<strong>Utdanning</strong> > nr <strong>21</strong> / 20. <strong>no</strong>vember <strong>2009</strong>aktuelt.> PolitikkFerskingeri utdanningskomiteenwww.utdanningsnytt.<strong>no</strong>9 av 16 medlemmer i kirke-, utdannings- ogforskningskomiteen har null års ansiennitet iStortinget. Dagrun Eriksen (KrF) og Trine SkeiGrande (V) er «veteranene».Tekst: Marianne Ruud> Ferskingene er Mette Hanekamhaug og BenteThorsen fra Fremskrittspartiet, Anne TingelstadWøien fra Senterpartiet, Aksel Hagen fra SosialistiskVenstreparti, Hadia Tajik og Tor Bremerfra Arbeiderpartiet og Henning Warloe, SveinHarberg og Kent Gudmundsen fra Høyre. Sistnevntemøter for den mer erfarne ElisabethAspaker, som har permisjon.– Jeg synes vi har en god blanding av ferskeog erfarne representanter. De ferske er jo bareferske på Stortinget. De har mye annen nyttigerfaring fra politikk og samfunnsliv, sier komitélederMarianne Aasen fra Arbeiderpartiet.– Du tror det handler om at KUF-komiteen harlav status?– Det må i så fall andre enn oss som sitterder svare på. Selv ønsket jeg meg til KUF-komiteen,og for Arbeiderpartiet er utdanningspolitikkblant prioriterte områder, sier Aasen til<strong>Utdanning</strong>.Barnehager priset> Kirkebakken kulturbarnehage i Mo i Rana,Svartlamoen kunst- og kulturbarnehage og Brøsetbarnehage i Trondheim, Sansli barnehage iBergen og Røkeberg barnehage på Vestfossenhar fått pris for fremragende arbeid innen kunst,kultur og kreativitet knyttet til små barn. Prisendeles ut av Nasjonalt senter for kunst og kulturi opplæringen.– De ferske er jo bare ferske på Stortinget. Dehar mye annen nyttig erfaring fra politikk ogsamfunnsliv, sier komitéleder Marianne Aasenfra Arbeiderpartiet. Foto: ScanpixEtt medlem, Svein Gjelseth fra Arbeiderpartiet,har to års ansiennitet. Fra 2005 til 2007møtte han i transport- og kommunikasjonskomiteen.Fire komitémedlemmer er inne i sinandre stortingsperiode. Blant dem er komitélederMarianne Aasen. Hun var medlem avfinanskomiteen i forrige periode.De tre andre med fire års ansiennitet erandre nestleder Tord Lien fra Fremskrittspartietog Anna Ljunggren og Truls Wickholm fraArbeiderpartiet. Wickholm møter fast for utenriksministerJonas Gahr Støre.Trine Skei Grande og Dagrun Eriksen er deeneste med erfaring fra KUF-komiteen.mr@utdanningsnytt.<strong>no</strong>Nytt likestillingsombud13. <strong>no</strong>vember utnevnes Sunniva Ørstaviktil nytt likestillingsombud, ifølge NRK.Hun kommer fra jobben som generalsekretæri Rådet for psykisk helse, hvor hunhar vært siden 2007. Hun erstatter BeateGangås, som har vært ombud siden starten1. januar 2006. Likestillingsombudetbekjemper diskriminering og fremmerlikestilling uavhengig av blant annet kjønn,etnisitet, religion, seksuell orientering ogalder. [13.11.]NTNU sier nei til boikottStyret ved Norges teknisk-naturvitenskapeligeuniversitet (NTNU) vedtok i dag åavvise forslaget om boikott av Israel. Vedtaketvar enstemmig og i tråd med rektorsinnstilling. [12.11.]Gudstenester i skoletidaSkoler kan gjen<strong>no</strong>mføre gudstenester somein del av den generelle kultur- og tradisjonsformidlingasi, men gudstenesta kanikkje vere ein del av faget religion, livssy<strong>no</strong>g etikk, presiserer <strong>Utdanning</strong>sdirektoratetpå sine nettsider. [12.11.]Regler og vett på nett for ungeTek<strong>no</strong>logirådet, Datatilsynet og <strong>Utdanning</strong>sdirektoratethar lansert «Du bestemmer», enny undervisningspakke for nett skreddersyddfor elever i 5., 6. og 7. trinn. [12.11.]Språkprisen <strong>2009</strong>Språkprisen <strong>2009</strong> gjekk til forfattarStephen Walton og bokprosjektet Flerspråkligheti skolen med redaktør Rita Hvistendahl.Prisen er Språkrådets pris for framifråbruk av <strong>no</strong>rsk språk i sakprosa. [12.11.]Dobbelt til videreutdanning av lærereHøyre vil doble kronebeløpet som skal gå tiletter- og videreutdanning for lærere.> – Vi vil gi 400 millioner kroner ekstra til etkunnskapsløft for lærerne, i tillegg til de 400millionene regjeringen allerede har satt av, sierHøyres finanspolitiske talsmann, Jan Tore Sanner,til <strong>Utdanning</strong>.– Hvorfor vil Høyre gjøre Kristin Halvorsen tilbudsjettvinner?– Fordi hun har regjeringens viktigste jobb,sier Sanner til <strong>Utdanning</strong>.Undervisning om seksualitetDet er kome eit nytt ressurshefte for lærararmed tema knytt til seksualundervisning.Heftet inneheld mellom anna idear til elevaktivitetarog viser kjelder og litteratur somkan nyttast i opplæringa, skriv Fylkesmannen.<strong>no</strong>.<strong>Utdanning</strong>sdirektoratet har utarbeiddheftet, og på deira nettsider kan dulaste ned heftet. [05.11.]8
ArbeidstidNye arbeidstidsforhandlinger<strong>Utdanning</strong>sforbundet skal møte KS 7. desemberfor å forhandle ny arbeidstidsavtale forundervisningspersonalet.Tekst: Marianne Ruud> Leder i <strong>Utdanning</strong>sforbundet, Helga Hjetland,sier til <strong>Utdanning</strong> at kravene fra KS er mer ytterliggåendeenn hun hadde sett for seg, og at detforeløpig er stor avstand mellom partene. KSønsker blant annet at lærerne skal være to ukerpå skolen ute<strong>no</strong>m elevenes skoleår og at fellestidenskal økes.– Men vi håper likevel det skal være mulig åinngå en ny avtale innen fristens utløp 1. januar2010, sier Hjetland til <strong>Utdanning</strong>.– Hva skjer hvis dere ikke kommer fram til enavtale nå?– Lar det seg ikke gjøre å komme fram tilen løsning, vil arbeidstid bli tema i hovedtariffforhandlingenetil våren. Det har skjedd før,konstaterer Hjetland.Skoleungdom i Kiev feirar at ferien er begynt. Høyrer dei til den russiske mi<strong>no</strong>riteten, kan dei ogsåfeire at dei i ferien kan snakke morsmålet. Foto: Konstantin Chernichkin/SvanpixForbyr russisk på skulenLærarar i offentlege skular i Ukraina risikererdisiplinære tiltak dersom dei snakkar russiskmed elevane i skuletida.Tekst: Harald F. Wollebæk> Ifølgje dei nye reglane som regjeringa i dentidlegare sovjetrepublikken har innført, skal berredet ukrainske språket nyttast, både i skuletimaneog i friminutta, skriv den russiske avisa Izvestija.Brot på desse reglane kan i verste fall føre til oppseiing.«Ein kan berre snakke russisk ustraffa dersomein går til utkantane av skuleområdet. Om barnasmugrøykjer i pausane, kan lærarane gå til densame staden for å snakke saman i det skjulte»,konkluderer avisa. Det einaste unntaket fråreglane er skular for nasjonale mi<strong>no</strong>ritetar.<strong>Utdanning</strong>sdepartementet i landet meinerbruk av russisk i friminutta fører til at barna får eitnegativt syn på det ukrainske språket, og ein rektorved ein skule i hovudstaden Kiev åtvarar mot atbarn kan få vanskar med å snakke ukrainsk, somer det einaste offisielle språket i landet.Språkspørsmålet er eit av stridsemna i tilhøvetmellom dei to store folkegruppene i Ukraina.Rundt 75 prosent av folket har ukrainsk sommorsmål, medan 20 prosent har russisk som førstespråk.Men på Krim-halvøya og i den austlegedelen er det ein endå større del av innbyggjaranesom er russiskspråklege.hw@utdanningsnytt.<strong>no</strong>kort fra kloden> EnglandKjemper forrettighetsfag> Ungdomsskoleelever i engelske skolerkjemper for å bevare undervisningen iborgerrettigheter, ifølge en studie fra NationalFoundation for Educational Research,offentliggjort i oktober. Borgerrettigheterble gjort til et obligatorisk fag i læreplanenav 2002, men skoler blir forhindret fra åpraktisere det på grunn av svakt lederskap,fagets lave status og pensumpress. Studienviser at elever som får undervisning i faget,får bedre selvtillit, oppførsel og toleranse ogfår et mer bevisst forhold til nyheter.> USAUnødvendiglærerevaluering> 15.000 <strong>no</strong>rdamerikanske lærere og 1300skoleledere i 12 distrikt og fire stater, inkludertChicago, Denver, Cincinnati og LittleRock, er evaluert etter et standard evalueringsskjema.Ifølge evalueringa er 1 prosentav lærerne uskikket til jobben. Likevelmeinte 59 prosent av lærerne og 63 prosentav skolelederne at skoleadministrasjonen ideres område ikke gjorde <strong>no</strong>k for å avsløreuegnede lærere. I avisa Washington Post blirden konklusjonen trukket at evalueringa erunødvendig. Argumentet er spriket mellomden høye ratingen lærerne får på den enesida og lærernes egen oppfatning av uegnedelærere på den andre.> tysklandReformer utensosial effekt> De svake PISA-resultatene har satt i gangen voldsom reformiver i den tyske skolen.Men det er lite som tyder på at reformenevil føre til et skolesystem med mer sosialutjamning, sier Frieder Wolf ved institutt forpolitisk vitenskap ved Universitetet i Heidelbergtil avisa Frankfurter Rundschau.9