Utdanning nummer 21 2009 - Utdanningsnytt.no

Utdanning > nr 21 / 20. november 2009lov og rett.minneord.Et helhetlig diskrimineringsvern– NOU 2009:14> I juni 2007 ble det nedsatt et diskrimineringsutvalgsom blant annet fikk i oppdrag å lage enutredning om en samlet diskrimineringslov,samt vurdere spørsmålet om en burde få et egetdiskrimineringsvern i Grunnloven. Utvalgetsutredning forelå den 19. juni 2009.Utvalget la fram forslag om en egen lov motdiskriminering. I dag er de ulike diskrimineringsgrunneneregulert i forskjellige lover. Utvalgetkom også med en vurdering av hvorvidt ikke-diskrimineringsprinsippetskal grunnlovsfestes.Nedenfor følger enkelte hovedpunkter frautredningen. Utvalget var i hovedsak enige, menpå enkelte punkter var det et flertall og et mindretall.Utredningen er nå sendt ut på høring.Blant annet foreslås følgende:En ny diskrimineringslov vil erstatte alleeksisterende diskrimineringslover. Diskrimineringsbestemmelsenei arbeidsmiljøloven kapittel13 videreføres. Det tas inn en henvisning til nydiskrimineringslov i arbeidsmiljøloven.Utvalget mener at diskrimineringsombudetog diskrimineringsnemnda ikke bør håndhevediskrimineringsforbud på privatrettens område.Flertallet mener at loven ikke skal gjelde familielivog andre rent personlige forhold, mens derimotet mindretall mener loven bør gjelde ogsåpå disse områdene.Utvalget foreslår at diskrimineringsvernetfortsatt skal knyttes opp mot en oppregning avdiskrimineringsgrunnlag som skal framgå avloven. Flertallet foreslår at lovens liste over diskrimineringsgrunnlagikke skal være uttømmende,og at det i loven i tillegg tas inn en «sekkebestemmelse»som omhandler «andre liknende vesentligeforhold ved en person». Det kan eksempelvisvære diskriminering på grunn av utseende, overvekteller helse.Vernet mot seksuell orientering og politisksyn som i dag kun gjelder i arbeids- og boligforhold,utvides til å gjelde alle samfunnsområdersom omfattes av loven.Vern mot aldersdiskriminering foreslås fortsattkun å gjelde i arbeidsforhold.Flertallet foreslår at loven definerer et forbudmot diskriminering, mens mindretallet ikkeFoto: Erik M. SundtAv: Bjørn Saugstad> Advokat i Utdanningsforbundetvil bruke et så sterkt negativt ladet uttrykk som«diskriminering», men i stedet benytte begrepet«usaklig forskjellsbehandling».Utvalget foreslår at unntaksbestemmelsenesamles i en egen, generell bestemmelse.Det foreslås at gjeldende særunntak for trossamfunnoppheves. Videre foreslås det at det skalvære adgang til å fastsette generelle aldersgrenseri lov, forskrift eller landsomfattende tariffavtale,dersom dette har et saklig formål.Det foreslås at det innføres en aktivitetspliktfor arbeidsgiver på alle lovens diskrimineringsgrunnlag.I en ny lov foreslås det videre at det i ansettelsessakergis forbud mot innhenting av opplysningerom seksuell orientering, graviditet, adopsjon,familieplanlegging, samt søkeres holdning tilpolitiske, religiøse og kulturelle spørsmål.Utvalget foreslår videre at loven får en egenbestemmelse om rett til lik lønn for arbeid av likverdi. I tillegg foreslås det at arbeidsgivers opplysningspliktved tilsetting også skal omfatte lønnog kriterier for lønnsfastsettelsen.Det foreslås lovfestet en delt bevisbyrde for deanførte diskrimineringsgrunnene i lovforslaget.Dette innebærer at det er den innklagede sommå sannsynliggjøre at det ikke foreligger diskriminering.I en egen bestemmelse foreslår utvalget atarbeidsgivers ansvar ved diskriminering i arbeidslivetskal gjelde uten hensyn til skyld.Et mindretall foreslår at diskrimineringsnemndasmyndighet bør utvides til å kunnefastsette oppreisning i arbeidslivet i diskrimineringstilfellene.Flertallet ønsker ikke en slikendring.Utvalget foreslår å grunnlovfeste prinsippetom diskrimineringsvern. Flertallet foreslår atbestemmelsen i Grunnloven formuleres slik atden kan håndheves rettslig.Inger JohanneNossum> Det var med stor sorg vi mottok budskapet omat Inger Johanne Nossum døde 29. august etteret kort sykeleie.Hun var født i 1930 og vokste opp i Nord-Trøndelag. Hun var utdannet allmennlærer medvidereutdanning i heimkunnskap og forming, oghadde embetseksamen i pedagogikk fra Universiteteti Oslo.Hun har arbeidet ved Høgskolen på Stabekksiden 1963. I 1994 ble hun rektor for Høgskoleni Akershus.Inger Johanne var opptatt av internasjonaltarbeid på sitt fagområde. Hun ble kjent med«International Federation for Home Economics»(IFHE) i 1963, og var en av initiativtakerne til åstarte lokallaget av IFHE på Stabekk i 1982. Hunvar lagets første leder og senere styremedlem iIFHE. Ved IFHEs verdenskongress i Norge i 1984la hun ned et stort arbeid. Hun ga selv uttrykk forat dette internasjonale arbeidet ga henne faglig ogsosialt stort utbytte.I 1999 ga hun ut boken «Stabekk i vårehjerter».Da IFHE internasjonalt skulle feire 100-årsjubileumog kongress i Luzern i Sveits i 2008,påtok Inger Johanne seg å skrive den norskedelen av historien. Hun hadde da samlet såmye stoff at Utvalget for IFHE besluttet å utgien jubileumsbok. Dette er nok den største innsatsenhun har gjort for IFHE Norge. Boken varferdig til 100-årsjubileet i Sveits. Den ble utgittbåde på norsk og engelsk. Hun var selv på jubileetog verdenskongressen og presenterte bokeni ulike fora.IFHE lider et stort tap ved hennes bortgang.Hun hadde fortsatt mye hun skulle utrette. Vi erutrolig takknemlige for at vi fikk lære henne åkjenne, og fikk gleden av å samarbeide nært medhenne. Hun var en dyktig, engasjert og omgjengeligperson med en indre ro.Våre tanker går til familien og andre som stohenne nær.På vegne av IFHE NorgeUnni Mundal KulbergKari Holtan Nodenes63