke arbeidsvilkår som i størstgrad fremmer god profesjonell praksis. Våremotparter i tarifforhandlinger har en tendens tilå innta det overforenklede standpunkt at færrestmulig reguleringer gir best resultat. Men det finnesingen beviser for at mest mulig arbeidsgiverstyringgir best resultater, snarere tvert imot.Arbeidslivsmodellen med god balanse mellomrettigheter og plikter, både for arbeidsgivere ogarbeidstakere, har vist seg å være overlegen iforhold til modeller med mer ensidig arbeidsgiverstyring.<strong>Utdanning</strong>sforbundet må selvsagtbevare og utvikle sin styrke som kamporganisasjonfor å opprettholde en slik balanse, selv omhovedutfordringen nå er å utvikle konstruktivesamarbeid på alle fronter for å øke vår innflytelseog å utvikle alternativer til uønskede utviklingstrekk.Ettersom dette er min siste forbundskommentar,vil jeg benytte anledningen til å takke forat jeg har blitt vist den tillit å være nestleder fororganisasjonen vår. Det har vært et privilegium.Jeg ønsker den nye ledelsen og det nye sentralstyretlykke til i arbeidet med å virkeliggjøre<strong>Utdanning</strong>sforbundets ønsker og visjoner.64
Organisasjonsstrukturen for våre medlemmeri vidaregåande opplæring/fylkeskommunen> Vi har nettopp lagt bak oss dettredje landsmøtet i <strong>Utdanning</strong>sforbundetsi historie. Det har vorelange og spennande dagar medgode debattar, skikkeleg meiningsbryting,latter og alvor. Akkurat slikdet skal vere på eit landsmøte der viskal stake ut kursen for dei neste treåra i organisasjonen.Eg har ikkje tenkt å gjere <strong>no</strong>kopolitisk vurdering av landsmøtetog vegen vidare. Det skal kome seinare.No ønskjer eg å trekkje fram eisærskild sak som mange delegatarfrå vidaregåande opplæring var opptekneav og som har skapt uro <strong>no</strong>krestader. Det handlar om struktursakaog korleis tillitsvaldsarbeidet innaforvidaregåande opplæring og fylkeskommunenskal organiserast.Medlemmene i vidaregåandeopplæring/fylkeskommunen harkunna organisere seg i eigne fylkeslokallag.Dette har <strong>no</strong>kre fylke gjort,medan dei fleste fylkeslaga har valtulike andre måtar å organiserearbeidet på. Landsmøtet slo fast atlokallag – ein vedtaksfør organisasjonsledd– skal representere medlemmerfrå fleire medlemsgrupperog avtaleområde, med stort mangfaldog fellesskap.For sentralstyret har det voreviktig å understreke at våre hovudtillitsvaldei fylkeskommunanemå ha gode møteplassar meddei arbeidsplasstillitsvalde. Deter ekstra krevjande å skape slikemøteplassar der det er store avstandar.Dei tillitsvalde står dagleg overforstore utfordringar og må få sågode arbeidsvilkår som mogleg. Nårfylkeskommunane nå også skal fåansvaret for fagskulane, blir ikkjeansvaret mindre.Difor gjorde landsmøtet eit viktigvedtak i denne saka. Sentralstyretskal opprette ei arbeidsgruppe somskal vurdere ordningane dei ulikefylkeslaga har etablert for å ivaretamedlemmer og tillitsvalde i vidaregåandeopplæring/fylkeskommunen.Samtidig skal det utarbeidasteit opplegg som skal sikre øko<strong>no</strong>miog møteplassar mellom hovudtillitsvalde,arbeidsplasstillitsvaldeog medlemmer på dette området.Tillitsvalde som blir påverkaav ordninga, skal delta i arbeidet.Arbeidet skal avsluttast i god tid førfylkesårsmøta i 2012. Dette meinervi vil gi oss ei god løysing for dennegruppa.Ei ekstra stor spenning på landsmøtetvar valet av ny leiing. HelgaHjetland og Per Aahlin, som harstått ved roret frå byrjinga i <strong>Utdanning</strong>sforbundet,skal gi seg. Ettereit spennande val blei Mimi Bjerkestrandvalt til ny leiar med HaldisHolst som 1. nestleiar og megsjølv som 2. nestleiar. Det er eit stortansvar å overta etter to markanteleiarar som har gjort ein stor jobbgjen<strong>no</strong>m mange år. Tusen takk tilbegge to!Sjølv ser eg fram til å haldefram dette store og viktige arbeidetRagnhild Lied> leiar seksjon vidaregåande skuleFoto: Erik M. Sundtsaman med Mimi og Haldis. Eg erglad for at landsmøtet har gitt ossdenne tilliten og gler meg til å ståpå vidare.Dagsamling for pensjonister i Øst TelemarkSom et samarbeid mellom seks lokallag i østregione<strong>no</strong>g fylkesstyret i Telemark, opplevdepensjonistene et interessant og innholdsriktseminar på Norsjø Hotell 15. oktober <strong>2009</strong>.Tekst og foto: Oddvar Gøystdal, sekretær> Sola strålte i det gule høstløvet utenfor dafylkesleder Olaf Baasland ønsket en tallrikforsamling velkommen. Programmet var lagtopp omkring seniorlivets utfordringer, de nyepensjonsordningene og <strong>Utdanning</strong>sforbundetspensjonistvirksomhet.Usedvanlig dyktige og engasjerte foredragsholdereinnledet for en lydhør og interessertforsamling. Lege og leder i Seniorsaken, HarryMartin Svabø, beskrev pensjonistlivet som åskape seg nye veksthus for å fortsette fornyelseog utvikling slik vi hadde gjort som aktive. Ådelta i organisasjons- og samfunnsliv, holde påog skape seg nettverk er valg som hver enkeltmå ta. Fysisk og intellektuell trening er viktig ogutsetter aldringsprosessene.Juridisk rådgiver i <strong>Utdanning</strong>sforbundet,Elisabeth Østreng, gjorde pensjonsbeholdning,alleårsopptjening, levealdersjustering, indekseringog andre pensjonsbegreper til oversiktlig ogforståelig stoff. Gjen<strong>no</strong>mgangen av pensjonsbestemmelseneviste også hvor avgjørende det erå følge med, delta i fagforeningsbehandling avdette, selv om ikke alt berører dem som alleredehar gått av med pensjon.Einar Lid, <strong>Utdanning</strong>sforbundets politiskerådgiver og sekretær for pensjoniststyret, tok opppensjonistarbeidet i forbundet, organisering ogoppgaver. Over <strong>21</strong>.000 pensjonister utgjør nå enav de største medlemsgruppene. Å organiseredisse, trekke dem med i aktiv organisasjons- ogfagforeningsvirksomhet, er en utfordring derpensjonistene selv peker på vedtekter og representasjonsom viktige oppgaver å arbeide med.Fra salen ble det hevdet at en prosentvis storøkning av kontingenten kan føre til avskallingdersom den ikke står i forhold til demokratiskUsedvanlig dyktige og engasjerte foredragsholdereinnledet for en lydhør og interessertforsamling.medbestemmelse i forbundet.Nyvalgt pensjonistkontakt i Telemark, BeritLia, pensjonistleder Olaf Baasland og sekretærOddvar Gøystdal informerte om virksomheten iTelemark og la frem aktivitetsplaner for 2010.I samtaler ble det uttrykt tilfredshet med atdenne aller første samlingen for disse lokallagavar kommet i stand. Mange mente at de nå følteseg mer med i organisasjonen, og at tiltaket børfølges opp fra lokallagene og pensjonistene selv.65