Utdanning nummer 21 2009 - Utdanningsnytt.no

– Overdreven tropå universiteterFramtidsforsker Eirik Newth tror det liggerkunnskapsinnhenting i det som blir kalt tidtrøyteforan tv-skjermen.«Det slår meg hvormye besynderligkunnskap eleverfår gjennom kanalersom Discoverychannel og gjennomunderholdnings-TV.»Erik Newth mener universitetene og høgskolenehar en overdreven tro på egen betydningfor framtidig bosetting i Nord-Norge.> – For å holde på folk og for å få utflytteretilbake til distrikts-Norge er utdanningsinstitusjonenebare en av mange drivkrefter. Detholder ikke med en bygningsmasse. Man måha en større gruppe mennesker som deler verdierog kunnskap. Globalt sett kommer ni av tipatentsøknader fra innovative megaregioner. INorge er østlandsregionen rundt Oslo og beltetfra Stavanger til Bergen eksempler på dette. Åforandre en høgskole til et universitet er i allefall ikke nok i seg selv, sier Newth.Undersøkelser viser at 98 prosent av nordlendingersom reiser bort for å ta høyere utdanning,aldri flytter hjem igjen til kyststeder derfiskeindustrien er hovednæringen. Newth trorden videre regionaliseringen bare fortsetter.Men støtteindustri til økt skipstrafikk vil likeveltrekke innvandrere også til distriktene.– Innvandrere vil utgjøre en stadig større delav befolkningen. I nord vil de komme fra Russlandog Øst-Europa.RegionalpolitikkTidligere rektor ved Universitetet i Tromsø, ToveBull, er imidlertid av en helt annen oppfatningav høyere utdannings betydning for Nord-Norgesframtid.– En bosetting i Nord-Norge handler definitivtom utdanning og forskning. Mulighet forhøyere utdanning er selve grunnlaget for å opprettholdeaktiviteten i vår region. Den erkjennelsenhar preget norsk politikk fra 1960-tallet,og er grunnen til at Universitetet i Tromsø bleetablert i 1968 – det viktigste regionalpolitiskevedtaket som har vært gjort i etterkrigstiden.Hun påpeker at aktivitetene gjennom Universiteteti Tromsø genererer like store inntektertil regionen som eksportnæringene gjør.– Men like viktig er det at når man har enhøyere utdanningsinstitusjon i geografisk nærhet,bidrar dette til at ungdom tar utdanning deellers ikke ville gjort.KnoppskytingNær 10.000 studenter ved det nylig fusjonerteUniversitetet i Tromsø har endret rekrutteringsgrunnlagetfor næringslivet i Nord-Norge. Ogfører i følge Bull til knoppskyting i både statligog privat regi.– Flyttingen av Polarinstituttet til Tromsøville aldri skjedd uten at universitetet hadde værther, påpeker Bull.– Men hva med kritikken om at Tromsø tapperbygdene for bosetting, og at universitetet forsterkerdette?– Det er et kjempedilemma at sentraliseringengår til Tromsø. Men uten universitetet iTromsø ville den gått til Oslo, Bergen og Trondheim.Samisk mottrekkDen tidligere rektoren ønsker en enda sterkeresatsing på utdanning i nord.– Jeg ønsker en paraplyorganisasjon somheter Universitetet i Nord-Norge og som favnerom høgskolene i hele regionen. En utfordringer at globaliseringen fører til homogenitet innenutdanningsinstitusjonene. Men de som har enalternativ misjon, og som er klart forankret iregionen, unngår at universitetene ender somhelt like. Samisk høgskole vil for eksempelkunne bevare et annet perspektiv enn det somfanges inn av de globale utviklingstrekkene, sierhun.Tidligere rektor ved Universitetet i Tromsø,Tove Bull, tror at et Universitet Nord-Norgekan være motvekt til et stadig mer ensrettauniversitetssystem.31