Utdanning nummer 21 2009 - Utdanningsnytt.no

Utdanning > nr 21 / 20. november 2009intervju.– Flott oppdateringi fysikkSlik konkluderer Jon Kristoffersenog Thomas Chr. Philibert,to fysikklærere fra Stabekk videregåendeskole i Akershus, sombegge deltok på Utdanningsakademietskurs i Oslo nylig.Tekst og foto: William Gunnesdal> Kurset «Den grensesprengende fysikken –mikro-/makrofysikk» var et samarbeid mellomUtdanningsakademiet, Narom og Norsk Industri.– To ting synes jeg var bra med dette kurset.Det bekreftet at det bildet jeg har av universet,stemmer, og jeg har fått oppdatert mine kunnskaperpå fagfeltet, sier Kristoffersen.– Et flott faglig kurs med forelesere som ernestorer i faget. Slike forelesere er en mangelvarei dag, sier Philibert, og sier han da tenkerspesielt på professorene Alv Egeland og EgilLillestøl.– Var kurset relevant i forhold til læreplaneni fysikk?– Kursinnholdet passet bra inn i fysikkplanen,spesielt planen i videregående trinn 2(vg2). Selv om ikke alt en lærer på et slikt kurs,er relevant for undervisningen, er det slett ikkebortkastet, sier Philibert.Gammel og ny læreplan– Hvordan er fysikkfaget i Læreplanverket forKunnskapsløftet 2006 sammenlignet med læreplanenav Reform 94?– Det er kommet til noe nytt, blant annetfinner vi noe om teknologien omkring lyd ogbilde både i kursene i vg2 og vg3, mener Kristoffersen.– I den nye planen ser vi enda tydeligere atmatematikk er et redskapsfag – ja, det er blittet eget ferdighetsmål i faget. Planen er for vid,den gir ikke nok anledning til å gå i dybden,supplerer Philibert.– Hvis dere kunne velge, hvilke temaer ville deresløyfe i den nye planen og hvilke ville dere ha istedenfor?– Termofysikk er nesten borte i den nye planen,og optikk er helt ute. Digital fotograferinger nå kommet inn i planen, og dette burde havært sløyfet. Det er en teknisk anvendelse avfysikken. Det hører ikke med i skolefysikken. ViJon Kristoffersen (t.h.) og Thomas Chr. Philibert forbereder en fysikkdemonstrasjon med elektroniskmåling av fart.burde ha hatt mer mekanikk i faget, blant annetgir temaet rotasjon et godt eksempel på anvendelseav matematikk, mener Kristoffersen, somhar over tretti års undervisningserfaring.Etterutdanning og økonomiBegge fysikklærerne mener at det i forbindelsenmed innføring av Kunnskapsløftet har vært godetilbud om etterutdanning både fra Skolelaboratorietpå Blindern og fra forlagene i tilknytningtil nye lærebøker i faget. De har ikke registrertat Utdanningsakademiet har vært på banen medslike faglige kurs på mange år.– Utdanningsakademiet burde samarbeidemed Skolelaboratoriet og forlagene slik at deulike tilbyderne ikke tråkker i hverandres bed.Utdanningsakademiet kunne tilby mer overbyggendekurs, sier Kristoffersen.– Mange lærere sier de ikke deltar på etterutdanningskursgrunnet skolenes dårlige økonomi. Hardere opplevd dette?– Nei, på vår skole har det ikke vært problemmed å få reise bort. Verre har det vært å få vikar– vi er bare to fysikklærere på skolen vår, sierKristoffersen.– Narom – Nasjonalt senter for romrelatertundervisning – var medarrangør på kurset vi herhar snakket om. Akershus fylkeskommune har kjøptto plasser på de årlige lærerkursene som holdes iNaroms regi på Andøya rakettskytefelt. Er dettekurset kjent ved skolene i fylket?– Vi har hørt om kurset, men ikke vært klarover at fylket har kjøpt plasser. Imidlertid har vihørt mye positivt om disse kursene, ser Kristoffersen.– Hvilke kurs ville dere anbefale at Utdanningsakademietarrangerte for fysikklærere?– Kanskje kurs i bølgeteori knyttet opp motNordsjøens krefter og aktuelle problemstillingerfor oljeindustrien, og da med forskere frauniversitetsmiljø og ingeniører fra de storeoljeselskapene som forelesere, er et ønske fraKristoffersen.En utfordring som både Kristoffersen ogPhilibert ser i skolen i dag, er at så få jentervelger fysikk.– Hva skal til for å få flere av dem til å ta faget?– Det er jo mange dyktige kvinnelige ingeniører,og kanskje noen av disse kunne brukes ien motivasjonskampanje, mener Philibert.wg@utdanningsnytt.no29