Norsk kritikerlag 10 år - Kritikerlaget

hva det egentlig er som gjør at vi oppfatter dette verket
som så moderne, til tross for dets dagbokform og relativt
hverdagslige realisme.
Til slutt har jeg lyst til å bruke et par minutter på det aspektet
ved samtidskritikken som jeg personlig synes det er
mest interessant å studere; samtidskritikkens kommentarer
til verkets stil. Som nevnt er ikke presisjonen i kommentarene
til forholdet mellom romanens tematikk og språklige uttrykk
veldig imponerende. Kommentarene til språket er ofte raske,
overflatiske og minner om en form for standardiserte pliktløp
av typen «…en glat, velformet, om end noget upersonlig
Stil» som man kan lese i Nordlandspostens anmeldelse.
Det er kanskje når det gjelder stilen i Fru Marta Oulie at
uenigheten kritikerne i mellom er aller tydeligst. Her svinger
karakteristikkene av språket fra ærlig til konstruert, fra
jævn liegefrem østlandsk Dagligtale til kort og knap og ofte
rammende, fra upersonlig stil, via av og til sjusket sprog til
det litt mer overraskende og i dag alderdommelige backfischjargong.
Som jeg allerede vel har antydet er det anmeldelsen i
Drammens tidende som er min favoritt. Den har en rask og
konkret tilnærming som gir et klart og tydelig inntrykk av
selve verket. I denne anmeldelsen finnes også – riktignok som
101