12.07.2015 Views

Utdanning nummer 21 2009 - Utdanningsnytt.no

Utdanning nummer 21 2009 - Utdanningsnytt.no

Utdanning nummer 21 2009 - Utdanningsnytt.no

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

ArbeidstidNye arbeidstidsforhandlinger<strong>Utdanning</strong>sforbundet skal møte KS 7. desemberfor å forhandle ny arbeidstidsavtale forundervisningspersonalet.Tekst: Marianne Ruud> Leder i <strong>Utdanning</strong>sforbundet, Helga Hjetland,sier til <strong>Utdanning</strong> at kravene fra KS er mer ytterliggåendeenn hun hadde sett for seg, og at detforeløpig er stor avstand mellom partene. KSønsker blant annet at lærerne skal være to ukerpå skolen ute<strong>no</strong>m elevenes skoleår og at fellestidenskal økes.– Men vi håper likevel det skal være mulig åinngå en ny avtale innen fristens utløp 1. januar2010, sier Hjetland til <strong>Utdanning</strong>.– Hva skjer hvis dere ikke kommer fram til enavtale nå?– Lar det seg ikke gjøre å komme fram tilen løsning, vil arbeidstid bli tema i hovedtariffforhandlingenetil våren. Det har skjedd før,konstaterer Hjetland.Skoleungdom i Kiev feirar at ferien er begynt. Høyrer dei til den russiske mi<strong>no</strong>riteten, kan dei ogsåfeire at dei i ferien kan snakke morsmålet. Foto: Konstantin Chernichkin/SvanpixForbyr russisk på skulenLærarar i offentlege skular i Ukraina risikererdisiplinære tiltak dersom dei snakkar russiskmed elevane i skuletida.Tekst: Harald F. Wollebæk> Ifølgje dei nye reglane som regjeringa i dentidlegare sovjetrepublikken har innført, skal berredet ukrainske språket nyttast, både i skuletimaneog i friminutta, skriv den russiske avisa Izvestija.Brot på desse reglane kan i verste fall føre til oppseiing.«Ein kan berre snakke russisk ustraffa dersomein går til utkantane av skuleområdet. Om barnasmugrøykjer i pausane, kan lærarane gå til densame staden for å snakke saman i det skjulte»,konkluderer avisa. Det einaste unntaket fråreglane er skular for nasjonale mi<strong>no</strong>ritetar.<strong>Utdanning</strong>sdepartementet i landet meinerbruk av russisk i friminutta fører til at barna får eitnegativt syn på det ukrainske språket, og ein rektorved ein skule i hovudstaden Kiev åtvarar mot atbarn kan få vanskar med å snakke ukrainsk, somer det einaste offisielle språket i landet.Språkspørsmålet er eit av stridsemna i tilhøvetmellom dei to store folkegruppene i Ukraina.Rundt 75 prosent av folket har ukrainsk sommorsmål, medan 20 prosent har russisk som førstespråk.Men på Krim-halvøya og i den austlegedelen er det ein endå større del av innbyggjaranesom er russiskspråklege.hw@utdanningsnytt.<strong>no</strong>kort fra kloden> EnglandKjemper forrettighetsfag> Ungdomsskoleelever i engelske skolerkjemper for å bevare undervisningen iborgerrettigheter, ifølge en studie fra NationalFoundation for Educational Research,offentliggjort i oktober. Borgerrettigheterble gjort til et obligatorisk fag i læreplanenav 2002, men skoler blir forhindret fra åpraktisere det på grunn av svakt lederskap,fagets lave status og pensumpress. Studienviser at elever som får undervisning i faget,får bedre selvtillit, oppførsel og toleranse ogfår et mer bevisst forhold til nyheter.> USAUnødvendiglærerevaluering> 15.000 <strong>no</strong>rdamerikanske lærere og 1300skoleledere i 12 distrikt og fire stater, inkludertChicago, Denver, Cincinnati og LittleRock, er evaluert etter et standard evalueringsskjema.Ifølge evalueringa er 1 prosentav lærerne uskikket til jobben. Likevelmeinte 59 prosent av lærerne og 63 prosentav skolelederne at skoleadministrasjonen ideres område ikke gjorde <strong>no</strong>k for å avsløreuegnede lærere. I avisa Washington Post blirden konklusjonen trukket at evalueringa erunødvendig. Argumentet er spriket mellomden høye ratingen lærerne får på den enesida og lærernes egen oppfatning av uegnedelærere på den andre.> tysklandReformer utensosial effekt> De svake PISA-resultatene har satt i gangen voldsom reformiver i den tyske skolen.Men det er lite som tyder på at reformenevil føre til et skolesystem med mer sosialutjamning, sier Frieder Wolf ved institutt forpolitisk vitenskap ved Universitetet i Heidelbergtil avisa Frankfurter Rundschau.9

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!