<strong>Utdanning</strong> > nr <strong>21</strong>/ 20. <strong>no</strong>vember <strong>2009</strong>innspill.Gjeld hindrer utdanning> Det er bred enighet om, og nedfelt i FNs barnekonvensjon, at alle barnhar rett til skolegang 1 . I tillegg presiseres det i Barnekonvensjonen atgrunnutdanning skal være gratis. Til tross for <strong>no</strong>e fremgang i utdanningssektoreni <strong>no</strong>en utviklingsland som følge av arbeid for å nå tusenårsmålene,går 80 millioner barn i utviklingsland fortsatt ikke på skole. 2 Samtidigopplever mange av dem som har fått skoleplass en alvorlig mangel pålærere og fasiliteter.FN har anslått at 58 av de 86 landene som ikke kan tilby universellskolegang i dag, heller ikke vil kunne det i 2015. 3En av de mest grunnleggende årsakene er u-landsgjeld. Mens utviklingslandtil sammen betalte 513,8 milliarder dollar i gjeld i 2005, mottokde bare 106,8 milliarder dollar i offentlig bistand. 4 Disse lånene betalesned samtidig som utviklingslandene sliter med å møte befolkningenesgrunnleggende behov. Et eksempel på dette er at Burundi i 2004 bruktemer penger på å betjene gjeld enn på utdanning og helse til sammen,ifølge UNDP. 5Gjeldskrisa og betingelserFor å forstå hvordan disse e<strong>no</strong>rme gjeldsbyrdene har oppstått, må vi vendeblikket tilbake til 1970-tallet. Da Organisasjonen av oljeeksporterende land(OPEC) firedoblet oljeprisen i 1973, skapte det sjokk i verdensøko<strong>no</strong>mien.Mens mange ble hardt rammet, tjente bankene på krisen, ettersom de høyeoljeprisene førte til et overskudd av kapital. Bankene gikk da aggressivt utog tilbød lån med svært lave renter. Utviklingsland, som ble rammet av dehøye oljeprisene, ble viktige markeder for disse lånene. For bankene spiltedet liten rolle hva pengene ble brukt til, og ettersom de mente at land ikkekunne gå konkurs, trodde de at de uansett ville få pengene tilbake.Bare på 1970-tallet vokste utviklingslandenes utenlandsgjeld fra 90 til750 milliarder dollar. Mange land måtte ta opp nye lån for å kunne betaletilbake på de gamle, og gjeldsbyrdene vokste hurtig. I 1982 an<strong>no</strong>nserteMexico at landet ikke var i stand til å betjene lånene sine. Et viktig aspektved gjeldskrisen er at den ble en ond sirkel. Mexicos gjeld økte for eksempelfra 80 milliarder dollar tidlig på 1980-tallet til 112 milliarder dollar i1988, selv om landet hadde betalt tilbake 100 milliarder dollar i sammeperiode.Gjeldskrisa gjorde Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbanke<strong>no</strong>ppmerksomme på at de e<strong>no</strong>rme gjeldsbyrdene var uhåndterlige.Derfor innførte de betingelser for å motta lån gjen<strong>no</strong>m strukturtilpasningsprogram.Betingelsene gjaldt makroøko<strong>no</strong>misk politikk og førte som regeltil privatisering, deregulering, og generelt krymping av staten. Konsekvensenevar ofte en svekking av blant annet helse- og utdanningssystemene.Kampen mot gjeldaKritikk av og demonstrasjoner mot slike betingelser, blant annet frasivilsamfunn både i sør og i <strong>no</strong>rd, har ført til løfter fra IMF og Verdensbanke<strong>no</strong>m at det nå skal være slutt på påtvungen liberalisering. Likevel viserforskningsrapporter at privatiserings- og liberaliseringsbetingelser fortsatter innlemmet i lån fra disse institusjonene, bare på en mer skjult måte ennfør.At IMF i 2004 bestemte seg for å fryse lån til Zambia fordi landet bruktefor mye penger på offentlig sektor, er et tydelig eksempel på at nyliberalistiskebetingelser fortsatt knyttes til lån. 6 IMF stilte krav til kutt i offentligsektor til tross for at Zambia allerede brukte en større andel av statskassapå å nedbetale lån til IMF enn på utdanningsbudsjettet, og at 40 prosentAv: Ingrid Harvold Kvangraven> Styremedlem i Slett u-landsgjelda, ennettverksorganisasjon med over 50 tilsluttedeorganisasjoner og ungdomspartier,blant annet <strong>Utdanning</strong>sforbundetav kvinner i Zambia er analfabeter. Da Zambia ble nektet ytterligere lån avIMF, hadde de ikke lenger mulighet til å ansette 9000 nyutdannete lærere.Som følge av IMFs frysing av lån til Zambia i 2004 tok mange demonstrantertil gatene, og IMF måtte til slutt slakke på betingelsene knyttet tillån til landet. Zambias historie er kun én av mange. Lån gitt på uakseptablepremisser, til undertrykkende regimer eller korrupte politikere, ellerfor å finansiere meningsløse og overprisede prosjekter, kalles uansvarligfinansiering.Ansvarlig finansieringAnsvarlig finansiering skal sikre at både låntakere og långivere opptreransvarlig for å forhindre at det oppstår gjeldsbyrder som hindrer øko<strong>no</strong>miskog sosial utvikling i fattige land. Selv om det er viktig å unngå at detbygger seg opp ny uhåndterbar gjeld, må man også vurdere långiveres oglåntakeres ansvar når det gjelder hvorvidt et lån støtter nasjonale utviklingsplaner,demokratisering, menneskerettigheter, miljøhensyn og åpenhet.Noen av de mange og sjokkerende eksemplene på uansvarlig utlån er låntil støtte og bevæpning av apartheidregimet i Sør-Afrika. Et annet eksempeler lånet til Yacreta-dammen i Argentina, som bidro til korrupsjon og sosialeog miljømessige problemer.Nok et eksempel er den <strong>no</strong>rske stats utlån i forbindelse med skipseksportkampanjenpå 1970-tallet for å redde <strong>no</strong>rske skipsverft. Etter mye pressfra den <strong>no</strong>rske gjeldsbevegelsen, ble 520 millioner kroner i statsgjeld fraen rekke utviklingsland slettet i 2006. Regjeringen innrømmet at skipseksportkampanjenvar en feilslått utviklingspolitikk der man gjorde enmangelfull behovs- og risikoanalyse ved at man ikke sjekket lønnsomheteni prosjektene eller om disse hadde en utviklingsmessig effekt. Videre uttalteregjeringen at Norge som kreditor hadde medansvar for denne gjelden.Dette var første gang et kreditorland påtok seg ansvar for en uansvarligutlånspolitikk.Mer og bedre utdanningHistorien viser at gjeldsslette har en e<strong>no</strong>rm innvirkning på offentlig forbruk.7 Etter at Malawi, Tanzania og Uganda fikk gjeldsslette, ble skolepengeri grunnskolen avskaffet i alle disse landene. Dette bidro til at over enmillion flere barn fikk gå på skole og til en drastisk utjevning av forskjeller iutdanningsnivå mellom jenter og gutter. Før gjeldssletten i Uganda var det20 prosent færre jenter enn gutter som gikk på skolen, mens det i dag ernesten like mange av hvert kjønn.Videre førte gjeldsslette i Tanzania til en fordobling av antallet lærere påtre år og avskaffing av skolepenger, <strong>no</strong>e som igjen førte til at 7,5 millionerbarn gikk på barneskolen i 2005 mot 4,4 millioner i 2000. Malawi harbrukt midler fra gjeldsslette til å utdanne nesten 4000 nye lærere hvert år.«Bare på 1970-tallet vokste utviklingslandenes utenlandsgjeldfra 90 til 750 milliarder dollar.»42
Benin har brukt pengene på å rekruttere lærere til ledige stillinger i ruraleområder, mens Mali har brukt dem på å lønne 5000 lærere. Faktisk viseren studie av ti afrikanske land at tilskudd til utdanningssektoren gikk oppmed 40 prosent bare i løpet av de fire første årene etter gjeldsslette for disselandene.Kampen fortsetterMen det er fortsatt mye igjen å slette. De fattigste 53 landene har i dag engjeldsbyrde på mellom 290 og 380 milliarder, mens for de fattigste 149landene er byrden på over 2.6 billioner dollar. 8 Jubilee Debt Campaign UKhar regnet ut at rundt 100 land trenger til sammen ca. 400 milliarder dollari gjeldsslette for å kunne dekke befolkningens grunnleggende behov.I tillegg til å slette gjeld, er det imidlertid viktig å fremme ansvarligfinansiering. Dette for å forhindre oppbyggingen av nye e<strong>no</strong>rme gjeldsbyrderog at for eksempel diktatorer kan ta opp lån for å kjøpe våpen. Omutviklingsland også får reelt øko<strong>no</strong>misk og politisk handlingsrom, vil dekunne styrke offentlig sektor og oppfylle barns krav på skolegang. Om viskal ha en sjanse til å møte FNs tusenårsmål om grunnskoleutdanning foralle, må midler gjøres tilgjengelig for utviklingsland ved å slette en betydeligdel av deres utenlandsgjeld.Fot<strong>no</strong>ter1. http://www.unicef.<strong>no</strong>/Barnekonvensjonen2. Debt and Public Services: http://www.jubileedebtcampaign.org.uk/Debt%20and%20Education+3198.twl3. Potter, R. B. et al. 2004. Geographies of development (second edition).Pearson Education Limited, Harlow.4. http://www.un.org/millenniumgoals/2008highlevel/pdf/newsroom/Goal%202%20FINAL.pdf5. Slett Ikke Ferdig – Ti år med gjeld på dagsorden, SLUG/Jubilee DebtCampaign 20086. Debt and Public Services: http://www.jubileedebtcampaign.org.uk/Debt%20and%20Education+3198.twl7. Debt and Public Services: http://www.jubileedebtcampaign.org.uk/Debt%20and%20Education+3198.twl8. Slett Ikke Ferdig – Ti år med gjeld på dagsorden, SLUG/Jubilee DebtCampaign 2008Nødrop fra en kontaktlærer> Gjen<strong>no</strong>m en tillitsvalgt har jeg fått tilgang til et brev fra en lærer tilrektor. Jeg tror mange kontaktlærere kunne ha skrevet tilsvarende. I tilleggvet jeg at mange faglærere nå kunne ha skrevet tilsvarende, men det fårbli en annen sak nå. Dette brevet fortjener et større publikum. Nå som vårarbeidstidsavtale er under forhandling, kan det være nyttig å få inn slikesignaler fra dem som «har skoene på». Navn på personer og skoler erfjernet.HjelpJeg trenger hjelp dersom jeg skal kunne fortsette som kontaktlærer. Ellersmå jeg gå over i en mindre belastende stilling. 1 undervisningstime nedsattper uke pluss <strong>no</strong>e plantid er langt unna det jeg må bruke for å utføre kontaktlærerfunsjonen<strong>no</strong>enlunde tilfredsstillende! Her er <strong>no</strong>en av årsakene:1. Elev med adhd/tourette. Mange situasjoner med slåssing, biting,sparking, eleven stikker av osv. Mange møter – også ansvarsgruppemøter.2. Tre elever med store lærevansker er meldt til ppt. Mange møter,ingen handling. Elevene sitter der i time etter time – skjønner ingenting,skårer meget lavt på alle tester og kartleggingsprøver. Jeg rekker ikke såmye, og er heller ikke spesialpedagog. De trenger fast, strukturert hjelp aven med god spesialpedagogisk kompetanse.3. De fire nevnt over får hver sin tilpassede ukeplan. Dette er sværttidkrevende. Det krever tid å lage ukeplaner med <strong>no</strong>rmal tilpasning, mendisse planene må lages helt spesielt.4. En elev har talevansker. Dette har jeg meldt fra om i 2 år. Ingentinghar skjedd.5. En elev har diabetes som må følges nøye opp. En sak er den konkretetiden det tar å følge opp, en annen sak er at ansvaret hele tiden ligger der.6. En elev sliter sosialt og mistrives på skolen. Her har det også værtmange møter.7. I tillegg til de elevene som hittil er nevnt, er det også flere som sliterFormidlet av: Karin Johnsen> Hovedtillitsvalgt i Rygge i Østfoldog trenger ekstra hjelp. Dette må selvsagt også inn i min planlegging.8. Elevgruppekonflikten på trinnet er ikke over. Den har hittil krevdmange timer!9. Kontaktlærerfunksjonen tar mye av såkalt ikke planfestet tid. I tilleggskal undervisningen planlegges og jeg skal prøve å holde meg fagligoppdatert.10. Rektor har pålagt oss et stort, skriftlig arbeid med underveis-vurdering.Dette arbeidet avsettes det langt fra <strong>no</strong>k tid til i planfestet tid. Jeg måta helgene til hjelp. Dette kan ikke være riktig!11. På toppen av dette skal jeg ha vanlige utviklingssamtaler med eleverog foresatte. De skal også forberedes. Når?12. Ofte mister jeg både teammøter og trinnsamarbeid på grunn avekstra møter. Da forutsettes det at jeg setter meg inn i det som har foregått:Hvilken tid skal jeg bruke til dette?Jeg trives svært godt med klassen, men dette blir altfor mye for meg. Jeghar ikke <strong>no</strong>e fritid lenger!Enten må jeg få hjelp til å se hvilke av ovennevnte oppgaver jeg ikke skalutføre, eller så må jeg i det minste be meg fritatt for kontaktlærerfunksjonen.Jeg trodde jeg skulle klare det, men det gjør jeg ikke. Jeg makter ikke ågjen<strong>no</strong>mføre alle arbeidsoppgavene mine forsvarlig lenger.43