<strong>Utdanning</strong> > nr <strong>21</strong> / 20. <strong>no</strong>vember <strong>2009</strong>portrettet.RåskinnetKristin Halvorsen sier hun ble et råskinn iFinansdepartementet. Hun vet når hun skal brukede spisseste hælene. Alt hun har lært om makt,skal hun nå bruke som kunnskapsminister.Tekst: Marianne Ruud> Når Kristin Halvorsen tar imot <strong>Utdanning</strong>, erdet seks dager til hun skal stå på talerstolen på<strong>Utdanning</strong>sforbundets landsmøte. Den drevnepolitikeren vet at forventningene er høye.– Jeg har ingen store og luftige reformer iveska, forsikrer hun.Men reformpause vil hun ikke love:– Vi må gjen<strong>no</strong>mføre de reformene vi er igang med og som det er bred politisk enighetom. Og så trengs det <strong>no</strong>k justeringer underveis,slår hun fast.Bare åtte dager tidligere sto hun på slottsplassenutnevnt til kunnskapsminister. Fire år førvalgte Jens Stoltenberg henne til finansminister.Næringslivstoppene raste, og tidligere Høyre-ordføreri Bergen, Herman Friele, uttalte til DagensNæringsliv at han var livredd henne. Men fryktenavtok og hylekoret stilnet.– Har du mistet makt når du nå skifter fra å værefinansminister til å bli kunnskapsminister?– Nei, dette var SVs og mitt valg. Men ved forrigeregjeringsdannelse var det viktig for SV å fåfinansministerposten. Vi var et ferskt regjeringsparti,og i SV har vi alltid fått høre at vi ikke hargreie på penger. Det har vi nå motbevist gjen<strong>no</strong>må bekjempe en krevende finanskrise. Jeg er blittet råskinn. Alt jeg har lært om makt, skal jeg nåbruke for å gjøre en god jobb som kunnskapsminister,sier hun.– Jeg vet når jeg skal bruke de spissestehælene, la hun til da hun talte til delegatene på<strong>Utdanning</strong>sforbundets landsmøte en snau ukeetter intervjuet.– Hvordan skal du få gjen<strong>no</strong>mslag for dine prioriteringer?– Det kommer til å bli en tøffere kamp omkronene. Vi står overfor en eldrebølge som vilkreve mer penger til pensjoner og helsetjenester.Da jeg var finansminister, var det stor interessefor hvordan vi forvalter oljefondet på 2500 milliarderkroner. Men den egentlige nasjonalformuener folk og deres kunnskap og kompetanse,sier Halvorsen.Eldst av fire. Kristin Halvorsen er født i Horte<strong>no</strong>g vokste opp i Porsgrunn. Hun er eldst av firesøsken. Broren, Geir, er halvannet år yngre, søsteren,Toril, knapt fire år yngre. Nummer fire,Vigdis, er ti år yngre. Kristin Halvorsen fortelleri boka «Rett fra hjertet» at hun trivdes somstoresøster, men fikk slipt kantene sine i dendebattglade familien.– Moren din er lærer?– Ja, en veldig god lærer. Jeg hadde henne selv,skryter statsråden.– Tenkte du på å velge læreryrket selv?– Jeg studerte sosialpedagogikk på Universiteteti Oslo, så tanken var vel ikke helt fjern. Jeghar alltid vært opptatt av skole og utdanning, sierHalvorsen.Hun gikk på Grønli skole og Tveten ungdomsskole,begge i Porsgrunn, og Skien videregåendeskole. I tillegg var hun tre år på en fådelt skolei Doha i sjeikdømmet Qatar. Faren, som arbeidetfor Norsk Hydro, tok med familien dit da enkunstgjødselfabrikk skulle bygges. Den førstevinteren ble Kristin Halvorsen alvorlig syk ogmåtte på sykehus. Da hun og moren fikk enerommed dusj, syntes moren det var rimelig ådele godene med dem som lå på gangen og isovesal. Oppholdet på sykehuset i Qatar gjordevarig inntrykk. Den unge jenta fikk en ubehageligfølelse av å være blant privilegerte i en verden avurettferdighet.Til landsmøtet i <strong>Utdanning</strong>sforbundet på Lillehammerseks dager etter intervjuet på stats-Foto: Erik M. SundtHvem: Kristin Halvorsen (49)Yrke: PolitikerBakgrunn: Kristin Halvorsen var organisasjonssekretæri Sosialistisk Ungdomfra 1982 til 1984 og leder i SU fra 1984til 1986. Hun ble valgt inn på Stortingeti 1985. I de første åtte årene var hunmedlem i Finanskomiteen. I SosialistiskVenstreparti har hun vært kvinnepolitisksekretær fra 1985–1989 ogkvinnepolitisk leder fra 1995 til 1997.Siden 1997 har hun vært SVs partileder.Aktuell: Ble utnevnt til kunnskapsministeri den rødgrønne regjeringen20. oktober.26
<strong>Utdanning</strong> > nr <strong>21</strong> / 20. <strong>no</strong>vember <strong>2009</strong>portrettet.Kristin Halvorsen i 1. klasse på Grønli skole i Porsgrunn. Lærer er LivHaaland. Privat fotoKristin Halvorsen hjemme på Grünerløkka med barna Hilde og Håvard.Foto: Rolf Øhman/Scanpix– Det står i Soria Moria II at vi skal «endreopplæringsloven for å sikre en maksimumsgrensefor tallet på elever per lærer på hver skole.»Tallene får vi komme tilbake til, sier hun.– På Unios konferanse i høst ga du klar beskjedom at likelønn forutsetter en avtale med LO, samt atogså andre mannsdominerte forbund holder igjen påsine lønnskrav over tid. Deretter så du hardt på ArneJohannesen, leder i Politiets Fellesforbund. Fortsetterdu å se hardt på ham fram til vårens lønnsforhandlinger?– Det gjør jeg. Vi må få til en avtale medmannsdominerte fagforeninger om å holde igjen.Vi kan ikke bevilge oss til likelønn. En engangssumblir bare spist opp i neste runde, slik tilfelletvar da lærerne fikk et lønnshopp, sier Halvorse<strong>no</strong>g høres ut som sin regjeringssjef.Da Kristin Halvorsen ble partileder i 1997,ville hun at SV skulle utvikle en politikk for bar<strong>no</strong>g unge. Hun inviterte seg til skoler og barnehager,snakket med lærere og elever.– Jeg har tenkt å dra på besøk igjen, men ikkealltid med pressen på slep. Snakker jeg medelever og det dukker opp et kamera, får de gjerne«popsjokk». De blir mest opptatt av å gjøre grimaserforan kameraet, sier kunnskapsministeren.Hun er glad for at en ny vurderingskultur er iferd med å innta skolen og viser til at både elever,lærere og skoleledere har savnet mer konkretefaglige tilbakemeldinger.Halvorsen er også glad for at en ny lærerutdanninger på vei, og hun vil gjerne at flereførskolelærere og lærere skal få mulighet til å taetter- og videreutdanning:– Vi kan ikke ha det slik at de som ønsker åforbedre seg i jobben, skal ha dårlig samvittighetfor hva som skjer når de selv er på kurs. Derfor«Det går ikkemange lærere pået eple.»trengs det flere vikarer, sier hun.En time gratis skolefritidsordning (SFO) medleksehjelp ser hun som et tiltak for bedre læringog for å få flere innvandrerbarn til å delta.– Høyre tror at barn bare lærer i ordinæretimer. Bare tull. De lærer hele døgnet, sier hun.– Du har sagt at Norge trenger en «forebyggingsminister».Har du tenkt å bli det?– Jeg mener i alle fall at tidlig innsats er viktigfor å forebygge frafallet i videregående. Vi måse hele utdanningsløpet fra barnehagen til høyereutdanning under ett. Og så trengs det flerelærere. Men Høyres smålige forslag om å fjerneskolefrukten har jeg ingen sans for. Det går ikkemange lærere på et eple, sier hun.– På <strong>no</strong>en grunnskoler i Oslo er innvandrerandele<strong>no</strong>ppe i 90 prosent. Samtidig er mi<strong>no</strong>ritetsspråkligegutter de som sliter mest med å gjen<strong>no</strong>mføre videregående.Hvordan skal disse elevene lære seg <strong>no</strong>rsk og bliintegrert i det <strong>no</strong>rske samfunnet?– Dette handler mye om bosettingsmønstre,<strong>no</strong>e det er vanskelig å påvirke. Bussing er helleringen god løsning. Jeg mener tiltak må settes innpå den enkelte skole. Det gjøres også i dag.Hun vil ha et inkluderende arbeidsmarkedmed toleranse for at folk snakker gebrokkent påjobb.– Selv om det tar tid, går mye i riktig retning.Spørsmålet du gjerne ville ha blitt stilt:– Hva er meningen med livet?– Få lov til å jobbe hardt med <strong>no</strong>e viktig, forlate verden «godtbrukt» og «ikke pent brukt».Jeg synes det er flott at min vikar på Stortinget,Akhtar Chaudhry (SV), nå er medlem av Stortingetspresidentskap, sier Halvorsen.Statsråden har i årevis slåss for at lesbiske oghomofile skal få gifte seg. Hun har vært en pådriverbåde for partnerskapsloven og ny ekteskapslov.At broren er homofil, har hun ikke brukt somargument i den politiske debatten. I familien hardet alltid vært full aksept.– Jeg er veldig stolt over å ha vært med på åkjempe fram lovendringene, sier hun.Mot slutten av intervjuet kommer hun på <strong>no</strong>ehun må få sagt:– Det må jobbes mer aktivt mot mobbing,også på nye arenaer som digitale medier. Skolemyndigheter,skoleledere, lærere og foreldre haret ansvar for å ta tak i problemet. Andre yrkesgrupperkan gjerne bistå. Vi trenger tydelige ogoppmerksomme voksne, sier hun og legger til:– Foreldre bør også være på vakt når barna klagerpå læreren ved middagsbordet. Det er ikke alltidegne barn har rett, advarer kunnskapsministeren.– Overføringen av forhandlingsansvaret forlærerne fra staten til KS var en skuffelse i <strong>Utdanning</strong>sforbundet.Mange tar nå til orde for at statenbør overta igjen. Hva tenker du?– Jeg kan forstå skuffelsen da det skjedde.Men det er ikke politisk flertall for å overføreforhandlingsansvaret nå. Går <strong>Utdanning</strong>sforbundetinn for å gjøre dette til en kampsak, børde velge en kortsiktig og en langsiktig strategi.Den kortsiktige må gå ut på å bedre forholdet tilnåværende arbeidsgiver, sier Halvorsen.I selvbiografien «Rett fra hjertet», skrevet isamarbeid med NRKs avdøde journalist IngolfHåkon Teigene, står det: «På ett område er jegfundamentalist. Det gjelder barns og ungesmuligheter og rettigheter. Ingenting er viktigerei <strong>no</strong>e samfunn enn å sørge for at alle barn ogunge inkluderes, tas vare på og får utfordringer,blir oppmuntret og får klare grenser.»mr@utdanningsnytt.<strong>no</strong>28