Utdanning nummer 21 2009 - Utdanningsnytt.no

Utdanning > nr 21/ 20. november 2009innspill.LUS – hva skal vi med det?> Jeg setter pris på at Utdanningsetaten via Rønjum og Hellstrøm ønskerdebatt velkommen, slik de gjør i «Ikke alle LUS er LUS» i Utdanning14-15/2009. Det er å ønske at etatens føringer når det gjelder vurderingog åpenhet i skolen, også vil omfatte egne igangsatte prosjekter. Lærerneburde fått anledning til å uttale seg om hvordan de opplever nytten avLeseUtviklingsSkjema (LUS). Kompetente og ambisiøse lærere er ønsket,det spørs om faglig taushet er en tilstand som passer godt sammen meddette. Å følge med på hvordan elevene utvikler ferdigheter og læring erdessuten for viktig til å komme i vanry. Det er nesten litt morsomt at denmål- og resultatstyrte Oslo-skolen ikke bruker et leseskjema som er merforskningsbasert og med mer presise kriterier. I tillegg til LUS-bøkenekan vi gå inn på nettet og hente ut den ene LUS-kvalitet/kriterie-forklaringenetter den andre, alle et forsøk på å gjøre LUS mer brukbar. Ulikhet ivurdering oppstår, etter hvilken kriterieutredning den enkelte lærer velgerå bruke og hvordan den tolkes. Og så er det de kriteriene som mangler.En skal i sannhet vite en del om leseopplæring på forhånd for å klare åbruke faglig skjønn og ikke å gå seg vill i dette. Og tid tar det. Kunne tidavært brukt bedre?Lese og forstå«Det sentrale i LUS-tenkningen er at lærerne må fokusere på at forståelsener på plass,» skriver Rønjum og Hellstrøm. Lesing = avkoding xforståelse. Ja. Her ligger det ingen uenighet. Jeg tror ikke jeg kjenner enlærer som ikke er opptatt av at elevene skal forstå det de leser. Problemetmed LUS’ tilnærming er at forståelsen kan hindres. Dette gjelder særligto grupper: potensielle dyslektikere og elever med minoritetsspråkligbakgrunn. Dette er for bekymringsfullt til at det kan være usagt. Ukvalifisertgjetting og slurvete avkoding gjør at ord leses feil. Dermed reduseresforståelsen. De spesielle vanskene til dyslektikere gjør at de bør venne segtil å avkode ord korrekt. Mange opplever det som strevsomt, unngår detog gjetter heller, slik LUS legger opp til. Det tar tid å avvenne elever somhar vent seg til å gjette. Elever med minoritetsspråklig bakgrunn bør isin lesing ende opp med et lydbilde som gir riktige assosiasjoner, og sombidrar til forståelse av norsk tekst. Det er forskjell på «bien som summer»og «bilen som summer.» Det finnes elever som passer utmerket inn iLUS-tenkningen om å bruke egne språklige hypoteser og egen språklogikktil å trekke slutninger om teksten. Det var slike elever vi lot lese høytpå LUS-samling på vår skole. Men hva i alle skoledager skal vi med etleseskjema som passer best for lesesterke elever? Hva er det redskap for?Spesialpedagogikk?Det er en positiv aktivitet knyttet til LUS; det at eleven får lese høytfor læreren og fortelle fra innholdet. Kvalitative vurderinger knyttettil elevenes høytlesing har lærere gjort før, slik har de fulgt med på ogvært i dialog med eleven om leseutviklingen. Derfor er det viktig at et«… hva i alle skoledager skal vi med et leseskjemasom passer best for lesesterke elever?»Arkivfoto: Mimsy MøllerAv: Anne-Kari Gudmundsen> lærer i Oslo-skolenleseskjema hjelper lærerne til å støtte alle elevene; at det viser hva som erviktig å følge med på. Det hevdes fra Utdanningsetaten at LUS «grovsorterer»og at det ikke forholder seg til «spesialpedagogikk». Igjen: Lærerekan forebygge at potensiell dysleksi utvikler seg til spesialpedagogikk avstort omfang. Da trengs et kartleggingsskjema som leder mot relevanteløpende tiltak. Lærere i 1. klasse i Oslo forholder seg for eksempel tilLUS-skjemaets ønske om at elevene skal kjenne igjen navnet sitt og viteleseretning. Det øves på dette. Hadde skjemaet listet opp viktige fonologiskeferdigheter, hadde lærerne gått inn for at dette kom på plass, ogsålærere uten omfattende kunnskap om leseopplæring. Det er noe underligover et leseskjema som ikke skal forholde seg til elever med størst sjansefor å utvikle lesevansker. Har etaten konsultert relevante forskningsmiljøerom LUS før det ble innført?Leser Oslo vest fortsatt best?Statistikk kan presenteres på ulike måter. Osloresultatene i lesing på 2.trinn for 2008 vises av etaten i Utdanning 14–15 som en sammenligningmed standardiseringen, ikke mellom skolene i Oslo. Vi ser av diagrammeneat Oslo kommer bra ut. Men det spørs altså om LUS skal ha så myeav æren for det.I 2001 ble resultatene på 2. trinns leseprøve offentliggjort som enrangering og sammenligning av Oslo-skolene. Med en slik presentasjonmåtte noen komme dårlig ut, med de politiske tiltak som da ble satt igang. Den nye leseprøven for 2. trinn fra 2008 stiller høyere krav ennfør både til lesehastighet og forståelse. Dette kan igjen slå negativt utfor elever med anlegg for dysleksi og elever med minoritetsbakgrunn,slik som i 2001. Det tar tid å utvikle lesehastighet og leseforståelse avmer krevende lesestykker. Vi ble forholdsvis flate på vår skole med høyandel minoritetsspråklige elever, da svært mange av elevene kom underkritisk grense på den nye prøven, på tross av fokus på lesing.Følgende spørsmål melder seg: Hvordan ble leseresultatene på skolenemed mange minoritetsspråklige elever i 2008, hvordan har de øktekravene til hastighet og forståelse slått ut? Hva med 2009, har vi øvdoss til bedre resultater? Og hva om resultatene fra 2008 hadde blitt stiltopp i avisene slik som i 2001? Ville det sett veldig annerledes ut?48