Utdanning nummer 21 2009 - Utdanningsnytt.no

Utdanning > nr 21 / 20. november 2009debatt.> PedagogikkTaperskolenMeningerpå nettet> Dagbladet trykket i sommeren kronikk av tidligere statsrådKristin Clemet om skolen og kulturkampen.Hun tyr til det gamleknepet med å se verden i svart/hvitt og tillegge politiske motstandereog fagfolk i Utdanningsforbundetmeninger de slett ikke har.Ingen i det politiske Norge harment eller mener at skolen ikke ertil for å lære. Det er hvordan manlærer som er uenighetens kjerne.Læring for alle kan kun gjennomføresved å sette opp tilpassedemål, deretter gi tilpasset undervisningog til slutt en tilpasset, positivtilbakemelding på det som er lært.Man lærer ikke av prøver man ikkekan mestre eller av karakterer relaterttil et mål man ikke har nådd.Delvis grunnet dette fjernet vi iNorge målrelatert vurdering medkarakterer i grunnskolens barnetrinnog brukte normerte prøversom nivåmåling i hver enkeltklasse. Å fjerne felles målrelatertekarakterer fra ungdomstrinnet bleforsøkt, og eksamen ble redusertfra tre skriftlige til én. Til Clemetkom i posisjon.Med nasjonale prøver oginternasjonale tester fikk vi igjentest- og målesystem som i førsteMan lærer ikke av prøver manikke kan mestre eller av karaktererrelatert til et mål man ikke harnådd. Foto: SXChalvdel av forrige århundre. Clemetmener riktignok at «alt er ikkemålbart», men når vi måler endel av skolens virksomhet, styrerdette virksomheten. Mange lærerelegger om undervisningen ogundervisningstida til prøverettetteoretisk undervisning og til mindrearbeid med skolens andre målog fag. De er vanskeligere å måle,både nasjonalt og internasjonalt.Norsk skole er en enhetsskole.Det betyr ikke at alle skal væreeller bli like. Det betyr at alle skallære å kjenne og respektere hverandre,ha like muligheter, men fåtilpasset undervisning. Norge erett av de få landene i Europa somhar gjennomført dette. Nærmestkommer Danmark og Sverige. Nåralle går i samme skole, er det fulltut ventet at dette ikke gir topp fagligeresultater sammenliknet medandre land som har utvalgsskoler.Men et gjennomsnittsresultatbetyr ikke at vi ikke har en skolesom utdanner topp faglige elever.Vi som arbeider i skolen, ser nået større antall elever som sosialtfaller ut av enhetsskolen fordi deføler seg som tapere i det storeteoretiske fagpresset som Clemetog andre politikere har skapt gjennom«prøveveldet» i enhetsskolen.Vi har hatt en skole som harvært bedre enn alle andre skoler iEuropa fordi vi skapte elever somlikte seg på skolen, som kunnesamarbeide, som følte at de kunnenoe og som hadde selvtillit, i tilleggtil at vi skapte teoretisk flinkeelever. Nå ødelegges denne skolen,takket være Clemet og co. Vi måføre norsk skole fremover, ikkebakover!Trygve Wasa> RektorRedaksjonen i Utdanning mottarmange flere meningsytringer enndet er plass til i bladet. Men noenpubliseres i nettutgaven vår,www.utdanningsnytt.no.Her følger en presentasjon avnoen meningsytringer:Hva krever verdensbeste skole?Studenter med god grunnkompetansevegrer seg for å bli lærere. Itillegg slutter mange etter få år iskolen, skriver Rolf K. Baltzersen.[22.10.]Lesemotivasjon og tekstbyrde– et forseringspressmot skolen?Skal en bli god til å lese, så må enlese mye. Dessuten må en synesat lesing er gøy, innleder OddHaugstad sitt innspill. [09.10.]> Global oppvarmingUnio vil ha klimapolitisk råd> Hovedorganisasjonen Uniober påtroppende arbeidsministerHanne Bjurstrøm (Ap) om åopprette et klimapolitisk råd forarbeidslivet. Med den erfaring ogbagasje Bjurstrøm har med seg fraklima- og miljøsektoren, ser Uniofor seg muligheten for en sterkerekobling mellom klimapolitikk ogarbeidslivspolitikk. De tillitsvalgteog arbeidstakerne er rede til åspille en konstruktiv og offensivrolle ved å ta med seg erfaringenefra det klassiske helse-, miljø- ogsikkerhetsarbeidet inn i klimaarbeidet.Unio ser for seg at Bjurstrømoppretter et nasjonalt organ, entensom del av eller modell av Arbeidspolitiskråd. I det klimapolitiskerådet bør de aktuelle departementenei regjeringen, arbeidstaker- ogarbeidsgiverorganisasjoner delta iet klassisk trepartssamarbeid.Det er en riktig beslutning åla Bjurstrøm fullføre jobben somleder av den norske forhandlingsdelegasjonenved klimatoppmøteti København med midlertidig statussom statsråd for internasjonaleforhandlinger.Anders Folkestad> leder i UnioLønnsoppgjør gir gjerne mer ilommeboka, mer penger gir øktforbruk, økt forbruk gir ifølge FNsklimapanel global oppvarming.Unio ønsker imidlertid sterkerekobling mellom arbeidslivspolitikkog klimapolitikk.Ill.foto: Inger StenvollArkivfoto: Lena OpsethEr det plass for dyslektikerei høyere utdanning?Det bør være en selvfølge atogså personer med lave lese- ogskriveferdigheter har ambisjonerom høyere utdanning, skriver EvaMargareta Engenes. [02.09.]Forskning, pølsevevog moderneundervisningsformerDet er vanskelig å finne forskninghvor det dokumenteres at eleveneprofitterer på moderne undervisningsformer,tvert imot finnes detnå forskning som viser at elevenekan tape på denne undervisningsformen,skriver Helene Heimsjø.[02.09.]50