Norsk kritikerlag 10 år - Kritikerlaget

stand. Det er viktige saker, og en av de vakreste sidene ved
Kritikerlagets virksomhet er nettopp denne alvorlige kollektive
omsorgen for kritikken i allmennhet og den enkelte kritiker
spesielt. Kjærligheten har som kjent mange uttrykk.
Kanskje er det nettopp kjærligheten som gjør Kritikerlagets
årsmøte til en av de minst kritiske dagene i året. For her aksepterer
vi at styrets årsberetning pusser lagets små seirer opp
til skinnende diamanter, mens nederlagene børstes til side som
grus og småstein. Her aksepterer vi at ting tar tid og at det ikke
alltid er den som løper raskest som kommer først fram.
Men tilbake til spørsmålet om kritikerens våte drøm. Jeg
tror ikke den strengt tatt dreier seg om høyere honorarer.
Ikke bare det. Til tross for at det er det vi sier når vi snakker
med vår ofte altfor forsiktige felles stemme, og argumenterer
høflig for det overfor redaktører, kulturpolitikere,
forleggere og andre skribentorganisasjoner. De kan være
glade for at vi ikke alltid sier ting rett ut; nemlig at det er
et djevelsk paradoks at aviser som får økonomisk støtte fra
kulturdepartementer og uavhengige organisasjoner allikevel
får lov til å oppføre seg som kyniske kapitalister som driver
rovdrift på unge, engasjerte og ansvarlige mennesker.
Jeg tror ikke heller den dreier seg om den elitistiske gleden
over å felle dommer over vellykka og mislykka kunstverk.