12.07.2015 Views

Utdanning nummer 21 2009 - Utdanningsnytt.no

Utdanning nummer 21 2009 - Utdanningsnytt.no

Utdanning nummer 21 2009 - Utdanningsnytt.no

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

<strong>Utdanning</strong> > nr <strong>21</strong> / 20. <strong>no</strong>vember <strong>2009</strong>fra forbundet.Etter landsmøtetPer Aahlin> nestleder i <strong>Utdanning</strong>sforbundetFoto: C. F. Wesenberg«Det har værtet privilegiumå være nestleder.»> <strong>Utdanning</strong>sforbundet har nettopp gjen<strong>no</strong>mførtsitt tredje ordinære landsmøte. Om et landsmøteer vellykka eller ikke, avhenger først ogfremst av om en har klart å beskrive de viktigsteutfordringene og formulert en klar retningfor organisasjonens videre arbeid. De neste treårene vil vise i hvilken grad vi klarte det på Lillehammer.Norsk utdanning bør være en nasjonaloppgave som er politisk styrt. Det eksistererimidlertid store utfordringer knyttet til balansenmellom nasjonal og lokal styring, og tilbalansen mellom politisk og administrativ styring.Tidligere var utdanningssektoren pregetav sterk nasjonal styring både fra Stortinget ogfra embetsverket. Dagens situasjon er preget avansvarsfraskrivelse sentralt og rådmannsmaktlokalt. Rådmennenes oppfatninger om styringpåvirker sterkt rammevilkårene for profesjoneltarbeid i barnehager og skoler.Landsmøtet var med rette urolig for konsekvenseneav rådmannsstyring basert på NewPublic Management (NPM). Troen på at markedsbaserteprinsipper for styring skal økekvaliteten og effektiviteten i offentlig sektor, ertydelig blant mange av rådmennene, til tross forat dette er en trend på retur i internasjonal sammenheng.I utdanningssektoren ligger NPM tilgrunn for troen på at måling og kontroll av resultaterskal kunne gi brukerne, elever og foreldre,grunnlag for å velge den beste barnehagen ellerskolen. I tillegg tror en at konkurransen mellomvirksomhetene som oppstår ved slik måling, iseg selv skal føre til bedre resultater. Ingen avdisse oppfatningene støttes av forskning.Vår utfordring ligger i at måling og vurderingav resultater er en viktig del av den profesjonelleaktiviteten i barnehager og skoler.Diskusjonen handler derfor om hva og hvormye som skal måles, hvem som er målgruppenfor informasjonen som kommer ut, forholdetmellom måling og vurdering og omfanget avdokumentasjonskrav. Vår utfordring ligger i åutvikle alternative kvalitetssystemer til de sombygger på NPM.Ledelse er nært knyttet til spørsmål om styring.OECD-studien Improving School Leadershipviser at ledelse har stor betydning forkvaliteten på arbeidet i skolen. Det samme gjelderbarnehagene. For at ledelse skal ha en positivvirkning på kvaliteten, må imidlertid lederneha tid og kompetanse til å konsentrere oppmerksomhetom læringsoppgavene, både sine egne,personalets og barnas og elevenes. Ledere målegge vekt på å bygge en kollektiv læringskulturbasert på kunnskap, analyse, refleksjon ogtilbakemelding. En viktig diskusjon må handleom balansen mellom ledelsens nødvendige styringsrettog profesjonsutøvernes individuelleog kollektive handlingsrom og integritet. Deter liten grunn til å tro at sterk vektlegging avstyringsretten gir gode resultater i virksomhetersom preges av høy kompetanse og læring somhovedmål.Slike overveielser har nær tilknytning til endiskusjon av hvilke arbeidsvilkår som i størstgrad fremmer god profesjonell praksis. Våremotparter i tarifforhandlinger har en tendens tilå innta det overforenklede standpunkt at færrestmulig reguleringer gir best resultat. Men det finnesingen beviser for at mest mulig arbeidsgiverstyringgir best resultater, snarere tvert imot.Arbeidslivsmodellen med god balanse mellomrettigheter og plikter, både for arbeidsgivere ogarbeidstakere, har vist seg å være overlegen iforhold til modeller med mer ensidig arbeidsgiverstyring.<strong>Utdanning</strong>sforbundet må selvsagtbevare og utvikle sin styrke som kamporganisasjonfor å opprettholde en slik balanse, selv omhovedutfordringen nå er å utvikle konstruktivesamarbeid på alle fronter for å øke vår innflytelseog å utvikle alternativer til uønskede utviklingstrekk.Ettersom dette er min siste forbundskommentar,vil jeg benytte anledningen til å takke forat jeg har blitt vist den tillit å være nestleder fororganisasjonen vår. Det har vært et privilegium.Jeg ønsker den nye ledelsen og det nye sentralstyretlykke til i arbeidet med å virkeliggjøre<strong>Utdanning</strong>sforbundets ønsker og visjoner.64

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!