<strong>Utdanning</strong> > nr <strong>21</strong> / 20. <strong>no</strong>vember <strong>2009</strong>tema.spesialundervisningKritikerstormfra ulike holdHøringsrunden pågår om Midtlyngutvalgets innstilling.Fem av utvalgets 16 medlemmer mener innstillingen ikkesvarer på oppgaven.> KS vil i sin høringsuttalelse slutte seg til særmerknadenefra sin representant i utvalget,rådgiver Jorun Sandsmark. Hun tilhører mindretalletpå fem som uttaler at utredningen ikkesvarer på mandatet om å beskrive, analysere ogvurdere spesialundervisningen for å kommefram til konkrete forslag til en helhetlig tiltakskjede.– Utredningen tilslører også uenigheten i utvalget,sier Sandsmark, som er den i utvalget som hartatt flest dissenser, som KS slutter seg til.– Innfallsvinkelen om integrering av alleelever blir for generell, og hva som er «bedrelæring», «særskilte behov», er ikke drøftet.Mangfoldet i elevgruppa kommer ikke fram;den tunge elevgruppa forsvinner. Dilemmaenelærerne, skolen og kommunene kommer oppi med for lite ressurser, er ikke diskutert, sierhun.Sandsmark er for en reorganisering av Statped,slik utvalget foreslår. Men hun mener forslagenei utredningen ikke er godt <strong>no</strong>k utredet:– Det må brukes tid på å utrede hvordan en skalbeholde og videreutvikle spisskompetansen forå oppnå en god fordeling av spesialpedagogiskkompetanse mellom skole, kommune og stat,sier hun.Kritikk fra forskermiljø– Midtlyngutvalget idylliserer spesialundervisningeni klasserommet, mener stipendiat MaritUthus ved pedagogisk institutt, Norges teknisknaturvitenskapeligeuniversitet.– Utvalget ser seg blind på det inkluderendefellesskapet – uten å problematisere hvor vanskeligdette er å få til i praksis.Uthus har studert hvordan spesialundervisningenpraktiseres i dag gjen<strong>no</strong>m dybdeintervjuermed 12 spesialpedagoger. Arbeidetinngår i et større forskningsarbeid om skolensom arbeidsplass.– Mine foreløpige funn viser at utstøtingsmekanismenei skolen er sterkere enn <strong>no</strong>en gangpå grunn av prestasjonsorienteringen. Elevermed særskilte behov er ikke ønsket i klassen,sier Uthus, og tilføyer at det er forbausende atutvalget ikke berører denne problemstillingen.– Det er avdekket ekstreme og uverdige forholdi spesialundervisningen i dag, påpekerUthus.Hun sier at hennes informanter tenker både/og når det gjelder elever med spesialpedagogiskebehov: Noen elever har det best når de kan værebåde i klasse og i egne tilbud.– Hvis utvalget, slik de sier, vil lage en rommeligundervisning, må det være plass til både/og. Det er på tide å erstatte det problemfokusertesynet på spesialundervisning som råder i dag,med spesialpedagogenes mer helhetlige blikkfor hva som er det beste for eleven.Brukernes syn– For utviklingshemmede er det ingenting åhente i utredningen. Og lærere vil ikke finneet eneste godt råd, mener Jens Petter Gitlesen,leder av Norsk Forbund for Utviklingshemmede.– Utredningen er full av departementalttomgangsspråk, generelle anmodninger oguspesifiserte utsagn. Det er i liten grad klasseromskompetansei utvalget, hevder han, ogtilføyer at utvalget hopper bukk over utfordringeni dagens skole: Aldri har så mange eleverfått spesialundervisning alene eller i grupper påfem som i dag, ca. 29.000. Og aldri har det værtavdekket flere lovbrudd i opplæringen.– Forslagene i utredningen bedrer ikkerettstilstanden for disse elevene. Derimot foreslåsen nedbygging av det statlige pedagogiskestøttesystemet for i stedet å styrke kommunalPPT – i gjen<strong>no</strong>msnitt med en kvart stilling perkommune! Den styrkingen kan vi se langt etterså lenge pengene ikke er øremerket. Hvor skallærerne etter dette få hjelp med spesialundervisningen?Utredningen bør rett i skuffen, sierGitlesen.– Jeg savner konkrete forslag om hvordan viskal få til en inkluderende skole, hvilken kompetansesom trengs, og hvordan kompetansenskal nå ut til dem som trenger den.Savner virkelighetstilnærming– Utredningen tar ikke utgangspunkt i virkeligheten,sier sektorsjef for skole og barnehagei Lillesand, Brit Lauvrak Andersen.– At «alle barn og unge skal være en del avet inkluderende fellesskap som gir mulighet forlæring og utvikling», lyder godt. Men jeg haddeønsket at utvalget drøftet hvordan kommunenskal få til dette, drøftet dilemmaene for elever,Språkløse Kristoffer Anton Jonsvoll trives medeneundervisningen på Åsveien ressurssenterfor autister. Kristine Sørnes Jenssen underviser.Fagleder Anne-Grethe Tøssebro bak.foreldre og kommunen når vi skal lage god opplæringi en inkluderende skole, sier hun.Endringen av det statlige pedagogiske støttesystemetfor å bringe kompetansen til kommunenesynes hun er vel optimistisk.– Små kommuner med liten PPT vil måttekjøpe kompetanse fra Statped. I Lillesand brukervi for eksempel Sørlandets kompetansesentermye. Vi vil lide under at det legges ned.Hun er ikke begeistret for forslaget omLæringsboka, og spør hvordan den skal brukes,hvem som skal eie den, hva slags juridisk statusskal den ha.– Dette må utredes grundig før <strong>no</strong>e slikt innføres,sier hun.Hun er videre usikker på om det er rett åerstatte paragraf 5,1 i loven om rett til spesialundervisningmed «rett til ekstra tilrettelegging»uten enkeltvedtak, slik det foreslås.– Jeg vil se jussen utredet, før jeg går inn fordette, sier hun.16
Jorid Midtlyng på høringskonferansen. UtvalgsmedlemEinar Christiansen (t.v.) og ØysteinLund (t.h.)Kompetansesentrene:– Vi trengs– Å legge ned de statlige sentrene for sammensattelærevansker (SLV) pulveriserer kompetanse<strong>no</strong>g reduserer kommunenes muligheter forå få hjelp i kompliserte elevsaker, hevder KnutSlåtta ved Torshov kompetansesenter.> Dette senteret skal i likhet med de øvrige sentrenefor SLV bygges ned, 80 prosent av ressursenefjernes.– Mesteparten av innsatsen blir dermed bortenår det gjelder elever med utviklingshemming,komplisert AD/HD eller Tourettes syndrom,<strong>no</strong>nverbale lærevansker, mi<strong>no</strong>ritetsproblematikkkombinert med lærevansker, hevder han.Samarbeidsforumet ved Torshov kompetansesenterhar avgitt høringsuttalelse til utredningen.Her heter det: «Kommunene er ikkeklare til å overta det arbeidet sentrene gjør i fag,og tilbudet til brukerne blir skadelidende. PPtjenestenhar ikke den ønskelige kompetanseninnenfor området store sammensatte lærevansker,og vil ikke få det i nær framtid».NAFO:– Mi<strong>no</strong>ritetsspråkligeelever utelatt– Jeg er bekymret over at mi<strong>no</strong>ritetsspråkligemed spesialpedagogiske behov er utelatt i utredningen.Det er en ansvarsfraskrivelse, sier seniorrådgiverLiv Bøyesen ved Nasjonalt senter forflerkulturell opplæring (NAFO).> Hun sier at utredningen begrunner dettemed at Østbergutvalget vurderer opplæringenav mi<strong>no</strong>ritetsspråklige.– Men de skal bare se på den vanlige opplæringen,ikke på elever med spesielle behov, sierhun og påpeker at mi<strong>no</strong>ritetsspråklige i størregrad enn andre faller utenfor i skolen.– Derfor er det uhyre viktig at de blir kartlagtog utredet på en sikker måte slik at de kan fåadekvat hjelp. Hvordan det skal skje, burde værtdrøftet i utredningen.Midtlyngutvalget:– Vi har svartpå oppgavenUtvalgsleder Jorid Midtlyng parerer kritikkenmed at ulike syn på dokumentets kvalitet ogforslag er naturlig. – Oppdragsgiver mener vihar svart på oppgaven, sier hun.> Hun sier at utfordringen har vært å få til enbedre undervisningsorganisering slik at alleelevene får utnyttet sitt potensial.– Utredningen foreslår en retning på dettearbeidet. Hvis man ikke liker forslagene, oppfordrerjeg alle til å komme med andre forslagi høringsprosessen, sa hun på konferansen iTrondheim.Hun sa at utvalget har vært pålagt å holdeseg innenfor dagens ressursramme. Når utvalgetgår inn for å styrke enkelte områder, må ressursertas fra andre.– Utvalget går inn for statlige regionale tjenesteri tett samspill med kommunene, samten styrking av PPT. Et omfattende kompetanseprogramer lagt inn. Målet er å gi skolene etverktøy slik at opplæringen i klassefellesskapetblir regelen, sa Midtlyng.– Mange tapereHøringsprosessen om utredningen pågår fortsatti <strong>Utdanning</strong>sforbundet. Forbundet har fåttforlenget høringsfrist til 12. desember. RådgiverMarit Dahl i <strong>Utdanning</strong>sforbundet som har sitteti utvalget, støttet innstillingen. Seksjonslederfor høgskole, universitet og kompetansesentrei <strong>Utdanning</strong>sforbundet, Christine Moe Hovind,har imidlertid uttalt seg sterkt kritisk.– Det blir mange tapere i kjølvannet av Midtlyngutvalgetdersom forslagene går igjen<strong>no</strong>m,sa hun på høringskonferansen i Trondheim.DepartementetStatssekretær Lisbeth Rugtvedt uttalte påhøringskonferansen om Midtlyngutvalgeti Trondheim at «utvalget har svart godt på etomfattende mandat». Hun sa videre at hun såalle innspill rundt utredningen som nyttige,og oppfordret fagmiljøer til å fylle på med problemstillingeri forhold til videre arbeidet meden stortingsmelding.17