Utdanning nummer 21 2009 - Utdanningsnytt.no

Utdanning > nr 21 / 20. november 2009lett-side.Foto: PrivatHva gjør jeg medBjarne Håkon og Gerd-Liv?Petit:Av: Morten Kolobekken> lærer og skribent«En dag haddeBjarne Håkon stått utei skolegården og sagt athan ikke likerGerd-Liv»> I klassen der jeg er kontaktlærer,er det to elever, la oss kalle demBjarne Håkon og Gerd-Liv, somnoen ganger oppfører seg på enmåte som jeg har litt problemermed å akseptere. De er åpenlystuenige om mye, men etter hverthar diskusjonene og uenighetene istørre og større grad dreid over til åbli negative personkarakterstikker,ofte uten at den andre er til stede.Baksnakking, som det kalles.En dag hadde Bjarne Håkonstått ute i skolegården og sagt athan ikke liker Gerd-Liv, og at hunoppfører seg på en måte han ikkesetter pris på og dessuten har feilvurderinger på ting. Gerd-Liv varikke til stede da dette skjedde.Jeg tok en samtale med BjarneHåkon, og han bekreftet at det jeghadde hørt, var riktig.Hva tror du Gerd-Liv sier til detda? spurte jeg.Det interesserer meg ikke å si tildeg, sa han, og dessuten kalte hunmeg en løgner for tre år siden fordivi var uenige i en diskusjon omnoen sykdomsgreier. Uansett skalvi snart flytte og jeg slutte på skolenher, så da kan jeg si det jeg vil.Jeg kan ikke tvinge deg til å værevenn med Gerd-Liv, sa jeg, mendere må respektere og aksepterehverandre som elever i sammeklasse. Når du blir voksen og skalut i arbeidslivet, kan du ikke velgeå bare jobbe sammen med dem duliker aller best. Hva skal det tjene tilom vi til stadighet skal gå rundt ogomtale andre mennesker negativt?Og hva slags forbilder vil slikemennesker bli?Jeg fortalte teamet mitt om dissehendelsene, og kontaktlæreren iparallellklassen nikket gjenkjennende.Jeg skjønner ikke hvor elevenelærer å snakke slik til hverandre, sahun. I min klasse har jeg to eleversom alltid skal kommentere andreelevers prestasjoner. I utgangspunktetgreit i disse vurderingsfokusertetider, men poenget er atde i hovedsak omtaler de andre isvært negative vendinger. Jan Fredrik,for eksempel, omtalte en guttsframføring av et samfunnsfagsoppleggsom «krise», «dårlig», «tull»,«tøys» og «vås». Han sa videre athan «formidlet absolutt ingenting»og «var helt ute». Og Mira barerister arrogant på hodet og sier tingsom «dette holder ikke» og «dettehar jeg hørt bedre før». Jeg må tittog ofte ta en prat med disse to ogfortelle dem at slik snakker manikke til andre mennesker, uansettom man liker det de har framførteller ikke, fortalte min kollega. Tenkom vi voksne skulle gjort sånn?Det er liten tvil om at vi har enjobb å gjøre i tiden framover, fordette som mye annet må skolen tatak i. Vi må hjelpe disse elevene sågodt vi kan, selv om det heldigvis ersånn at slike elever aldri noen gangvil få reell innflytelse i samfunnet.Eller?Tilbakeblikk:For 25 år siden:KontortidDet er kanskje unødvendig,men for sikkerhets skyld viljeg understreke at når jeg ogArbeiderpartiet går inn for enbred utprøving av ulike typerkontortid for lærere, så er ikkedet ut fra et syn om at vi synesat lærere har for lite å gjøre.Vi gjør det fordi vi for tiden ikkekan se noen annen og bedremåte å innfri behovet om mertid på.Innlegg av Kirsti Kolle GrøndahlSkoleforum nr 20/1985For 50 år siden:Niårig einskapskuleFurnes kom så inn på deivanskane vi har å stri med forå få gjennomført den niårigeeinskapskulen, som set store kravtil lærarane og skulebygg. Det vilnok verta eit økonomisk spørsmål,og på mange stader vil geografisketilhøve skapa store vanskar.Den nye skulelova er meir elastisknår det gjeld sentralisering ogutbygging av skuleverket i einkommune.Norsk Skuleblad nr. 46/1959Personalrommetav Jorunn Hanto-Haugse40